Dommernes bok 11:39

Norsk lingvistic Aug 2025

Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far. Han gjorde med henne etter løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da de to månedene var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter løftet han hadde avlagt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i samsvar med løftet han hadde gjort. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Og da de to månedene var til ende, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter det løftet han hadde avlagt. Og hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han oppfylte det løftet han hadde gitt. Hun hadde aldri vært med en mann. Det ble en årlig skikk i Israel

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter sitt løfte som han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel,

  • Norsk King James

    Og det skjedde ved slutten av to måneder at hun kom tilbake til faren sin, som hadde fått henne tilbake; og hun kjente ingen mann. Og det var en skikk i Israel,

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da to måneder var gått, kom hun tilbake til faren sin, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ingen omgang med mann. Dette ble en skikk i Israel:

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da to måneder var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til sitt løfte. Hun hadde aldri vært sammen med en mann, og det ble en skikk i Israel.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel

  • Norsk KJV Feb 2025

    Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, som holdt sitt løfte slik han hadde avlagt det. Hun kjente ingen mann, og dette ble en sedvane i Israel,

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da de to månedene var over, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært nær en mann. Og det ble en skikk i Israel,

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    After the two months, she returned to her father, and he did to her as he had vowed. And she was a virgin. From this, it became a custom in Israel

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Etter to måneder vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært sammen med en mann. Og slik ble det en skikk i Israel:

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der to Maaneder vare tilende, da kom hun tilbage til sin Fader, og han gjorde med hende efter sit Løfte, som han havde lovet; og hun kjendte ikke Mand, og det blev en Skik i Israel:

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,

  • KJV 1769 norsk

    Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til det løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke vært med noen mann. Og det ble en skikk i Israel,

  • KJV1611 – Modern English

    And it came to pass at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,

  • King James Version 1611 (Original)

    And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,

  • Norsk oversettelse av Webster

    Ved slutten av to måneder kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde gitt; og hun var jomfru. Dette ble en skikk i Israel.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    To måneder senere kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i samsvar med hans løfte som han hadde lovet. Hun hadde ikke kjent en mann. Og det ble en sedvane i Israel,

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og etter to måneder kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne som han hadde sagt i sitt løfte: og hun hadde aldri vært med en mann. Så dette ble en skikk i Israel,

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew not man. And it was a custom in Israel,

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,

  • Coverdale Bible (1535)

    And after two monethes she came agayne vnto hir father. And he dyd vnto her acordinge as he had vowed. And she had neuer bene in daunger of eny man. And it was a custome in Israel,

  • Geneva Bible (1560)

    And after the ende of two moneths, she turned againe vnto her father, who did with her according to his vowe which he had vowed, and she had knowen no man; it was a custome in Israel:

  • Bishops' Bible (1568)

    And after the ende of two monethes, she turned agayne vnto her father, whiche dyd with her according to his vowe whiche he had vowed, & she had knowne no man: And it grewe to a custome in Israel,

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her [according] to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,

  • Webster's Bible (1833)

    It happened at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she was a virgin. It was a custom in Israel,

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and it cometh to pass at the end of two months that she turneth back unto her father, and he doth to her his vow which he hath vowed, and she knew not a man; and it is a statute in Israel:

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew not man. And it was a custom in Israel,

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew not man. And it was a custom in Israel, [

  • Bible in Basic English (1941)

    And at the end of two months she went back to her father, who did with her as he had said in his oath: and she had never been touched by a man. So it became a rule in Israel,

  • World English Bible (2000)

    It happened at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she was a virgin. It was a custom in Israel,

  • NET Bible® (New English Translation)

    After two months she returned to her father, and he did to her as he had vowed. She died a virgin. Her tragic death gave rise to a custom in Israel.

Henviste vers

  • Dom 11:31 : 31 da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.
  • 1 Sam 1:11 : 11 Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud! Om du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og barberkniv skal ikke komme på hans hode.
  • 1 Sam 1:22 : 22 Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.
  • 1 Sam 1:24 : 24 Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en treårig okse, én efa mel og en sekk vin. Hun førte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var ennå liten.
  • 1 Sam 1:28 : 28 Derfor overlater jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han være overlatt til Herren. Og de tilba Herren der.
  • 1 Sam 2:18 : 18 Men Samuel gjorde tjeneste for Herren, en gutt kledd i en efod av lin.
  • Jes 66:3 : 3 Den som slakter en okse, er som en som slår i hjel et menneske; den som ofrer et lam, er som en som knekker en hunds nakke; den som bærer fram grødeoffer, er som en som bærer fram svineblod; den som brenner røkelse, er som en som velsigner en avgud. Også de har valgt sine egne veier, og deres sjel har behag i deres styggedommer.
  • 3 Mos 27:28-29 : 28 Men alt som noen legger under bann for Herren av det han eier – mennesker, dyr eller jord av hans arvejord – kan verken selges eller løses inn. Alt som er lagt under bann, er høyhellig for Herren. 29 Ingen som er lagt under bann blant mennesker, kan løses inn; han må dø.
  • 5 Mos 12:31 : 31 Du skal ikke gjøre slik mot Herren din Gud. For alt det Herren hater, de avskyelige tingene han avskyr, har de gjort for sine guder; ja, til og med sønnene og døtrene sine brenner de i ild for sine guder.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 11:40
    84%

    40År etter år pleide Israels døtre å gå for å minnes Jeftas datter, gileaditten, fire dager i året.

  • Dom 11:34-38
    5 vers
    83%

    34Da Jefta kom hjem til Mispa, til sitt hus, se, da kom hans datter ut for å møte ham med tamburiner og dans; hun var hans eneste barn. Han hadde verken sønn eller datter uten henne.

    35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har knust meg, du har brakt meg i ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

    36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.

    37Så sa hun til sin far: La dette bli gjort for meg: Gi meg to måneder fri, så jeg kan gå og vandre i fjellene og gråte over min jomfrudom, jeg og venninnene mine.

    38Han sa: Gå. Og han sendte henne av sted i to måneder. Hun gikk, hun og venninnene hennes, og gråt over sin jomfrudom i fjellene.

  • Dom 19:1-4
    4 vers
    71%

    1I de dagene var det ingen konge i Israel. En levitt, som bodde som fremmed i utkanten av Efraims fjellland, tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.

    2Men medhustruen hans ble sint på ham og gikk fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.

    3Da brøt mannen hennes opp og dro etter henne for å tale vennlig til henne og føre henne tilbake. Tjeneren hans var med, sammen med et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus. Da jentas far så ham, gikk han ham glad i møte.

    4Svigerfaren, jentas far, holdt ham tilbake, og han ble hos ham i tre dager. De spiste og drakk og overnattet der.

  • 5 Mos 21:13
    71%

    13Hun skal ta av seg fangekledningen, bo i huset ditt og gråte over sin far og sin mor en hel måned. Deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.

  • Dom 11:29-32
    4 vers
    71%

    29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.

    30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,

    31da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.

    32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.

  • 4 Mos 30:3-6
    4 vers
    71%

    3Når en mann gir Herren et løfte eller sverger en ed for å binde seg med en forpliktelse, skal han ikke bryte sitt ord; alt som kommer fra hans munn, skal han gjøre.

    4Dersom en kvinne gir Herren et løfte og binder seg med en forpliktelse i sin fars hus, i sin ungdom:

    5og faren hennes hører om løftet hennes og forpliktelsen hun har lagt på seg, og faren tier overfor henne, da skal alle løftene hennes gjelde, og hver forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.

    6Men dersom faren hennes forbyr henne den dagen han hører det, skal ingen av løftene hennes eller de forpliktelsene hun har lagt på seg, gjelde. Herren skal tilgi henne, for faren forbød henne.

  • Dom 11:1-5
    5 vers
    70%

    1Jefta gileaditten var en tapper kriger. Han var sønn av en prostituert; Gilead ble far til Jefta.

    2Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene til kvinnen ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.

    3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Løse menn samlet seg om Jefta og dro ut sammen med ham.

    4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.

    5Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste av sted for å hente Jefta fra landet Tob.

  • Dom 11:10-11
    2 vers
    69%

    10Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.

    11Jefta gikk med Gileads eldste, og folket satte ham over seg til hode og til anfører. Jefta la frem alle sine ord for Herren i Mispa.

  • Dom 21:12
    69%

    12De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge kvinner, jomfruer, som ikke hadde ligget med noen mann. Dem førte de til leiren i Sjilo, som ligger i Kanaans land.

  • 1 Sam 1:11
    69%

    11Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud! Om du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og barberkniv skal ikke komme på hans hode.

  • Dom 12:7
    69%

    7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble gravlagt i en av Gileads byer.

  • 5 Mos 22:19-21
    3 vers
    69%

    19De skal bøtelegge ham med hundre sekel sølv og gi det til faren til den unge kvinnen, fordi han har satt ut et dårlig rykte om en jomfru i Israel. Hun skal være hans kone, og han kan ikke skille seg fra henne så lenge han lever.

    20Men hvis det er sant, dette ordet, og det ikke ble funnet jomfrudom hos den unge kvinnen,

    21da skal de føre den unge kvinnen ut til inngangen til farens hus. Mennene i byen skal steine henne til døde, fordi hun har gjort noe skammelig i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du rydde det onde bort fra deg.

  • 5 Mos 22:14-15
    2 vers
    68%

    14og han kommer med beskyldninger mot henne og setter ut et dårlig rykte om henne og sier: «Denne kvinnen tok jeg til ekte; jeg var hos henne, men jeg fant ikke tegn på jomfrudom hos henne,»

    15da skal faren til den unge kvinnen og moren hennes ta jomfrutegnene til den unge kvinnen og bære dem fram for byens eldste i porten.

  • Dom 11:15
    68%

    15og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.

  • 1 Mos 38:19
    68%

    19Så reiste hun seg og gikk bort; hun tok av sløret sitt og tok på enkeklærne sine.

  • 2 Mos 21:9
    68%

    9Hvis han bestemmer henne for sin sønn, skal han behandle henne etter retten som gjelder for døtre.

  • 4 Mos 30:16
    68%

    16Men dersom han opphever dem etter at han har hørt det, skal han bære hennes skyld.

  • 2 Sam 13:12
    68%

    12Hun sa til ham: Nei, bror, gjør meg ikke vold! Slikt blir ikke gjort i Israel. Gjør ikke denne skammelige ugjerningen.

  • 3 Mos 12:4
    67%

    4Deretter skal hun være i sitt renselsesblod i trettitre dager. Hun må ikke røre noe hellig og ikke gå til helligdommen før dagene for hennes renselse er til ende.

  • 5 Mos 22:27
    67%

    27For han fant henne ute på marken; den forlovede unge kvinnen ropte, men det var ingen som kunne hjelpe henne.

  • Dom 15:1-2
    2 vers
    67%

    1En tid senere, i hvetekornhøsten, kom Samson for å besøke sin kone. Han hadde med seg et kje og sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men faren hennes lot ham ikke komme inn.

    2Da sa faren hennes: Jeg tenkte at du helt sikkert hatet henne, derfor ga jeg henne til forloveren din. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? La henne være din i stedet!

  • 5 Mos 22:17
    67%

    17«Nå har han satt fram beskyldninger og sagt: ‘Jeg fant ikke jomfrudom hos din datter.’ Men her er jomfrutegnene til min datter.» Og de skal brede kledet ut for byens eldste.

  • Dom 21:1
    67%

    1Israels menn sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.

  • 1 Sam 1:22
    66%

    22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.

  • 2 Kong 8:3
    66%

    3Da de sju årene var gått, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å klage for kongen over huset og marken sin.

  • 5 Mos 22:23
    66%

    23Dersom en ung kvinne, en jomfru, er forlovet med en mann, og en mann finner henne i byen og ligger med henne,

  • 1 Mos 38:16
    66%

    16Han vendte seg til henne ved veien og sa: Kom, jeg ber deg, la meg gå inn til deg! – for han visste ikke at det var svigerdatteren hans. Hun sa: Hva vil du gi meg for at du går inn til meg?

  • Dom 19:9
    66%

    9Da mannen, med medhustruen og tjeneren, reiste seg for å gå, sa svigerfaren, jentas far, til ham: Se, dagen heller mot kveld; bli her i natt! Se, dagen går mot slutten; bli her, så kan du være ved godt mot. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra videre, og du kan gå hjem til ditt bosted.