Dommernes bok 11:5

Norsk lingvistic Aug 2025

Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste av sted for å hente Jefta fra landet Tob.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 10:9 : 9 Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.
  • Dom 10:17-18 : 17 Ammonittene ble kalt sammen og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa. 18 Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder for alle som bor i Gilead.
  • 1 Sam 10:27 : 27 Men noen lovløse menn sa: Hvordan skulle denne kunne redde oss? De foraktet ham og brakte ham ikke noen gave. Men han holdt seg taus.
  • 1 Sam 11:6-7 : 6 Da kom Guds ånd over Saul da han hørte disse ordene, og vreden hans flammet kraftig opp. 7 Han tok et par okser, stykket dem opp og sendte stykkene over hele Israels område med sendebud som sa: «Den som ikke drar ut etter Saul og Samuel, slik skal det gjøres med buskapen hans!» Da falt Herrens redsel over folket, og de dro ut som én mann.
  • 1 Sam 11:12 : 12 Da sa folket til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? Gi oss de mennene, så skal vi drepe dem.»
  • Sal 118:22-23 : 22 Steinen som byggerne vraket, er blitt hjørnestein. 23 Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne.
  • Apg 7:35-39 : 35 Denne Moses, han som de avviste da de sa: Hvem har satt deg til leder og dommer? — ham sendte Gud som både leder og befrier ved engelens hånd, han som viste seg for ham i busken. 36 Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år. 37 Dette er den Moses som sa til Israels barn: En profet som meg skal Herren deres Gud reise opp for dere blant deres brødre; ham skal dere høre på. 38 Dette er han som var i forsamlingen i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet og sammen med våre fedre. Han mottok levende ord for å gi dem til oss. 39 Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
  • 1 Kor 1:27-29 : 27 Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme; og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme; 28 og det som står lavt i verden og det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, 29 for at intet menneske skal kunne rose seg for Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    1Jefta gileaditten var en tapper kriger. Han var sønn av en prostituert; Gilead ble far til Jefta.

    2Gileads kone fødte ham sønner. Da sønnene til kvinnen ble voksne, drev de Jefta bort og sa til ham: Du skal ikke få arve i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.

    3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Løse menn samlet seg om Jefta og dro ut sammen med ham.

    4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.

  • 84%

    6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så vil vi kjempe mot ammonittene.

    7Men Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?

    8Gileads eldste sa til Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Gå med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og være vårt hode over alle som bor i Gilead.

    9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da blir jeg deres hode.

    10Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.

    11Jefta gikk med Gileads eldste, og folket satte ham over seg til hode og til anfører. Jefta la frem alle sine ord for Herren i Mispa.

    12Deretter sendte Jefta sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, siden du er kommet mot meg for å kjempe i mitt land?

    13Ammonittenes konge sa til Jeftas sendebud: Da Israel kom opp fra Egypt, tok de mitt land fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.

    14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge

    15og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.

  • 81%

    27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.

    28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.

    29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.

    30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,

    31da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.

    32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.

  • 79%

    1Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg.

    2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Jeg ropte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.

    3Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?

    4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere Gileaditter er Efraims flyktninger – Gilead ligger mellom Efraim og Manasse!

    5Gilead tok vadestedene ved Jordan mot Efraim. Når en av Efraims flyktninger sa: La meg få gå over!, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimit? Svarte han: Nei,

  • 77%

    17Ammonittene ble kalt sammen og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

    18Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder for alle som bor i Gilead.

  • 9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.

  • 1Nahasj, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: Slutt en avtale med oss, så skal vi tjene deg.

  • 14Da samlet Benjamins sønner seg fra byene til Gibea for å dra ut i krig mot Israels sønner.

  • 7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble gravlagt i en av Gileads byer.

  • 1Da Jabin, kongen i Hasor, hørte dette, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, og til kongen i Simron og til kongen i Aksjaf.

  • 12Da israelittene hørte det, samlet hele Israels menighet seg i Sjilo for å dra opp mot dem til krig.

  • 3Hver gang Israel hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folkene fra Østen og rykket fram mot dem.

  • 1Etter dette kom moabittene, ammonittene og noen av meunittene for å føre krig mot Josjafat.

  • 33Hele Midjan og Amalek og folkene fra Østen samlet seg; de krysset over og slo leir i Jisre’eldalen.

  • 3Da sa de eldste i Jabesj til ham: Gi oss sju dagers frist, så skal vi sende sendebud over hele Israels område. Finnes det ingen som berger oss, kommer vi ut til deg.

  • 40År etter år pleide Israels døtre å gå for å minnes Jeftas datter, gileaditten, fire dager i året.

  • 15De kom til Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme i Gileads land og talte med dem. De sa:

  • 70%

    4Kom opp til meg og hjelp meg! La oss slå Gibeon, for det har sluttet fred med Josva og med israelittene.

    5Da samlet de seg og dro opp, de fem amorittkongene: kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakisj og kongen i Eglon, de og alle leirene deres. De slo leir ved Gibeon og kjempet mot byen.

  • 6Da ammonittene skjønte at de hadde gjort seg motbydelige for David, sendte de folk og leide arameerne fra Bet-Rehob og fra Soba, tjue tusen fotsoldater, dessuten kongen i Maaka med tusen mann og mennene i Tob, tolv tusen mann.

  • 1Etter at Josva var død, spurte israelittene Herren: Hvem skal først dra opp for oss mot kanaanittene for å føre krig mot dem?

  • 5Og Saul kom nettopp inn fra marken etter buskapen. «Hva er i veien med folket siden de gråter?» spurte Saul. Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.

  • 15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake til Jerusalem.

  • 8Ammonittene rykket ut og stilte seg i slagorden ved porten, mens arameerne fra Soba og Rehob og mennene i Tob og i Maaka stod for seg ute på marken.

  • 7Da filisterne fikk høre at israelittene hadde samlet seg i Mispa, dro filisterfyrstene opp mot Israel. Da israelittene hørte det, ble de redde for filisterne.