Josva 9:19

Norsk lingvistic Aug 2025

Da sa alle lederne til hele menigheten: Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 9:20 : 20 Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så det ikke kommer vrede over oss for eden vi har sverget dem.
  • Fork 8:2 : 2 Jeg sier: Hold kongens ord, for Guds eds skyld.
  • Fork 9:2 : 2 Alt møter alle på samme måte: én og samme skjebne for den rettferdige og den urettferdige, for den gode og den rene og den urene, for den som ofrer og den som ikke ofrer. Som den gode, slik synderen; den som sverger, som den som skyr eden.
  • Jer 4:2 : 2 og sverger: 'Så sant Herren lever', i sannhet, i rett og i rettferd, da skal folkeslagene velsigne seg ved ham og prise seg lykkelige i ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18Men israelittene slo dem ikke, for menighetens ledere hadde sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Da knurret hele menigheten mot lederne.

  • 85%

    20Dette vil vi gjøre med dem: Vi lar dem leve, så det ikke kommer vrede over oss for eden vi har sverget dem.

    21Og lederne sa til dem: La dem leve! Så ble de vedhoggere og vannbærere for hele menigheten, slik som lederne hadde sagt til dem.

    22Josva kalte dem til seg og sa til dem: Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: «Vi er svært langt borte fra dere», når dere bor midt iblant oss?

  • 15Og Josva sluttet fred med dem og inngikk en pakt med dem om å la dem leve, og menighetens ledere sverget dem en ed.

  • 12De sa: «Vi vil gi det tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi vil gjøre som du sier.» Da kalte jeg prestene og lot dem sverge på at de skulle gjøre dette.

  • 14De sverget Herren troskap med høy røst, under jubelrop, til lyden av trompeter og horn.

  • 11Da sa våre eldste og alle som bor i vårt land til oss: Ta med dere niste til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Gjør nå en pakt med oss.

  • 17Mennene sa til henne: «Vi blir fri for den eden som du har latt oss sverge,

  • 7Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? Vi har jo sverget ved Herren ikke å gi dem noen av våre døtre til koner.

  • 18Men vi kan ikke gi dem kvinner av døtrene våre, for Israels sønner har sverget: Forbannet er den som gir en kvinne til Benjamin.

  • 71%

    29Og resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne og alle som hadde skilt seg fra folkene i landene for å holde Guds lov, sammen med konene sine, sønnene sine og døtrene sine – alle som kunne forstå.

    30Vi sluttet oss til våre brødre, våre stormenn, og bandt oss med ed og forbannelse til å vandre etter Guds lov, den som ble gitt ved Moses, Guds tjener, og til å holde og gjøre alle budene fra Herren, vår Herre, hans dommer og forskrifter.

  • 11Hele Israel har overtrådt din lov og veket av for ikke å høre på din røst. Derfor ble forbannelsen og eden, som er skrevet i Moses, Guds tjeners lov, utøst over oss, for vi har syndet mot ham.

  • 1Israels menn sverget i Mispa og sa: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som kone.

  • 5Israels sønner sa: Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp i forsamlingen for Herren? For den store eden var: Den som ikke kom opp til Herren i Mispa, skal straffes med døden.

  • 20Men røper du vårt ærend, da er vi løst fra den eden du har latt oss sverge.»

  • 5Esra reiste seg og fikk lederne for prestene, levittene og hele Israel til å sverge at de skulle gjøre etter dette. Så avla de ed.

  • 12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg meg at dere ikke selv vil overfalle meg.

  • 70%

    28De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sa vi: La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg; la oss slutte en pakt med deg.

    29Lov at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi heller ikke har rørt deg, men bare gjort deg godt og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.

  • 9Sier de til oss: Stå stille til vi kommer bort til dere!, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.

  • 1Da dette var fullført, kom lederne til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg ut fra folkene i landene med deres avskyelige skikker – kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.

  • 10Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.

  • 69%

    14skal vi da igjen bryte dine bud og gifte oss med folkene som begår disse avskyelige handlingene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke finnes noen rest og ingen som slipper unna?

    15Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi står igjen som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for på grunn av dette kan ingen stå fram for deg.

  • Jos 9:6-7
    2 vers
    69%

    6De kom til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: Vi er kommet fra et fjernt land. Gjør nå en pakt med oss.

    7Men israelittene sa til hivittene: Kanskje dere bor midt iblant oss. Hvordan kan vi da gjøre pakt med dere?

  • 2Moses talte til overhodene for Israels stammer og sa: Dette er det Herren har befalt.

  • 12Da svarte hele forsamlingen med høy røst: Ja, slik du har sagt, skal vi gjøre.

  • 24Nei, det var av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?

  • 14Mennene sa til henne: «Vårt liv for deres, til døden! Bare dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»

  • 9Dere står i dag, alle sammen, for Herren deres Gud – lederne deres, stammene deres, de eldste og tilsynsmennene deres, hver mann i Israel.

  • 14men både med den som står her hos oss i dag, for Herrens, vår Guds, ansikt, og med den som ikke er her hos oss i dag.

  • 13De sa til dem: Dere må ikke føre fangene hit. Det vil bare gjøre vår skyld mot Herren større; dere vil legge til våre synder og vår skyld, for vår skyld er allerede stor, og brennende vrede er over Israel.

  • 12for å gjøre deg til sitt folk i dag, og han vil være din Gud, slik han har talt til deg og slik han sverget dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

  • 10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg fra oss.

  • 34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:

  • 25Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, jeg slo noen av mennene og rev dem i håret. Jeg tok dem i ed ved Gud: Dere skal ikke gi døtrene deres til sønnene deres, og dere skal ikke ta deres døtre til sønnene deres eller for dere selv.

  • 7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.

  • 24De svarte Josva: Det ble med sikkerhet fortalt dine tjenere hva Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses: at han ville gi dere hele landet og utrydde alle som bor i landet for dere. Da ble vi svært redde for våre liv på grunn av dere, og derfor gjorde vi dette.

  • 7Vi har gjort svært ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du påla din tjener Moses.

  • 14De gikk til øversteprestene og de eldste og sa: «Med en forbannelse har vi forpliktet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.»

  • 29Det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og i dag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter til brennoffer, grødeoffer og slaktoffer, ved siden av Herren vår Guds alter, som står foran hans bolig.

  • 16Da svarte folket: Langt ifra at vi skulle forlate Herren og tjene andre guder!

  • 23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.