Eller når noen sverger tankeløst med leppene til å gjøre ondt eller å gjøre godt, hva det så er et menneske kan uttale tankeløst med en ed, og det er skjult for ham – men når han blir klar over det, er han skyldig i ett av disse tilfellene.
Eller hvis noen sverger, uttaler med leppene at han vil gjøre noe ondt eller noe godt – hva det enn er en mann sverger å gjøre med en ed – og det er skjult for ham, så er han, når han blir klar over det, skyldig i en av disse.
Eller når noen sverger tankeløst med leppene, på å gjøre ondt eller å gjøre godt – hva det enn er som et menneske kan uttale tankeløst med en ed – og det er skjult for ham: Når han innser det, er han skyldig i en av disse.
Eller om noen sverger ubetenkt med sine lepper, enten til å gjøre ondt eller godt, hva det nå måtte være som et menneske ubetenkt sverger med ed, og det er skjult for ham, når han får vite om det, da er han skyldig i én av disse ting.
Eller hvis noen sverger ubevisst med leppene sine om å gjøre noe ondt eller godt, uansett hva han ubevisst sverger om, og han ikke er klar over det, men får vite det, så blir han skyldig, og skal bekjenne sin synd for en av disse tingene.
Eller hvis en person sverger, og sier med sine lepper å gjøre ondt eller godt, uansett hva en mann kan uttrykke i en ed, og det er skjult for ham; når han blir oppmerksom på det, skal han være skyldig i en av disse.
Eller hvis noen sverger, gjør en ed om å gjøre noe ondt eller godt, hva det enn måtte være som en mann uttaler med ed, og det er skjult for ham; når han får vite om det, da skal han være skyldig.
Eller når noen sverger tankeløst med leppene sine om å gjøre godt eller ondt - hva som helst mennesker kan sverge om uten å tenke seg om - og det er skjult for dem, men de skjønner det senere, da har de syndet.
Eller når noen sverger og uttaler i sine lepper om å gjøre ondt eller å gjøre godt, hva enn det måtte være at en mann uttaler i en ed, men det er skjult for ham, og han blir klar over det, han har skyld i en av disse.
Eller hvis en person sverger, og uttaler med sine lepper å gjøre ondt eller godt, uansett hva det er han har sverget om, og det er skjult for ham; når han blir klar over det, skal han være skyldig angående dette.
Eller hvis en sjel sverger, uttaler med leppene at han skal gjøre ondt eller godt, hva enn en mann sverger om med en ed, og dette er skjult for ham; når han blir kjent med det, skal han være skyldig i en av disse.
Eller hvis en person sverger, og uttaler med sine lepper å gjøre ondt eller godt, uansett hva det er han har sverget om, og det er skjult for ham; når han blir klar over det, skal han være skyldig angående dette.
Eller hvis noen sverger ved uforsiktig å uttale med leppene det som er ondt eller godt, uansett hva en mann lettvint sier med en ed, og han blir det ikke var, når han blir klar over det, vil han være skyldig i noen av disse.
Or if someone makes a rash oath to do something evil or good, whatever they may rashly utter with an oath, and it is hidden from them, but they later realize it, they are guilty in one of these cases.
Eller hvis en sjel sverger uforsiktig med leppene, enten til det onde eller til det gode, uansett hva et menneske kan sverge uforsiktig om, og det er skjult for ham, blir han skyldig i en av disse tingene.
Eller naar en Person sværger og taler ubetænksomt med (sine) Læber om at gjøre ilde eller at gjøre vel, efter alt det, som et Menneske kan tale ubetænksomt med Ed, og det er skjult for ham, og han faaer det (siden) at vide, da er han bleven skyldig imod eet af disse.
Or if a soul swear, pronouncing with his lips to do evil, or to do good, whatsoever it be that a man shall pronounce with an oath, and it be hid from him; when he knoweth of it, then he shall be guilty in one of these.
Eller hvis noen sverger, og med leppene lover å gjøre noe ondt eller godt, hva det enn måtte være som en mann sverger å gjøre, og det er skjult for ham; når han blir klar over det, da er han skyldig i en av disse.
Or if a person swears, speaking falsely with his lips to do evil or to do good, whatever it is that a person may pronounce with an oath, and it is hidden from him; when he becomes aware of it, then he shall be guilty in any of these matters.
Or if a soul swear, pronouncing with his lips to do evil, or to do good, whatsoever it be that a man shall pronounce with an oath, and it be hid from him; when he knoweth of it, then he shall be guilty in one of these.
"Eller om noen sverger tankeløst med leppene for å gjøre ondt eller godt, hva enn det måtte være et menneske ubetenksomt lover med en ed, og det er skjult for ham; når han blir klar over det, da er han skyldig i en av disse.
Eller når en person sverger og taler urettferdig med leppene, enten for å gjøre ondt eller godt, hva slags løfte mennesket enn gir urettferdig, og det har vært skjult for ham; når han så finner det ut, er han skyldig i en av disse.
Eller hvis noen sverger ubetenksomt med leppene sine til å gjøre ondt eller godt, hva det enn måtte være han sverger ubetenksomt på, og det er skjult for ham; når han får vite om det, da er han skyldig i en av disse.
Eller hvis noen uoverveid avlegger en ed, enten for å gjøre ondt eller godt, hva han enn sier uten å tenke, med en ed, uten å vite hva han gjør; når det blir klart for ham, vil han være ansvarlig for dette.
Ether when a soule sweareth: so that he pronounceth with his lippes to do euell or to do good (what soeuer it be that a man pronounceth with an othe) and the thinge be out of his mynde and afterwarde cometh to the knowlege of it, than he hath offended in one of these.
Or whan a soule sweareth, so yt he pronounceth wt his mouth to do euell or good (what so euer it be that a man pronounceth wt an ooth) & was not awarre of it, & afterwarde cometh to the knowlege therof, he hath offended in one of these.
Either if any sweare and pronounce with his lippes to do euill, or to doe good (whatsoeuer it bee that a man shall pronounce with an othe) and it be hid from him, and after knoweth that he hath offended in one of these poyntes,
Either if a soule sweare, and pronounceth with his lippes to do euill or to do good, whatsoeuer it be that a man shall pronounce with an othe, and the thyng be hyd from hym, and commeth to the knowledge of it, and hath offended in one of these:
Or if a soul swear, pronouncing with [his] lips to do evil, or to do good, whatsoever [it be] that a man shall pronounce with an oath, and it be hid from him; when he knoweth [of it], then he shall be guilty in one of these.
"'Or if anyone swears rashly with his lips to do evil, or to do good, whatever it is that a man might utter rashly with an oath, and it is hidden from him; when he knows of it, then he shall be guilty of one of these.
`Or when a person sweareth, speaking wrongfully with the lips to do evil, or to do good, even anything which man speaketh wrongfully with an oath, and it hath been hid from him; -- when he hath known then he hath been guilty of one of these;
Or if any one swear rashly with his lips to do evil, or to do good, whatsoever it be that a man shall utter rashly with an oath, and it be hid from him; when he knoweth of it, then he shall be guilty in one of these `things'.
Or if any one swear rashly with his lips to do evil, or to do good, whatsoever it be that a man shall utter rashly with an oath, and it be hid from him; when he knoweth of it, then he shall be guilty in one of these [things] .
Or if anyone, without thought, takes an oath to do evil or to do good, whatever he says without thought, with an oath, having no knowledge of what he is doing; when it becomes clear to him, he will be responsible for any of these things.
"'Or if anyone swears rashly with his lips to do evil, or to do good, whatever it is that a man might utter rashly with an oath, and it is hidden from him; when he knows of it, then he shall be guilty of one of these.
or when a person swears an oath, speaking thoughtlessly with his lips, whether to do evil or to do good, with regard to anything which the individual might speak thoughtlessly in an oath, even if he did not realize it, but he himself has later come to know it and is guilty with regard to one of these oaths–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Når noen synder og hører en ed bli påkalt, og han er vitne – enten han har sett noe eller vet om det – men ikke melder fra, skal han bære sin skyld.
2Eller hvis noen rører ved noe urent, enten ved kadaveret av et urent villdyr eller ved kadaveret av et urent husdyr eller ved kadaveret av et urent krypdyr, og det er skjult for ham, da er han uren og skyldig.
3Eller når noen rører ved menneskelig urenhet, hvilken som helst urenhet som gjør ham uren, og det er skjult for ham – men når han blir klar over det, er han skyldig.
5Når han blir skyldig i ett av disse, skal han bekjenne det han har syndet i.
16Det han har forbrutt mot det hellige, skal han erstatte, og han skal legge en femtedel til og gi det til presten. Presten skal gjøre soning for ham med væren som skyldoffer, og han får tilgivelse.
17Hvis noen synder ved å gjøre noe av alt det Herren har forbudt å gjøre, uten å vite det, er han skyldig og skal bære sin skyld.
18Han skal komme med en vær uten lyte fra småfeet, etter din verdivurdering, som skyldoffer til presten. Presten skal gjøre soning for ham for det han gjorde i uforstand, uten å vite det, og han får tilgivelse.
19Dette er et skyldoffer; han er sannelig skyldig overfor Herren.
2Gi Aron og sønnene hans denne befalingen: Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal ligge på alterets ildsted hele natten til morgenen, og alterilden skal holdes brennende på det.
3Presten skal kle seg i sin linkjortel og ha linbukser på kroppen. Så skal han ta bort asken som ilden har fortært av brennofferet på alteret, og legge den ved siden av alteret.
4Deretter skal han ta av seg klærne og ta på andre klær og bære asken ut av leiren til et rent sted.
5Ilden på alteret skal holdes brennende og må ikke slokne. Morgen etter morgen skal presten legge ved på den, ordne brennofferet på den og la fettdelene av fredsoffrene gå opp i røyk på den.
2Moses talte til overhodene for Israels stammer og sa: Dette er det Herren har befalt.
6Si til israelittene: Når en mann eller en kvinne gjør noen av de syndene som mennesker gjør, ved å være troløse mot Herren, og denne personen blir skyldig,
7da skal de bekjenne den synden de har gjort. Den skyldige skal betale tilbake erstatningen i fullt beløp og legge til en femtedel; han skal gi det til den han har gjort urett mot.
31Når en mann synder mot sin neste, og det blir lagt på ham en ed for å la ham sverge, og han kommer og sverger ved ditt alter i dette huset,
22Dersom en mann synder mot sin neste, og det legges en ed på ham for å få ham til å sverge, og han kommer og sverger foran ditt alter i dette huset,
12Men fremfor alt, mine søsken: Sverg ikke, verken ved himmelen eller ved jorden eller ved noen annen ed. La deres ja være ja, og deres nei være nei, så dere ikke faller under dom.
2Tal til israelittene og si: Når noen synder uforvarende mot noen av Herrens bud som ikke skal gjøres, og gjør en av dem:
27Om en av folket i landet synder uforvarende ved å gjøre en av Herrens bud som ikke skal gjøres, og blir skyldig,
28eller den synden han har gjort, blir gjort kjent for ham, skal han komme med sitt offer: en geit, en hunn uten feil, for den synden han har gjort.
33Igjen har dere hørt det er sagt til forfedrene: Du skal ikke sverge falskt, men du skal holde Herren dine eder.
4Det er bedre at du ikke lover enn at du lover og ikke innfrir.
5La ikke munnen føre deg ut i synd, og si ikke til sendebudet: «Det var en feil.» Hvorfor skal Gud bli vred over dine ord og ødelegge det dine hender har gjort?
6For mange drømmer og mye tomprat er tomhet; men frykt Gud.
13Dersom hele Israels menighet synder uforvarende, og saken er skjult for forsamlingens øyne, og de gjør en av Herrens bud som ikke skal gjøres og blir skyldige,
22Når en leder synder og uforvarende gjør en av Herrens, sin Guds, bud som ikke skal gjøres, og blir skyldig,
17Den som vet hva som er godt å gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd.
4Den som ser med forakt på den forkastelige, men ærer dem som frykter Herren; den som sverger til egen skade og ikke bryter sitt ord.
5Når en mann er rettferdig og gjør rett og rettferd,
15Til israelittene skal du si: Hver og en som forbanner sin Gud, skal bære sin skyld.
3Han sa til meg: Dette er forbannelsen som går ut over hele landet. For hver den som stjeler, skal ryddes bort her, slik det står på den ene siden; og hver den som sverger falskt, skal ryddes bort der, slik det står på den andre.
19Om noen volder skade på sin neste, skal det gjøres mot ham som han gjorde.
18Og: Den som sverger ved alteret, det betyr ingenting; men den som sverger ved gaven som ligger på det, han er forpliktet.
11Men blir det med sikkerhet stjålet fra ham, skal han betale til eieren.
2Det blir bannet og løyet, myrdet og stjålet og drevet hor; de bryter alle grenser, blod følger blod.
25Det blir en snare for et menneske når det i hast sier "hellig!", og først etterpå gransker sine løfter.
37La deres tale være: Ja, ja; nei, nei. Alt som er mer enn dette, er av det onde.
13Hvem er den som vil leve og gjerne se gode dager?
18Han foraktet eden og brøt pakten. Se, han ga sitt håndslag – alt dette gjorde han – men han skal ikke slippe unna.
14For Gud skal føre hver gjerning fram for dom, også alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.
6Men dersom faren hennes forbyr henne den dagen han hører det, skal ingen av løftene hennes eller de forpliktelsene hun har lagt på seg, gjelde. Herren skal tilgi henne, for faren forbød henne.
26Når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferd og gjør urett og dør på grunn av dem, da dør han for den urett han har gjort.
24Den som deler med en tyv, hater sitt eget liv; han hører på en ed, men melder ikke fra.
11Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke la den være ustraffet som misbruker hans navn.
23Men lar du være å love, blir det ikke synd for deg.
20Og når en rettferdig vender seg fra sin rettferd og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, skal han dø. Fordi du ikke advarte ham, skal han dø for sin synd, og de rettferdige gjerningene han har gjort, skal ikke bli husket. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
20Men røper du vårt ærend, da er vi løst fra den eden du har latt oss sverge.»
8og mannen hennes hører det den dagen han hører det og tier overfor henne, da skal løftene hennes gjelde, og enhver forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
10For den som vil elske livet og se gode dager, må holde tungen borte fra det onde og leppene fra å tale svik,