Når noen synder og hører en ed bli påkalt, og han er vitne – enten han har sett noe eller vet om det – men ikke melder fra, skal han bære sin skyld.

Når noen synder og hører en edspåkallelse, og han er vitne – enten han har sett noe eller vet om det – men ikke sier fra, skal han bære sin skyld.

Eller hvis noen rører ved noe urent, enten ved kadaveret av et urent villdyr eller ved kadaveret av et urent husdyr eller ved kadaveret av et urent krypdyr, og det er skjult for ham, da er han uren og skyldig.

Eller når noen rører ved noe urent – enten ved kadaveret av et urent villdyr, et urent husdyr eller et urent krypdyr – og det er skjult for ham, da er han uren og skyldig.

Eller når noen rører ved menneskelig urenhet, hvilken som helst urenhet som gjør ham uren, og det er skjult for ham – men når han blir klar over det, er han skyldig.

Eller når han rører ved menneskelig urenhet, hva slags urenhet det enn er som gjør en uren, og det er skjult for ham, men han blir klar over det, da er han skyldig.

Eller når noen sverger tankeløst med leppene til å gjøre ondt eller å gjøre godt, hva det så er et menneske kan uttale tankeløst med en ed, og det er skjult for ham – men når han blir klar over det, er han skyldig i ett av disse tilfellene.

Eller når noen sverger tankeløst med leppene, på å gjøre ondt eller å gjøre godt – hva det enn er som et menneske kan uttale tankeløst med en ed – og det er skjult for ham: Når han innser det, er han skyldig i en av disse.

Når han blir skyldig i ett av disse, skal han bekjenne det han har syndet i.

Når han er skyldig i en av disse, skal han bekjenne det han har syndet i.

Han skal komme til Herren med sitt skyldoffer for den synden han har gjort: et hunndyr av småfeet, en søye eller en geit, som syndoffer. Presten skal gjøre soning for ham for hans synd.

Han skal komme til Herren med det han skylder for synden han har gjort: en hunn av småfeet, en søye eller en geit, som syndoffer. Presten skal gjøre soning for ham for synden hans.

Men hvis han ikke har råd til et lam, skal han som skyldoffer for den synden han har gjort, komme til Herren med to turtelduer eller to dueunger: én som syndoffer og én som brennoffer.

Men hvis han ikke har råd til et småfe, skal han bære fram for Herren, for det han har syndet, to turtelduer eller to dueunger, den ene som syndoffer og den andre som brennoffer.

Han skal bringe dem til presten, og presten skal først ofre den som er syndoffer. Han skal knekke hodet av ved nakken uten å skille det fra.

Han skal bringe dem til presten, og presten skal først ofre den som er syndoffer. Han skal knipe hodet av den ved nakken uten å skille det fra kroppen.

Han skal stenke noe av syndofferets blod på alterets vegg, og det som er igjen av blodet, skal presses ut ved foten av alteret. Det er et syndoffer.

Han skal stenke noe av blodet fra syndofferet på alterets vegg. Det som er igjen av blodet, skal tømmes ut ved foten av alteret. Det er et syndoffer.

Den andre skal han gjøre til brennoffer etter forskriften. Slik skal presten gjøre soning for ham for den synd han har gjort, og han får tilgivelse.

Den andre skal han gjøre til brennoffer etter forskriften. Slik skal presten gjøre soning for ham for synden han har gjort, og det skal bli ham tilgitt.

Men hvis han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, skal han som offer for den synden han har gjort, komme med en tiendedels efa fint mel som syndoffer. Han skal ikke helle olje på det og ikke legge røkelse på det, for det er et syndoffer.

Men hvis han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, skal han bære fram som offer for sin synd en tiendedel efa fint mel. Han skal ikke helle olje på det og ikke legge røkelse på det, for det er et syndoffer.

Han skal bære det fram til presten, og presten skal ta en håndfull av det, fullt mål, som minnegave, og brenne det på alteret, på Herrens ildofre. Det er et syndoffer.

Han skal bringe det til presten, og presten skal ta en håndfull av det, minnehåndfullen, og brenne det på alteret, på Herrens ildoffer. Det er et syndoffer.

Slik skal presten gjøre soning for ham for den synd han har gjort i ett av disse tilfellene, og han får tilgivelse. Det som er igjen, skal tilhøre presten, som ved grødeofferet.

Slik skal presten gjøre soning for ham for synden han har begått i en av disse, og det skal bli ham tilgitt. Resten skal være prestens, som ved grødeofferet.

Herren talte til Moses og sa:

Herren talte til Moses:

Når noen begår troløshet og synder uforvarende mot det som er helliget Herren, skal han komme til Herren med sitt skyldoffer: en vær uten lyte fra småfeet, etter din verdivurdering i sølv, i sjikeler etter helligdommens vekt – som skyldoffer.

Når noen begår troløshet og synder uforvarende med hensyn til Herrens hellige ting, skal han komme til Herren med skyldoffer: en vær uten lyte fra småfeet, etter din vurdering i sølv, etter helligdommens sjekel, som skyldoffer.

Det han har forbrutt mot det hellige, skal han erstatte, og han skal legge en femtedel til og gi det til presten. Presten skal gjøre soning for ham med væren som skyldoffer, og han får tilgivelse.

Han skal gjøre opp for det han har syndet mot det hellige og legge til en femtedel. Det skal han gi til presten. Så skal presten gjøre soning for ham med skyldofferværen, og det skal bli ham tilgitt.

Hvis noen synder ved å gjøre noe av alt det Herren har forbudt å gjøre, uten å vite det, er han skyldig og skal bære sin skyld.

Dersom noen synder ved å gjøre noe av det Herren har forbudt, og han ikke visste det, er han likevel skyldig og skal bære sin skyld.

Han skal komme med en vær uten lyte fra småfeet, etter din verdivurdering, som skyldoffer til presten. Presten skal gjøre soning for ham for det han gjorde i uforstand, uten å vite det, og han får tilgivelse.

Han skal komme til presten med en vær uten lyte fra småfeet, etter din vurdering, som skyldoffer. Presten skal gjøre soning for ham for feilen han gjorde uforvarende, uten å vite det, og det skal bli ham tilgitt.

Dette er et skyldoffer; han er sannelig skyldig overfor Herren.

Det er et skyldoffer; han har sannelig pådratt seg skyld for Herren.

Herren talte til Moses og sa:

Herren talte til Moses:

Når noen synder og handler troløst mot Herren ved å føre sin neste bak lyset om betrodd gods eller om en sikkerhet som er lagt i hans hånd, eller ved ran, eller ved å ha presset sin neste,

Når noen synder og handler troløst mot Herren ved å bedra sin neste i forbindelse med betrodd gods eller i en avtalt sikkerhet, eller ved ran, eller ved å presse sin neste,

eller han finner hittegods og lyver om det, og sverger falskt – i enhver sak som et menneske gjør og synder ved –

eller han finner noe som er blitt borte, men lyver om det, og sverger falskt om noe av alt det et menneske kan gjøre og dermed synde,

så skal det, når han har syndet og er blitt skyldig, skje at han skal levere tilbake det han har stjålet, eller det han har tilranet seg, eller det som ble betrodd ham, eller det hittegodset han fant,

så skal det skje: når han har syndet og er skyldig, skal han levere tilbake det han stjal, det han presset til seg, det som ble betrodd ham, eller det tapte han fant,

eller hva det nå enn er som han har sverget falskt om. Han skal erstatte det i sin fulle verdi og legge en femtedel til; han skal gi det til den det tilhører, den dagen han erkjenner skyld.

eller alt det han har sverget falskt om. Han skal betale det fullt ut og legge til en femtedel. Det skal han gi til den det tilhører, den dagen han erkjenner sin skyld.

Deretter skal han komme til Herren med sitt skyldoffer: en vær uten lyte fra småfeet, etter din verdivurdering, som skyldoffer til presten.

Deretter skal han komme til Herren med sitt skyldoffer: en vær uten lyte fra småfeet, etter din vurdering, som skyldoffer, til presten.

Slik skal presten gjøre soning for ham for Herrens ansikt, og han får tilgivelse for en hvilken som helst av de handlingene han kan ha gjort og pådratt seg skyld ved.

Så skal presten gjøre soning for ham for Herrens ansikt, og det skal bli ham tilgitt, for hva det enn er av alt det han har gjort og dermed pådratt seg skyld.