2 Samuelsbok 17:12
Da vil vi komme over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som doggen faller på jorden. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham så mye som én.
Da vil vi komme over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som doggen faller på jorden. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham så mye som én.
Da skal vi komme over ham på et sted der vi finner ham, og vi skal falle over ham slik duggen faller på bakken; og av ham og alle mennene som er med ham, skal det ikke bli igjen så mye som én.
Da kommer vi over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som duggen faller på bakken. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham, en eneste.
Da skal vi komme over ham hvor han enn befinner seg, og falle over ham som duggen faller på jorden. Av ham og av alle mennene som er med ham, skal det ikke bli en eneste igjen.
'Da skal vi komme over ham på et av de stedene hvor han er, og vi skal falle over ham som dugg som legger seg på jorden.'
Så vil vi komme over ham hvor han enn blir funnet, og vi vil falle på ham som dogg på jorden. Ikke en eneste av ham eller de menn som er med ham skal bli igjen.
Da skal vi overraske ham på et sted der han kan bli funnet, og angripe ham som duggen faller på jorden; av ham og alle mennene som er med ham, skal ikke bli igjen så mye som én.
Da vil vi finne ham hvor han enn er og komme over ham som duggen faller på jorden, slik at ingen overlever av ham og alle mennene som er med ham.
Så skal vi komme over ham på et eller annet sted hvor han finnes, og falle over ham som duggen faller på jorden. Da skal ikke en eneste en av dem som er med ham, overleve.
Så vil vi komme over ham på et sted der vi finner ham, og vi vil slå ned på ham som duggen faller på jorden. Ingen av dem som er med ham, skal unnslippe.
Da skal vi finne ham der han oppholder seg, og angripe ham som dugg som faller på jorden; av ham og alle hans soldater skal ikke bli etterlatt så mye som én eneste.
Så vil vi komme over ham på et sted der vi finner ham, og vi vil slå ned på ham som duggen faller på jorden. Ingen av dem som er med ham, skal unnslippe.
'Så vil vi møte ham, hvor enn han er, og falle over ham som duggen faller på jorden. Vi vil ikke la ham eller noen av hans menn overleve.'
'We will come upon him wherever he is found, and we will fall on him like dew settling on the ground. Not even one of his men will survive.'
Da vil vi komme over ham på et av de stedene der han er funnet, og vi vil falle over ham som dugg faller på marken. Vi vil ikke etterlate ham eller noen av mennene som er med ham, heller ikke én.'
Saa ville vi komme til ham paa eet af Stæderne, hvor han findes, og vi (ville komme) over ham, ligesom Duggen falder paa Jorden, at der end ikke skal blive Een tilovers af ham og af alle de Mænd, som ere hos ham.
So shall we come upon him in some place where he shall be found, and we will light upon him as the dew falleth on the ground: and of him and of all the men that are with him there shall not be left so much as one.
Så vil vi komme over ham på et sted hvor han blir funnet, og vi vil falle over ham som dugg på bakken. Av ham og alle mennene som er med ham, skal det ikke være igjen så mye som en eneste.
So shall we come upon him in some place where he shall be found, and we will fall upon him as the dew falls on the ground, and of him and all the men that are with him, there shall not be left so much as one.
So shall we come upon him in some place where he shall be found, and we will light upon him as the dew falleth on the ground: and of him and of all the men that are with him there shall not be left so much as one.
Så skal vi komme over ham et sted der han blir funnet, og vi skal falle over ham som dugg som faller på jorden; og av ham og av alle de menn som er med ham, vil vi ikke etterlate en eneste en.
Da vil vi komme over ham på et av stedene hvor han finnes, og vi faller over ham som dugg på bakken, slik at ikke én av ham eller mennene hans slipper unna.
Så skal vi komme over ham på et sted der han blir funnet, og vi vil gå til angrep som dugg faller på jorden; og av ham og av alle de mennene som er med ham, vil vi ikke etterlate oss så mye som én.
Så vil vi komme over ham på ethvert sted hvor han måtte være, og falle over ham som dugg på jorden: og av ham og alle mennene som er med ham, vil ikke én slippe unna med livet.
then wil we fall vpon him in what place we finde him, and wyll ouerwhelme him euen as the dew falleth vpon the earth, so that we shal not leaue one of him and of all his men.
So shall we come vpon him in some place, where we shall finde him, and we will vpon him as the dewe falleth on the ground: and of all the men that are with him, wee will not leaue him one.
For so shall we come vpon him in one place or other where we shal finde him, and we wil fal vpon him, euen as thicke as the deawe falleth on ye ground: And of al the men that are with him, we shal not leaue him one.
So shall we come upon him in some place where he shall be found, and we will light upon him as the dew falleth on the ground: and of him and of all the men that [are] with him there shall not be left so much as one.
So shall we come on him in some place where he shall be found, and we will light on him as the dew falls on the ground; and of him and of all the men who are with him we will not leave so much as one.
and we have come in unto him in one of the places where he is found, and we `are' upon him as the dew falleth on the ground, and there hath not been left of him and of all the men who `are' with him even one.
So shall we come upon him in some place where he shall be found, and we will light upon him as the dew falleth on the ground; and of him and of all the men that are with him we will not leave so much as one.
So shall we come upon him in some place where he shall be found, and we will light upon him as the dew falleth on the ground; and of him and of all the men that are with him we will not leave so much as one.
Then we will come on him in some place, wherever he may be, falling on him as the dew comes on the earth: and of him and all the men who are with him not one will get away with his life.
So shall we come on him in some place where he shall be found, and we will light on him as the dew falls on the ground; and of him and of all the men who are with him we will not leave so much as one.
We will come against him wherever he happens to be found. We will descend on him like the dew falls on the ground. Neither he nor any of the men who are with him will be spared alive– not one of them!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og hvis han tar sin tilflukt i en by, skal hele Israel legge tau om den byen og vi drar den ned i bekken, til det ikke finnes så mye som en småstein der.
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
10Da vil selv den tapreste, han som har et løvehjerte, helt miste motet. For hele Israel vet at din far er en mektig kriger, og at det er tapre menn med ham.
11Derfor råder jeg: La hele Israel samle seg hos deg, fra Dan til Beersjeba, så tallrike som sanden ved havet. Og du selv skal gå i spissen for dem i striden.
1Ahitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann. Jeg vil bryte opp og forfølge David i natt.
2Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs, skremme ham så alt folket som er med ham flykter, og jeg vil slå kongen i hjel – ham alene.
3Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg. Når den mannen du er ute etter, er borte, skal hele folket være i fred.
23Se etter og finn ut alle de skjulestedene hvor han gjemmer seg, og kom så tilbake til meg med sikre opplysninger; så skal jeg gå med dere. Er han i landet, skal jeg lete etter ham gjennom alle Judas tusener.
8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sitt telt, og ingen vender hjem til sitt hus.
9Dette er det vi vil gjøre mot Gibea: Vi går mot den ved loddtrekning.
10Vi tar ut ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket. Når de kommer til Gibea i Benjamin, skal de gjøre med byen etter all den nedrighet som er gjort i Israel.
11Alle Israels menn samlet seg til byen, som én mann, forenet.
5Jeg og hele folket som er med meg, skal nærme oss byen. Når de så kommer ut mot oss, som første gangen, skal vi flykte for dem.
6Da vil de jage etter oss, til vi har dratt dem bort fra byen. For de vil si: «De flykter for oss, som første gangen.» Og vi skal flykte for dem.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
19Du har i dag vist hvordan du har gjort godt mot meg: Herren gav meg i din hånd, og likevel drepte du meg ikke.
7Der ble Israelsfolket slått av Davids menn, og nedslaktingen ble stor den dagen: tjue tusen mann.
10Og David sa: «Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham ned, eller dagen hans kommer og han dør, eller han går i krigen og omkommer.
9Sier de til oss: Stå stille til vi kommer bort til dere!, så blir vi stående der vi er og går ikke opp til dem.
36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt, plyndre dem til det lysner av morgenen og ikke la noen bli igjen! De svarte: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss tre fram for Gud her.
17Det ble ikke igjen en eneste i Ai eller i Betel som ikke dro ut etter Israel. De lot byen stå åpen og forfulgte Israel.
37se, da legger jeg en ullfelle på treskeplassen. Er det dugg bare på fellen, mens hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
22Så må Gud gjøre med Davids fiender og enda mer, om jeg lar det bli igjen av alt han har en eneste av mannkjønn til i morgen tidlig!»
32Stå nå opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.
33Om morgenen, når solen går opp, skal du stå tidlig opp og bryte fram mot byen. Når han og folket som er med ham, kommer ut mot deg, så gjør med ham slik som anledningen byr seg.»
7Så kom Josva og hele krigsfolket med ham brått over dem ved Meroms vann og falt over dem.
37De skal snuble, den ene over den andre, som om de flyktet for sverd, men ingen forfølger. Dere skal ikke kunne holde stand mot fiendene deres.
46I dag vil Herren gi deg i min hånd. Jeg skal slå deg og ta hodet av deg. I dag vil jeg gi likene i filisternes leir til himmelens fugler og jordens ville dyr. Da skal hele jorden forstå at det er en Gud i Israel.
22Da brøt David opp, og alle som var med ham, og de gikk over Jordan. Da det lysnet av morgen, var det ikke en eneste som ikke hadde gått over Jordan.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
25Israels menn sa: «Så dere den mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel. Den som feller ham, vil kongen gjøre meget rik; han vil gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritatt i Israel.»
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres for den mannen som feller denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er vel denne uomskårne filisteren, siden han våger å håne den levende Guds slaglinjer?»
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner bli i live. Han tok småfe og storfe, esler og kameler og klær, og så vendte han tilbake og kom til Akisj.
15Da sa David til ham: «Vil du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til flokken.»
15Hver som blir funnet, blir gjennomboret, og hver som blir tatt, faller for sverdet.
20«La nå ikke mitt blod falle til jorden, borte fra Herrens ansikt. For Israels konge har dratt ut for å lete etter én eneste loppe, lik en som jager en rapphøne i fjellene.»
52Israels og Judas menn reiste seg, satte i et krigsrop og forfulgte filisterne til de kom til dalen og helt til portene i Ekron. Filistere falt drepte langs veien til Sjaarajim og helt til Gat og Ekron.
7Og resten av Jakob skal være blant folkene, midt iblant mange folk, som en løve blant skogens dyr, som en ungløve blant saueflokker: Når den går fram, tramper og river den, og ingen berger.
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned i leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
12Se, Gud er med oss i spissen, og prestene hans og trompetene for å blåse alarm mot dere. Israels sønner, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere vil ikke lykkes.
12Mennene ved forposten svarte Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
8David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg nå dem igjen?» Han svarte ham: «Forfølg, for du skal sannelig nå dem igjen, og du skal sannelig berge.»
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
22Alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell-land, hørte at filisterne flyktet. Også de satte etter dem i kampen.
7Han tok et par okser, stykket dem opp og sendte stykkene over hele Israels område med sendebud som sa: «Den som ikke drar ut etter Saul og Samuel, slik skal det gjøres med buskapen hans!» Da falt Herrens redsel over folket, og de dro ut som én mann.
20Og nå: For alt det ditt hjerte ønsker, konge – kom ned! Vi skal overgi ham i kongens hånd.
29Om noen reiser seg for å forfølge deg og stå deg etter livet, da skal min herres liv være bundet i de levendes knippe hos Herren din Gud; men dine fienders liv skal han slynge bort, midt ut av slyngens skål.