1 Samuelsbok 30:8
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg nå dem igjen?» Han svarte ham: «Forfølg, for du skal sannelig nå dem igjen, og du skal sannelig berge.»
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg nå dem igjen?» Han svarte ham: «Forfølg, for du skal sannelig nå dem igjen, og du skal sannelig berge.»
David spurte Herren: Skal jeg sette etter denne skaren? Vil jeg nå dem igjen? Han svarte: Sett etter! Du skal nå dem igjen og uten å feile berge alt.
David spurte Herren: «Skal jeg sette etter denne ransflokken? Kan jeg nå dem igjen?» Han svarte: «Sett etter! Du skal nå dem igjen og berge alt.»
David spurte HERREN og sa: Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg na dem igjen? Han svarte ham: Forfølg dem! For du skal visselig na dem igjen og redde alt.
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg nå dem igjen?» Herren svarte ham: «Forfølg, for du skal sannelig nå dem igjen og befri fangene.»
David spurte Herren og sa: «Skal jeg forfølge denne gruppen? Vil jeg innhente dem?» Og Herren svarte ham: «Forfølg, for du vil sikkert innhente dem og uten tvil befri alt.»
Og David spurte Herren og sa: "Skal jeg forfølge denne troppen? Skal jeg nå dem?" Og Han svarte ham: "Forfølg dem, for du skal garantert nå dem, og uten tvil få tilbake alt."
David spurte Herren: «Skal jeg jage denne banden? Vil jeg nå dem?» Herren svarte: «Forfølg dem, for du vil sikkert nå dem og redde alt tilbake.»
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne ransflokken? Vil jeg nå dem igjen?" Herren svarte: "Forfølg dem, for du skal nå dem igjen og befri alt."
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg ta dem igjen?» Herren svarte ham: «Forfølg dem. Du vil sikkerlig ta dem igjen og fri alt ut.»
Så spurte David Herren: «Skal jeg forfølge denne flokken? Skal jeg innhente dem?» Herren svarte: «Forfølg! For du skal uten tvil innhente dem, og du skal få alt tilbake.»
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg ta dem igjen?» Herren svarte ham: «Forfølg dem. Du vil sikkerlig ta dem igjen og fri alt ut.»
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge dette røverbandet? Vil jeg nå dem igjen?" Herren svarte: "Forfølg dem, for du vil visselig nå dem igjen og berge alt."
David inquired of the Lord, saying, "Should I pursue this raiding party? Will I overtake them?" The Lord answered, "Pursue them, for you will certainly overtake them and rescue the captives."
David spurte Herren: Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg innhente dem? Herren svarte: Forfølg dem, for du skal visselig innhente dem og sikre redde.
Og David adspurgte Herren og sagde: Skal jeg forfølge denne Trop? mon jeg kan naae dem? og han sagde til ham: Forfølg, thi du skal visseligen naae, og visseligen gjøre Redning.
And David inquired at the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And he answered him, Pursue: for thou shalt surely overtake them, and without fail recover all.
David spurte Herren: «Skal jeg forfølge denne gruppen? Skal jeg nå dem igjen?» Herren svarte: «Forfølg dem, for du skal sikkert nå dem igjen og uten tvil redde alt.»
And David inquired of the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And He answered him, Pursue: for you shall surely overtake them, and without fail recover all.
And David enquired at the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And he answered him, Pursue: for thou shalt surely overtake them, and without fail recover all.
David spurte Herren og sa: Skal jeg forfølge denne skaren, skal jeg innhente dem? Han svarte ham: Forfølg, for du skal sikkert innhente dem og uten tvil berge alt.
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg innhente dem?" Herren svarte ham: "Forfølg dem, for du skal sikkert innhente dem og redde alt."
David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne røverbanden? Vil jeg nå dem igjen?" Og Herren svarte ham: "Forfølg dem, for du skal sikkert nå dem igjen, og du vil uten tvil ta alt tilbake."
David spurte Herren: Skal jeg forfølge denne røverflokken? Vil jeg innhente dem? Herren svarte: Forfølg dem, for du skal sikkert innhente dem og redde alt.
Dauid axed at the LORDE, and sayde: Shal I folowe vpon the men of warre, and shal I ouertake them? He sayde: Yee, folowe vpo them, thou shalt ouertake them, and shalt rescue the pray.
Then Dauid asked counsell at the Lorde, saying, Shall I followe after this companie? shall I ouertake them? And he answered him, Followe: for thou shalt surely ouertake them, and recouer all.
And Dauid asked councel at the Lord, saying: Shall I follow after this company? shall I ouertake them? And he aunswered him: Folowe, for thou shalt suerlie ouertake them, and recouer all.
And David enquired at the LORD, saying, Shall I pursue after this troop? shall I overtake them? And he answered him, Pursue: for thou shalt surely overtake [them], and without fail recover [all].
David inquired of Yahweh, saying, If I pursue after this troop, shall I overtake them? He answered him, Pursue; for you shall surely overtake [them], and shall without fail recover [all].
and David asketh at Jehovah, saying, `I pursue after this troop -- do I overtake it?' And He saith to him, `Pursue, for thou dost certainly overtake, and dost certainly deliver.'
And David inquired of Jehovah, saying, If I pursue after this troop, shall I overtake them? And he answered him, Pursue; for thou shalt surely overtake `them', and shalt without fail recover `all'.
And David inquired of Jehovah, saying, If I pursue after this troop, shall I overtake them? And he answered him, Pursue; for thou shalt surely overtake [them], and shalt without fail recover [all] .
Then David, questioning the Lord, said, Am I to go after this band? will I be able to overtake them? And in answer he said, Go after them, for you will certainly overtake them, and get back everything.
David inquired of Yahweh, saying, "If I pursue after this troop, shall I overtake them?" He answered him, "Pursue; for you shall surely overtake them, and shall without fail recover all."
David inquired of the LORD, saying,“Should I pursue this raiding band? Will I overtake them?” He said to him,“Pursue, for you will certainly overtake them and carry out a rescue!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19David spurte Herren: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren svarte David: Dra opp! For jeg vil helt sikkert gi filisterne i din hånd.
20David kom til Baal-Perasim, og der slo David dem. Han sa: Herren har brutt fiendene mine foran meg, som når vann bryter gjennom. Derfor kalte han stedet Baal-Perasim.
10Da spurte David Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?» Herren svarte ham: «Dra opp, så vil jeg gi dem i din hånd.»
1De fortalte David: Se, filisterne strider mot Kegila og plyndrer treskeplassene.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.
9Så dro David av sted, han og de seks hundre mennene som var med ham. De kom til Besor-bekken, og de som ble igjen, stanset der.
10David fortsatte forfølgelsen med fire hundre menn. To hundre ble stående igjen; de var for utmattet til å gå over Besor-bekken.
37Du gjorde veien vid for mine skritt; mine ankler vaklet ikke.
17David slo dem fra morgengry til kvelden dagen etter. Ingen kom unna, bortsett fra fire hundre unge menn som satte seg på kamelene og flyktet.
18David berget alt det amalekittene hadde tatt. Også de to konene sine berget David.
19Det manglet dem ikke noe, verken smått eller stort, sønner eller døtre, eller noe av byttet – alt det de hadde tatt. Alt førte David tilbake.
20David tok også alle saueflokkene og kuflokkene. De drev dem foran den andre buskapen og sa: «Dette er Davids bytte.»
21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.
7David sa til presten Abjatar, sønn av Ahimelek: «Kom hit med efoden til meg.» Abjatar brakte efoden til David.
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: Stå opp, dra ned til Kegila; for jeg gir filisterne i din hånd.
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Sjeba, Bikris sønn, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og sett etter ham, ellers finner han seg befestede byer og unnslipper oss.
7Joabs menn og keretittene og peletittene og alle heltene dro ut etter ham; de dro ut fra Jerusalem for å forfølge Sjeba, Bikris sønn.
23David spurte Herren, og han sa: Du skal ikke dra opp. Gå rundt bak dem og kom på dem rett forfra ved balsamtrærne.
8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å lete etter David. Da David hørte det, gikk han ut mot dem.
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
1Siden skjedde det at David spurte Herren: «Skal jeg dra opp til en av Judas byer?» Herren sa til ham: «Dra opp.» David sa: «Hvor skal jeg dra opp?» Han sa: «Til Hebron.»
38Jeg jager mine fiender og utrydder dem; jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
14Da spurte David Gud igjen, og Gud sa til ham: «Du skal ikke dra opp rett etter dem. Gå rundt bak dem, og kom mot dem rett imot balsamtrærne.»
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner bli i live. Han tok småfe og storfe, esler og kameler og klær, og så vendte han tilbake og kom til Akisj.
37Og David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og fra bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå, og Herren være med deg.»
1På den tiden hendte det at filisterne samlet hæren for å føre krig mot Israel. Akisj sa til David: Du vet vel at du og mennene dine skal dra ut i felten med meg.
8Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren av tapre menn.
18Så sa han: «Hvorfor jager min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilken skyld har jeg?»
15Da sa David til ham: «Vil du føre meg ned til denne flokken?» Han svarte: «Sverg meg ved Gud at du ikke dreper meg og ikke overgir meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til flokken.»
12Da vil vi komme over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som doggen faller på jorden. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham så mye som én.
23Se etter og finn ut alle de skjulestedene hvor han gjemmer seg, og kom så tilbake til meg med sikre opplysninger; så skal jeg gå med dere. Er han i landet, skal jeg lete etter ham gjennom alle Judas tusener.
19Du har i dag vist hvordan du har gjort godt mot meg: Herren gav meg i din hånd, og likevel drepte du meg ikke.
16David gjorde slik Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon og helt til Geser.
21David hadde sagt: «Sannelig, forgjeves har jeg vernet alt som denne eier, ute i ørkenen, så ingenting ble borte av det som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
12Da sa David: Vil borgerne i Kegila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne, han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
8Den dagen var det der en mann blant Sauls tjenere, holdt tilbake for Herrens åsyn. Han het Doeg, edomitten, og var sjef for Sauls gjetere.
9David sa til Ahimelek: Finnes det her for hånden et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg i hånden, for kongens ærend hastet.
2Filisternes høvdinger rykket fram i avdelinger på hundre og på tusen, og David og mennene hans gikk bakerst sammen med Akis.
3Han forfølger dem, han drar trygt fram; på en vei hans føtter ikke før har gått.
29Da samlet David hele folket, dro til Rabba, kjempet mot byen og inntok den.
52Israels og Judas menn reiste seg, satte i et krigsrop og forfulgte filisterne til de kom til dalen og helt til portene i Ekron. Filistere falt drepte langs veien til Sjaarajim og helt til Gat og Ekron.
1Ahitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann. Jeg vil bryte opp og forfølge David i natt.
1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
8Da sa David til Akis: Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg stilte meg fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få dra ut og kjempe mot min herre kongens fiender?
17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.
12fra Aram, fra Moab, fra ammonittene, fra filisterne og fra amalekittene, og fra byttet etter Hadadeser, sønn av Rehob, kongen i Soba.
26Da sa David til mennene som sto hos ham: «Hva skal gjøres for den mannen som feller denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er vel denne uomskårne filisteren, siden han våger å håne den levende Guds slaglinjer?»
48Da filisteren reiste seg og gikk fram og nærmet seg for å møte David, skyndte David seg, sprang fram mot slagoppstillingen for å møte filisteren