Dommernes bok 6:37
se, da legger jeg en ullfelle på treskeplassen. Er det dugg bare på fellen, mens hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
se, da legger jeg en ullfelle på treskeplassen. Er det dugg bare på fellen, mens hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
se, jeg legger en ullfell på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fellen og hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
så se: Jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det bare er dugg på fellen, mens det er tørt på hele bakken, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
se, jeg legger en ullskinnsfloke på treskeplassen. Hvis det bare er dugg på floken og tørt på hele marken ellers, da vet jeg at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
se, jeg legger et ullflak ut på treskeplassen. Hvis det er dugg på ullflaket alene, mens hele bakken rundt er tørr, vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.'
så, se, jeg legger en ullfleece på treskeplassen. Hvis det er dugg bare på fleecen, og hele jorden rundt er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har talt.
Se, jeg vil legge et ullfleece på gulvet; og hvis dugg er på fleece alene, og det er tørt på all jorden utenom, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
så legger jeg et ullskinn på treskeplassen. Om det kun er dugg på ullskinnet og tørt på alle bakken, vil jeg vite at du skal frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
se, jeg legger ut en ullfille på treskeplassen. Hvis det er dugg på filten alene, mens hele marken forblir tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel gjennom min hånd, som du har sagt.»
se, jeg legger en fåreull på treskeplassen; hvis det bare er dugg på ullen og det er tørt på hele bakken, da vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.»
‘Se, jeg legger et ullteppe på bakken. Dersom dagg kun ligger på teppet og jorden ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet.’
se, jeg legger en fåreull på treskeplassen; hvis det bare er dugg på ullen og det er tørt på hele bakken, da vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.»
se, da legger jeg en ullfleece på treskeplassen. Hvis det er dugg på fleecen alene og tørt på hele jorden rundt, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt.»
Look, I am placing a fleece of wool on the threshing floor. If dew is only on the fleece, and the ground remains dry, then I will know that you will deliver Israel by my hand, as you have said.
Se, jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det er dugg bare på ullen, og hele bakken er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
see, da lægger jeg et Uldskind i Gaarden; dersom der vorder Dug paa Uldskindet alene, og tørt paa al Jorden, da vil jeg kjende, at du vil frelse Israel ved min Haand, saasom du haver sagt.
Behold, I will put a fleece of wool in the floor; and if the dew be on the fleece only, and it be dry upon all the earth beside, then shall I know that thou wilt save Israel by mine hand, as thou hast said.
se, jeg legger en ullfleece på treskegulvet. Dersom det er dugg på fleecen alene og det er tørt på hele jorden ellers, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
Behold, I will put a fleece of wool on the floor; and if the dew be on the fleece only, and it be dry upon all the earth beside, then shall I know that you will save Israel by my hand, as you have said.
Behold, I will put a fleece of wool in the floor; and if the dew be on the fleece only, and it be dry upon all the earth beside, then shall I know that thou wilt save Israel by mine hand, as thou hast said.
se, jeg legger et ullfleece på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fleece, og bakken forblir tørr, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
så legger jeg en tøys av ull på treskeplassen. Hvis det bare er dugg på buken, men tørt på hele bakken, skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.’
så legger jeg en fåreskinns ull på treskeplassen; hvis det er dugg bare på fåreskinnet, mens hele bakken er tørr, så skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
Se, jeg vil legge et fåreskinn på treskeplassen; hvis det er dugg bare på fåreskinnet, mens alt landet er tørt, da vil jeg vite at det er din vilje å gi Israel frelse ved min hånd som du har sagt.
the wil I laye a flese of woll in the courte: yf ye dew be onely vpon ye flese, & drye vpon all the grounde, then wyll I perceaue, that thou shalt delyuer Israel thorow my hande, as thou hast sayde.
Beholde, I wil put a fleece of wooll in the threshing place: if the dewe come on the fleece onely, and it be drie vpon all the earth, then shall I be sure, that thou wilt saue Israel by mine hand, as thou hast said.
Beholde, I wil put a fleece of wool in the treashing place: And if the dewe come on the fleece onely, and it be drye vpon all the earth besyde, then shall I be sure that thou wilt saue Israel by my hand, as thou saydest.
Behold, I will put a fleece of wool in the floor; [and] if the dew be on the fleece only, and [it be] dry upon all the earth [beside], then shall I know that thou wilt save Israel by mine hand, as thou hast said.
behold, I will put a fleece of wool on the threshing floor; if there be dew on the fleece only, and it be dry on all the ground, then shall I know that you will save Israel by my hand, as you have spoken.
lo, I am placing the fleece of wool in the threshing-floor: if dew is on the fleece alone, and on all the earth drought -- then I have known that Thou dost save Israel by my hand, as Thou hast spoken;'
behold, I will put a fleece of wool on the threshing-floor; if there be dew on the fleece only, and it be dry upon all the ground, then shall I know that thou wilt save Israel by my hand, as thou hast spoken.
behold, I will put a fleece of wool on the threshing-floor; if there be dew on the fleece only, and it be dry upon all the ground, then shall I know that thou wilt save Israel by my hand, as thou hast spoken.
See, I will put the wool of a sheep on the grain-floor; if there is dew on the wool only, while all the earth is dry, then I will be certain that it is your purpose to give Israel salvation by my hand as you have said.
behold, I will put a fleece of wool on the threshing floor; if there be dew on the fleece only, and it be dry on all the ground, then shall I know that you will save Israel by my hand, as you have spoken."
Look, I am putting a wool fleece on the threshing floor. If there is dew only on the fleece, and the ground around it is dry, then I will be sure that you will use me to deliver Israel, as you promised.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Gideon sa til Gud: Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
38Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen og presset dugg av fellen, en bolle full av vann.
39Gideon sa til Gud: La ikke vreden din bli tent mot meg! La meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve én gang til med fellen: La fellen alene være tørr, men over hele landet må det være dugg.
40Og Gud gjorde slik den natten: Fellen alene var tørr, og over hele landet var det dugg.
11Herrens engel kom og satte seg under terebinten i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten. Gideon, sønnen hans, holdt på å treske hvete i vinpressen for å berge den fra midjanittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du djerve kriger!
13Gideon sa til ham: Hør på meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte om da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, så skal du frelse Israel fra Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
15Han sa til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om det var én mann.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
18Gå, vær så snill, ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg. Jeg skal komme med min gave og legge den fram for deg. Han svarte: Jeg blir her til du kommer tilbake.
1Tidlig neste morgen sto Jerubbaal – det vil si Gideon – opp med alt folket som var med ham, og de slo leir ved Harodkilden. Midjans leir lå nord for ham, ved Moreh-høyden i dalen.
2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil gi Midjan i deres hånd; ellers kunne Israel gjøre seg stor mot meg og si: min egen hånd har frelst meg.
4Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med; og hver den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
5Så førte han folket ned til vannet. Herren sa til Gideon: Alle som lepjer med tungen av vannet, slik hunden lepjer, skal du skille ut for seg; og alle som kneler på knærne for å drikke, for seg.
6Tallet på dem som lepjet med hånden opp til munnen, var tre hundre mann, men alle de andre knelte ned på knærne for å drikke vann.
7Herren sa til Gideon: Med de tre hundre mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og gi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt.
22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Vær ikke redd. Du skal ikke dø.
24Da bygde Gideon et alter der for Herren og kalte det «Herren er fred». Det står der den dag i dag i Ofra, som tilhører abiesrittene.
25Samme natt sa Herren til ham: Ta oksen som tilhører faren din, den andre oksen, den sju år gamle. Riv ned Baal-alteret som er farens, og hogg ned Asjera-pålen som står ved siden av.
26Bygg så et alter for Herren din Gud på toppen av denne borgen, i rett orden. Ta den andre oksen og bær fram et brennoffer med veden fra Asjera-pålen som du hogger ned.
27Gideon tok ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars hus og mennene i byen, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.
28Da byens menn sto tidlig opp neste morgen, se, da var Baal-alteret revet ned, Asjera-pålen som sto ved siden av, var hogd ned, og den andre oksen var ofret på det alteret som var bygd.
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og lettet, sa de: Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joasj, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmen fortalt og tydningen, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
16Han delte de tre hundre mennene i tre avdelinger og ga alle et horn i hånden, og tomme krukker, og fakler inne i krukkene.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.
18Når jeg og alle som er med meg blåser i hornene, skal også dere blåse i hornene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!
7Da sa Gideon: «Derfor, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske kjøttet deres med ørkentorner og tistler.»
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned i leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
12Da vil vi komme over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som doggen faller på jorden. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham så mye som én.
22Så sa israelittene til Gideon: «Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
20om ikke hans kropp velsignet meg, og han ble varm av ullen fra mine lam,
11Du skal høre hva de sier; etterpå skal du få mot og gå ned i leiren. Så gikk han og hans tjener Pura ned til utkanten av leiren, der vaktpostene sto.
4Når han har lagt seg, merk deg stedet hvor han ligger; gå så bort, avdekk føttene hans og legg deg. Han vil si deg hva du skal gjøre.
33Hele Midjan og Amalek og folkene fra Østen samlet seg; de krysset over og slo leir i Jisre’eldalen.
34Da kom Herrens ånd over Gideon. Han blåste i hornet, og abiesrittene samlet seg og fulgte ham.
3I deres hånd gav Gud Midjans høvdinger, Oreb og Se’eb. Hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere?» Da la sinnet deres seg mot ham da han sa dette.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men de forfulgte fortsatt.
27Han svarte: Hjelper ikke Herren deg, hvordan skulle jeg kunne hjelpe deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?
24Gideon sendte budbringere over hele Efraims fjell-land og sa: Dra ned og møt Midjan! Sperr for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan! Da ble alle Efraims menn kalt ut, og de sperret vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan.
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:
28Så bor Israel trygt, uforstyrret; Jakobs kilde er for seg, i et land med korn og ny vin. Ja, hans himmel lar dugg falle.
7Når disse tegnene kommer over deg, så gjør det som byr seg for hånden, for Gud er med deg.
20Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene, legg det på den steinen der, og hell ut kraften. Og han gjorde slik.
16Du skal dra opp mot mitt folk Israel som en sky som dekker landet. I de siste dager skal det skje: Jeg fører deg mot mitt land for at folkene skal kjenne meg når jeg viser meg hellig på deg for deres øyne, Gog.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,