Jobs bok 31:20

Norsk lingvistic Aug 2025

om ikke hans kropp velsignet meg, og han ble varm av ullen fra mine lam,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 24:13 : 13 Du skal visselig gi ham pantet tilbake ved solnedgang, så han kan legge seg i kappen sin og velsigne deg. For deg skal dette være en rettferdig gjerning for Herren din Gud.
  • Job 29:11 : 11 For øret som hørte, kalte meg lykkelig, og øyet som så, bar vitnesbyrd til min fordel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    15Han som skapte meg i mors liv, skapte ikke han også ham? Den samme formet oss i mors liv.

    16Om jeg har nektet de fattige det de ønsket seg og latt enkens øyne slukne,

    17om jeg har spist mitt brød alene, uten at den farløse fikk del i det,

    18for fra min ungdom av har den farløse vokst opp hos meg som hos en far, og enken har jeg veiledet fra jeg var i mors liv,

    19om jeg har sett en som gikk til grunne uten klær, og en fattig uten noe å kle seg med,

  • 81%

    21om jeg har løftet min hånd mot den farløse fordi jeg så at jeg hadde støtte i byporten,

    22må skulderen min falle fra ledd, og armen min bli brukket fra sin knokkel.

  • 74%

    38I tjue år har jeg vært hos deg. Søyer og geiter hos deg mistet ikke ungene, og værene av din flokk spiste jeg ikke.

    39Dyr som var revet i hjel, brakte jeg ikke til deg; jeg måtte erstatte det selv. Blev det stjålet, enten om dagen eller om natten, krevde du det av min hånd.

    40Om dagen fortæret heten meg, og kulden om natten; søvnen flyktet fra øynene mine.

  • 72%

    38Om min jord roper mot meg, og dens furer sammen gråter,

    39om jeg har spist dens kraft uten betaling og fått eiernes liv til å stønne,

  • 31Mennene i mitt telt pleide å si: Hvem er det som ikke er blitt mett av hans mat?

  • 71%

    8Sa han: ‘De flekkete skal være lønnen din’, da fikk hele småfeet flekkete unger. Og sa han: ‘De stripete skal være lønnen din’, da fikk hele småfeet stripete unger.

    9Slik tok Gud småfeet fra faren deres og ga det til meg.

  • 71%

    30Det lille du hadde før jeg kom, har vokst sterkt, og Herren har velsignet deg for min skyld. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?

    31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:

  • 71%

    25om jeg har gledet meg fordi min rikdom var stor, og min hånd vant så mye,

    26om jeg så solen når den skinte, og månen som gikk strålende fram,

  • 71%

    12For jeg berget den fattige som ropte om hjelp, og den farløse som ikke hadde noen hjelper.

    13Velsignelsen fra den som holdt på å gå til grunne, kom over meg, og enkens hjerte lot jeg juble.

  • 33Min rettferd skal svare for meg siden, når du kommer for å se på lønnen min: Hver som ikke er spekkete eller flekkete blant geitene og mørk blant lammene, skal regnes som stjålet når den finnes hos meg.

  • 70%

    29Tar dere også denne fra mitt ansikt, og ulykken rammer ham, da sender dere mine grå hår med sorg ned i dødsriket.

    30Og nå: Når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, for hans liv er knyttet til guttens liv,

  • 70%

    20Hun åpner sin hånd for den fattige og rekker hendene ut til den trengende.

    21Hun frykter ikke snø for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.

  • 29Om jeg har gledet meg over min fiendes fall og jublet når ulykken rammet ham,

  • 27Gud skal du ikke forbanne, og en leder i ditt folk skal du ikke forbande.

  • 26Lammene gir deg klær, og bukkene gir prisen for marken.

  • 3Men den fattige hadde ikke noe som helst, bare en eneste liten søye som han hadde kjøpt. Han lot den vokse opp hos seg sammen med barna sine; den åt av hans brødbit, drakk av hans beger, lå i fanget hans og var som en datter for ham.

  • 1Men nå ler de av meg, de som er yngre enn jeg, dem hvis fedre jeg ikke engang ville ha satt sammen med hundene ved min buskap.

  • 13Om jeg har avvist retten til min slave og min slavekvinne når de hadde sak mot meg,

  • 42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.

  • 4Velsignet er frukten av ditt morsliv, frukten av din jord og frukten av buskapen din, avkommet av storfeet ditt og lammene blant småfeet ditt.

  • 17Hun fester beltet om livet med styrke og gjør armene sterke.

  • 16Hun er hard mot ungene sine som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.

  • 16han undertrykker ingen, tar ikke pant og raner ikke, gir sitt brød til den sultne og klær den nakne,

  • 13Hun skaffer ull og lin og arbeider med lyst i hendene.

  • 25Gråt jeg ikke over den som hadde en hard dag? Var ikke min sjel bedrøvet over den fattige?

  • 37se, da legger jeg en ullfelle på treskeplassen. Er det dugg bare på fellen, mens hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.

  • 28Du lot meg ikke få kysse barnebarna og døtrene mine farvel. Nå har du handlet tåpelig.

  • 2Hva, min sønn? Hva, sønn av mitt morsliv? Hva, sønn av mine løfter?

  • 16De var som en mur for oss både natt og dag, hele tiden vi var hos dem og gjette småfeet.

  • 9Om hjertet mitt er blitt forført av en kvinne, og jeg har ligget på lur ved min nestes dør,

  • 1En salme av David. Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe.

  • 24spannene hans er fulle av melk, og benmargen er saftig.

  • 39Dyrene parret seg ved greinene, og flokken fødte stripete, spekkete og spraglete unger.

  • 7han undertrykker ingen, gir pantet tilbake, raner ikke, gir sitt brød til den sultne og klær den nakne,

  • 17fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav og hennes morsliv var svanger til evig tid.

  • 14Om barna hans blir mange, blir det for sverdet; etterkommerne hans blir ikke mette av brød.