Ordspråkene 31:20
Hun åpner sin hånd for den fattige og rekker hendene ut til den trengende.
Hun åpner sin hånd for den fattige og rekker hendene ut til den trengende.
Hun rekker ut hånden til den fattige, ja, hun strekker hendene ut til den trengende.
Hun åpner hånden for den fattige, og hun rekker hendene ut til den trengende.
Hun åpner sin hånd for den fattige og rekker sine hender ut til den trengende.
Hun åpner hånden for de fattige, og strekker ut hendene til de trengende.
Hun rekker ut sin hånd til den fattige; ja, hun rekker ut sine hender til den trengende.
Hun strekker ut sin hånd til de fattige; ja, hun rekker ut sine hender til de trengende.
Hun åpner sin hånd for den fattige, og rekker ut sine hender til den trengende.
Hun åpner sin hånd for den fattige, og rekker ut hendene til den trengende.
Hun rekker ut hånden til de fattige, ja, hun strekker ut hendene til de trengende.
Hun rekker ut hånden til de fattige; ja, hun strekker ut sine hender til de nødlidende.
Hun rekker ut hånden til de fattige, ja, hun strekker ut hendene til de trengende.
Hun rekker ut sine hender til den fattige, og hun strekker ut sine hender til de nødlidende.
She opens her hand to the poor and reaches out her hands to the needy.
Hun åpner sin hånd for den fattige, og rekker fram sine hender til den trengende.
Hun udbreder sin Haand til den Elendige, og udstrækker sine Hænder til den Fattige.
She stretcheth out her hand to the poor; yea, she reacheth forth her hands to the needy.
Hun rekker ut sin hånd til den fattige; ja, hun strekker sine hender ut til den trengende.
She extends her hand to the poor; yes, she reaches forth her hands to the needy.
She stretcheth out her hand to the poor; yea, she reacheth forth her hands to the needy.
Hun åpner sin hånd for de fattige, ja, hun rekker ut sine hender til de trengende.
Hun åpner sin hånd til den fattige, og rekker ut sine hender til den trengende.
Hun rekker ut sin hånd til den fattige; ja, hun rekker ut hendene til de trengende.
Hun rekker ut hånden til den fattige, ja, hun gir til dem som er i nød.
She openeth hir hande to ye poore, yee she stretcheth forth hir hades to soch as haue nede.
She stretcheth out her hand to the poore, and putteth foorth her hands to the needie.
She openeth her hande to the poore, yea she stretcheth foorth her handes to such as haue neede.
She stretcheth out her hand to the poor; yea, she reacheth forth her hands to the needy.
She opens her arms to the poor; Yes, she extends her hands to the needy.
Her hand she hath spread forth to the poor, Yea, her hands she sent forth to the needy.
She stretcheth out her hand to the poor; Yea, she reacheth forth her hands to the needy.
She stretcheth out her hand to the poor; Yea, she reacheth forth her hands to the needy.
Her hands are stretched out to the poor; yes, she is open-handed to those who are in need.
She opens her arms to the poor; yes, she extends her hands to the needy.
She opened her hand to the poor, and extended her hands to the needy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Åpne munnen din, døm rettferdig, før sak for den fattige og trengende.
10Dyktig kvinne, hvem finner henne? Hun er langt mer verd enn perler.
11Hans hjerte stoler på henne, han mangler ikke vinning.
12Hun gjør ham godt og ikke ondt alle dager i sitt liv.
13Hun skaffer ull og lin og arbeider med lyst i hendene.
14Hun er som kjøpmennenes skip, fra det fjerne bringer hun sitt brød.
15Hun står opp mens det ennå er natt, hun gir mat til huset og fordeler arbeid til tjenestejentene sine.
16Hun overveier en åker og kjøper den; av sine henders frukt planter hun en vingård.
17Hun fester beltet om livet med styrke og gjør armene sterke.
18Hun kjenner at handelen hennes er god; lampen hennes slukner ikke om natten.
19Hun legger hendene på rokken, fingrene griper tenen.
21Hun frykter ikke snø for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
22Hun lager tepper; lin og purpur er hennes klær.
23Hennes mann er kjent i byportene når han setter seg sammen med landets eldste.
24Hun lager linklær og selger dem, belter leverer hun til kjøpmannen.
25Styrke og verdighet er hennes drakt, hun ler mot dagen som kommer.
26Hun åpner sin munn med visdom, vennlig veiledning er på hennes tunge.
27Hun ser etter hvordan det går i huset, og latmannsbrød spiser hun ikke.
28Barna hennes står fram og kaller henne lykkelig, hennes mann roser henne.
29Mange kvinner har gjort det godt, men du overgår dem alle.
30Ynde er bedrag og skjønnhet er tomhet, men en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
31Gi henne av frukten av hennes hender, og la hennes gjerninger prise henne i byportene.
16Langt liv har hun i høyre hånd, i venstre hånd rikdom og ære.
17Hennes veier er fagre veier, alle hennes stier er fred.
19om jeg har sett en som gikk til grunne uten klær, og en fattig uten noe å kle seg med,
20om ikke hans kropp velsignet meg, og han ble varm av ullen fra mine lam,
21om jeg har løftet min hånd mot den farløse fordi jeg så at jeg hadde støtte i byporten,
4For alle de ga av sin overflod i gaver til Gud; men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.
1Den kloke kvinnen bygger sitt hus, men den dumme river det ned med egne hender.
25Gråt jeg ikke over den som hadde en hard dag? Var ikke min sjel bedrøvet over den fattige?
4Doven hånd gjør fattig, men de flittiges hånd gjør rik.
11For den fattige vil aldri helt forsvinne fra landet; derfor befaler jeg deg: Du skal åpne hånden for din bror, for den fattige og den nødlidende i ditt land.
9Enkene sendte du tomhendte bort, og de farløses armer ble knust.
16Om jeg har nektet de fattige det de ønsket seg og latt enkens øyne slukne,
15Hennes føde vil jeg rikelig velsigne, hennes fattige vil jeg mette med brød.
11Når menn slåss sammen, en mann og hans bror, og den enes kone kommer nær for å redde sin mann fra den som slår ham, og hun rekker ut hånden og griper tak i hans kjønnsorganer,
12da skal du hugge av henne hånden. Ditt øye skal ikke vise medynk.
23Den fattige ber ydmykt, den rike svarer hardt.
8Likevel gjør den i stand sin mat om sommeren og samler sin føde ved innhøstingen.
14Hun sitter ved inngangen til huset sitt, på en stol i byens høyder.
31Den som undertrykker den fattige, spotter hans skaper; den som ærer ham, viser godhet mot den trengende.
17Den som forbarmer seg over den fattige, låner til Herren; han vil gjengjelde ham for det han har gjort.
5Men den som virkelig er enke og står alene, har satt sin lit til Gud og holder ut i bønner og påkallelser natt og dag.
8Du skal tvert imot åpne hånden vidt for ham og villig låne ham det han trenger, så det dekker hans mangel.
16Den som undertrykker en fattig for å bli rik, og den som gir til en rik, ender bare i mangel.
16Hun er hard mot ungene sine som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.
11Hun er bråkete og trassig, hjemme får føttene hennes aldri ro.
12Snart ute i gata, snart på torgene; ved hvert hjørne ligger hun på lur.
3Hun har sendt jentene sine ut; hun roper fra byens høyder.
1Til korlederen. En salme av David.