Ordspråkene 31:21
Hun frykter ikke snø for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke snø for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke snø for sin husstand, for hele hennes husstand er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for sin huslyd når det snør, for hele huset er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledt i skarlagen.
Hun frykter ikke for sitt hus når det snør, for hele hennes husstand har klær av skarlagen.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus; for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun er ikke redd for snø for familien sin; for hele husholdningen hennes er kledd i rødt.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus, for alle i hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for sitt hus når snøen kommer, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun er ikke redd for snøen for sin husstand, for alle er iført røde klær.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke snø for sin husstand, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
She is not afraid for her household when it snows, for all of them are clothed in scarlet.
Hun frykter ikke for sitt hus når det snør, for alle i hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frygter ikke Sneen for sit Huus; thi alt hendes Huusfolk er beklædt med dobbelte (Klæder).
She is not afraid of the snow for her household: for all her household are clothed with scarlet.
Hun frykter ikke snøen for sin husstand, for hele hennes husstand er kledd i skarlagen.
She is not afraid of the snow for her household, for all her household are clothed in scarlet.
She is not afraid of the snow for her household: for all her household are clothed with scarlet.
Hun frykter ikke snøen for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for sitt hus om vinteren, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.
Hun frykter ikke for snøen for sitt hus; for hele hennes hus er kledd med skarlagen.
Hun frykter ikke snøen for sin familie, for alle i hennes hus er kledd i rødt.
She is not afraid of the snow for her household; For all her household are clothed with scarlet.
She feareth not yt the colde of wynter shal hurte hir house, for all hir housholde folkes are duble clothed.
She feareth not the snowe for her familie: for all her familie is clothed with skarlet.
She feareth not that the colde of wynter shall hurt her housholde, for all her housholde folkes are clothed with scarlet.
She is not afraid of the snow for her household: for all her household [are] clothed with scarlet.
She is not afraid of the snow for her household; For all her household are clothed with scarlet.
She is not afraid of her household from snow, For all her household are clothed `with' scarlet.
She is not afraid of the snow for her household; For all her household are clothed with scarlet.
She is not afraid of the snow for her household; For all her household are clothed with scarlet.
She has no fear of the snow for her family, for all those in her house are clothed in red.
She is not afraid of the snow for her household; for all her household are clothed with scarlet.
She would not fear for her household in winter, because all of her household were clothed with scarlet,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Hun lager tepper; lin og purpur er hennes klær.
23Hennes mann er kjent i byportene når han setter seg sammen med landets eldste.
24Hun lager linklær og selger dem, belter leverer hun til kjøpmannen.
25Styrke og verdighet er hennes drakt, hun ler mot dagen som kommer.
26Hun åpner sin munn med visdom, vennlig veiledning er på hennes tunge.
27Hun ser etter hvordan det går i huset, og latmannsbrød spiser hun ikke.
28Barna hennes står fram og kaller henne lykkelig, hennes mann roser henne.
29Mange kvinner har gjort det godt, men du overgår dem alle.
30Ynde er bedrag og skjønnhet er tomhet, men en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
31Gi henne av frukten av hennes hender, og la hennes gjerninger prise henne i byportene.
10Dyktig kvinne, hvem finner henne? Hun er langt mer verd enn perler.
11Hans hjerte stoler på henne, han mangler ikke vinning.
12Hun gjør ham godt og ikke ondt alle dager i sitt liv.
13Hun skaffer ull og lin og arbeider med lyst i hendene.
14Hun er som kjøpmennenes skip, fra det fjerne bringer hun sitt brød.
15Hun står opp mens det ennå er natt, hun gir mat til huset og fordeler arbeid til tjenestejentene sine.
16Hun overveier en åker og kjøper den; av sine henders frukt planter hun en vingård.
17Hun fester beltet om livet med styrke og gjør armene sterke.
18Hun kjenner at handelen hennes er god; lampen hennes slukner ikke om natten.
19Hun legger hendene på rokken, fingrene griper tenen.
20Hun åpner sin hånd for den fattige og rekker hendene ut til den trengende.
19om jeg har sett en som gikk til grunne uten klær, og en fattig uten noe å kle seg med,
20om ikke hans kropp velsignet meg, og han ble varm av ullen fra mine lam,
11Hun er bråkete og trassig, hjemme får føttene hennes aldri ro.
12Snart ute i gata, snart på torgene; ved hvert hjørne ligger hun på lur.
15Dyrebar er hun mer enn perler; alt du kan ønske, kan ikke måle seg med henne.
16Langt liv har hun i høyre hånd, i venstre hånd rikdom og ære.
17Hennes veier er fagre veier, alle hennes stier er fred.
18Et livets tre er hun for dem som griper henne; lykkelige er de som holder fast ved henne.
1Den kloke kvinnen bygger sitt hus, men den dumme river det ned med egne hender.
8Likevel gjør den i stand sin mat om sommeren og samler sin føde ved innhøstingen.
9Hun legger en krans av nåde på hodet ditt, en herlighetskrone overrekker hun deg.
13Tyrus’ datter kommer med gave; de rike i folket søker din gunst.
14Kongsdatteren er helt herlig der inne; hennes kledning er vevd med gull.
16Hun er hard mot ungene sine som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.
7Nakne overnatter de uten klær, uten dekke i kulden.
25Alle kvinner som var kyndige, spant med hendene sine, og de kom med det de hadde spunnet: blått, purpur og karmosinrødt garn og fint lin.
10Hvem er hun som trer fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærer med faner?
4En dyktig kone er en krone for sin mann, men den som fører skam over ham, er som råte i hans knokler.
56Den mest fornemme og bortskjemte kvinnen hos deg, som av finhet og skjørhet aldri har prøvd å sette fotsålen på jorden, hennes øye skal være ondt mot mannen i sin favn og mot sønnen og datteren sin,
9Bedre å bo på takets hjørne enn å dele hus med en kranglete kvinne.
14Hun sitter ved inngangen til huset sitt, på en stol i byens høyder.
24Bedre å sitte på en takkant enn å dele hus med en trettekjær kvinne.
21Hun sa: «Det skal bli som dere sier.» Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
14Hus og rikdom er fedrearv, men en forstandig hustru er fra Herren.
6Forlat henne ikke, så vokter hun deg; elsk henne, så verner hun deg.
3Din kone er som en fruktbar vinranke inne i huset ditt. Dine barn er som olivenskudd rundt bordet ditt.
18Hun hadde på seg en fotsid kjortel; slik pleide de ugifte, kongens døtre, å gå kledd. Tjeneren hans førte henne ut og låste døren etter henne.
21Med stor overtalelse lokker hun ham; med glatte lepper river hun ham med seg.
23en hatet kvinne når hun blir gift, og en slavekvinne når hun fortrenger sin frue.