Jobs bok 31:19

Norsk lingvistic Aug 2025

om jeg har sett en som gikk til grunne uten klær, og en fattig uten noe å kle seg med,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 22:6 : 6 For du tar pant av dine brødre uten grunn, og du river klærne av de nakne.
  • Job 24:4 : 4 De skyver de nødlidende bort fra veien; alle de fattige i landet må gjemme seg.
  • Job 29:13 : 13 Velsignelsen fra den som holdt på å gå til grunne, kom over meg, og enkens hjerte lot jeg juble.
  • Jes 58:7 : 7 Er det ikke å dele ditt brød med den sultne og la hjemløse stakkarer komme i hus? Når du ser den nakne, så kle ham, og ikke skjul deg for dem som er ditt eget kjøtt og blod.
  • Matt 25:36 : 36 Jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere kom til meg.
  • Matt 25:43 : 43 Jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; naken, og dere kledde meg ikke; syk og i fengsel, og dere besøkte meg ikke.
  • Luk 3:11 : 11 Han svarte dem: Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har; og den som har mat, skal gjøre det samme.
  • Apg 9:39 : 39 Peter brøt opp og gikk sammen med dem. Da han kom fram, førte de ham opp i øvre rom. Alle enkene sto omkring og gråt og viste fram kjortler og kapper som Dorkas hadde laget mens hun var hos dem.
  • Jak 2:16 : 16 og en av dere sier til dem: Gå i fred, kle dere varmt og spis dere mette!, men ikke gir dem det kroppen trenger, hva hjelper det?
  • 1 Joh 3:18 : 18 Barna mine, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet.
  • 2 Krøn 28:15 : 15 Mennene som var nevnt ved navn, reiste seg, tok seg av fangene og kledde alle som var nakne, av byttet. De kledde dem, skodde dem, ga dem mat og drikke, smurte dem med olje og lot alle de svake ri på esler. De førte dem til Jeriko, Palmebyen, til brødrene deres. Deretter vendte de tilbake til Samaria.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    20om ikke hans kropp velsignet meg, og han ble varm av ullen fra mine lam,

    21om jeg har løftet min hånd mot den farløse fordi jeg så at jeg hadde støtte i byporten,

    22må skulderen min falle fra ledd, og armen min bli brukket fra sin knokkel.

  • 81%

    16Om jeg har nektet de fattige det de ønsket seg og latt enkens øyne slukne,

    17om jeg har spist mitt brød alene, uten at den farløse fikk del i det,

    18for fra min ungdom av har den farløse vokst opp hos meg som hos en far, og enken har jeg veiledet fra jeg var i mors liv,

  • 25Gråt jeg ikke over den som hadde en hard dag? Var ikke min sjel bedrøvet over den fattige?

  • 75%

    11For øret som hørte, kalte meg lykkelig, og øyet som så, bar vitnesbyrd til min fordel.

    12For jeg berget den fattige som ropte om hjelp, og den farløse som ikke hadde noen hjelper.

    13Velsignelsen fra den som holdt på å gå til grunne, kom over meg, og enkens hjerte lot jeg juble.

    14Jeg kledde meg i rettferd, og den kledde meg; min rett var som en kappe og et hodebind.

    15Jeg var øyne for den blinde og føtter for den halte.

    16Jeg var far for de nødlidende, og en sak jeg ikke kjente, gransket jeg.

  • 16han undertrykker ingen, tar ikke pant og raner ikke, gir sitt brød til den sultne og klær den nakne,

  • 15Dersom en bror eller søster er uten klær og mangler mat for dagen,

  • 74%

    38Om min jord roper mot meg, og dens furer sammen gråter,

    39om jeg har spist dens kraft uten betaling og fått eiernes liv til å stønne,

  • 27Gud skal du ikke forbanne, og en leder i ditt folk skal du ikke forbande.

  • 7han undertrykker ingen, gir pantet tilbake, raner ikke, gir sitt brød til den sultne og klær den nakne,

  • 72%

    7Nakne overnatter de uten klær, uten dekke i kulden.

    8Av fjellenes regnskyll blir de våte; uten ly klynger de seg til klippen.

    9De river den farløse fra brystet, og av den fattige tar de pant.

    10Nakne går de omkring uten klær, og sultne bærer de kornbånd.

  • 72%

    38I tjue år har jeg vært hos deg. Søyer og geiter hos deg mistet ikke ungene, og værene av din flokk spiste jeg ikke.

    39Dyr som var revet i hjel, brakte jeg ikke til deg; jeg måtte erstatte det selv. Blev det stjålet, enten om dagen eller om natten, krevde du det av min hånd.

    40Om dagen fortæret heten meg, og kulden om natten; søvnen flyktet fra øynene mine.

  • 25Ung var jeg, nå er jeg blitt gammel, men jeg har ikke sett en rettferdig forlatt eller hans barn tigge etter brød.

  • 6For du tar pant av dine brødre uten grunn, og du river klærne av de nakne.

  • 71%

    20Hun åpner sin hånd for den fattige og rekker hendene ut til den trengende.

    21Hun frykter ikke snø for sitt hus, for hele hennes hus er kledd i skarlagen.

  • 33Har jeg skjult mine overtredelser som mennesker gjør, ved å gjemme min skyld i mitt bryst,

  • 9Enkene sendte du tomhendte bort, og de farløses armer ble knust.

  • 7Er det ikke å dele ditt brød med den sultne og la hjemløse stakkarer komme i hus? Når du ser den nakne, så kle ham, og ikke skjul deg for dem som er ditt eget kjøtt og blod.

  • 70%

    28Den ene gikk bort fra meg, og jeg sa: Han er visst blitt revet i hjel, og jeg har ikke sett ham til denne dag.

    29Tar dere også denne fra mitt ansikt, og ulykken rammer ham, da sender dere mine grå hår med sorg ned i dødsriket.

  • 13Om jeg har avvist retten til min slave og min slavekvinne når de hadde sak mot meg,

  • 31Mennene i mitt telt pleide å si: Hvem er det som ikke er blitt mett av hans mat?

  • 3Men den fattige hadde ikke noe som helst, bare en eneste liten søye som han hadde kjøpt. Han lot den vokse opp hos seg sammen med barna sine; den åt av hans brødbit, drakk av hans beger, lå i fanget hans og var som en datter for ham.

  • 29Om jeg har gledet meg over min fiendes fall og jublet når ulykken rammet ham,

  • 38Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?

  • 26om jeg så solen når den skinte, og månen som gikk strålende fram,

  • 19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?

  • 16Eller, som et skjult dødfødt foster, ville jeg ikke vært til, som småbarn som ikke fikk se lyset.

  • 14Som for en venn, som for en bror, vandret jeg omkring; som en som sørger over sin mor, gikk jeg bøyd i sørgedrakt.

  • 27Ham skal jeg se for meg selv; mine øyne skal se, og ikke som en fremmed. Mitt indre fortæres i mitt bryst.

  • 18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.

  • 9Åpne munnen din, døm rettferdig, før sak for den fattige og trengende.

  • 11La de farløse bli igjen! Jeg skal holde dem i live. Enkene dine kan sette sin lit til meg.

  • 14Du har sett det: Urett og plage gir du akt på, du tar det i din hånd. Den hjelpeløse overlater seg til deg; du er blitt en hjelper for den farløse.

  • 17Den som forbarmer seg over den fattige, låner til Herren; han vil gjengjelde ham for det han har gjort.