2 Samuelsbok 17:6
Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Ahitofel talt. Skal vi følge rådet hans? Hvis ikke, tal du!
Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Ahitofel talt. Skal vi følge rådet hans? Hvis ikke, tal du!
Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Ahitofel har talt slik og slik. Skal vi gjøre som han sier? Hvis ikke, si du din mening.
Da Husjaj kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Akitofel rådet. Skal vi gjøre etter hans ord? Hvis ikke, så tal du!
Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Akitofel har talt slik. Skal vi følge hans råd? Hvis ikke, tal du.
Da Hushai kom til Absalom, sa Absalom til ham: 'Ahitofel har gitt dette rådet. Skal vi følge hans råd, eller hva foreslår du?'
Da Husai kom til Absalom, sa Absalom til ham: «Dette har Ahitofel sagt. Skal vi gjøre som han sier? Hvis ikke, tal du.»
Og da Hushai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Ahitofel har rådet slik; skal vi følge hans råd? Hvis ikke, hva mener du?
Da Husai kom til Absalom, spurte Absalom: Achitofel har sagt dette; skal vi følge hans råd? Hvis ikke, si hva du mener!
Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Akitofel talt. Skal vi følge hans råd? Hvis ikke, tal du.
Da Hushai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Ahitofel har sagt det og det; skal vi gjøre som han sier? Hvis ikke, si din mening.
Da Hushai kom til Absalom, talte Absalom til ham og sa: «Ahitofel har rådet slik; skal vi følge hans råd? Om ikke, så fortell meg hva du mener.»
Da Hushai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Ahitofel har sagt det og det; skal vi gjøre som han sier? Hvis ikke, si din mening.
Da Hushai kom til Absalom, sa Absalom til ham: 'Dette er hva Ahitofel har foreslått. Skal vi gjøre som han sier? Hvis ikke, si fra.'
When Hushai came to Absalom, Absalom said to him, 'This is what Ahithophel has advised. Should we follow his advice? If not, speak up.'
Da Husai kom til Absalom, sa Absalom til ham: 'Dette er rådet som Achitofel har gitt. Skal vi følge hans råd? Hvis ikke, tal du.'
Og der Husai kom til Absalom, da sagde Absalom til ham, sigende: Efter denne Maade haver Achitophel talet; skulle vi gjøre efter hans Ord? hvis ikke, da tal du!
And when Hushai was come to Absalom, Absalom spake unto him, saying, Ahithophel hath spoken after this manner: shall we do after his saying? if not; speak thou.
Da Husai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Dette er hva Ahitofel har rådet. Skal vi følge hans råd, eller ikke? Si hva du mener.
And when Hushai came to Absalom, Absalom spoke to him, saying, Ahithophel has spoken in this manner: shall we do as he says? If not, speak you.
And when Hushai was come to Absalom, Absalom spake unto him, saying, Ahithophel hath spoken after this manner: shall we do after his saying? if not; speak thou.
Da Hushai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Ahitofel har sagt slik; skal vi gjøre etter hans ord? Hvis ikke, tal.
Da Husaj kom til Absalom, sa Absalom til ham: 'Slik og slik sa Ahitofel. Skal vi følge hans råd, eller hva mener du?'
Og da Husai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Ahitofel har talt på denne måten: Skal vi gjøre etter hans ord? Hvis ikke, tal du.
Og da Hushai kom, sa Absalom til ham: Dette er hva Ahitofel har foreslått. Skal vi gjøre som han sier? Hvis ikke, hva er ditt råd?
And wha Chusai came in to Absalom, Absalom saide vnto him: Thus hath Achitophel spoken, Saye thou now, shal we do it or not?
So when Hushai came to Absalom, Absalom spake vnto him, saying, Ahithophel hath spoken thus: shall we doe after his saying, or no? tell thou.
When Husai was come to Absalom, Absalom spake vnto him, saying: Ahithophel hath geuen such counsel: Shal we do after his saying, or no? tell thou.
And when Hushai was come to Absalom, Absalom spake unto him, saying, Ahithophel hath spoken after this manner: shall we do [after] his saying? if not; speak thou.
When Hushai was come to Absalom, Absalom spoke to him, saying, Ahithophel has spoken after this manner: shall we do [after] his saying? if not, speak up.
And Hushai cometh in unto Absalom, and Absalom speaketh unto him, saying, `According to this word hath Ahithophel spoken; do we do his word? if not, thou -- speak thou.'
And when Hushai was come to Absalom, Absalom spake unto him, saying, Ahithophel hath spoken after this manner: shall we do `after' his saying? if not, speak thou.
And when Hushai was come to Absalom, Absalom spake unto him, saying, Ahithophel hath spoken after this manner: shall we do [after] his saying? if not, speak thou.
And when Hushai came, Absalom said to him, This is what Ahithophel has said: are we to do as he says? if not, what is your suggestion?
When Hushai was come to Absalom, Absalom spoke to him, saying, "Ahithophel has spoken like this. Shall we do what he says? If not, speak up."
So Hushai came to Absalom. Absalom said to him,“Here is what Ahithophel has advised. Should we follow his advice? If not, what would you recommend?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Dette rådet syntes godt i Absaloms øyne og i øynene til alle Israels eldste.
5Men Absalom sa: Kall nå også på Husjai arkitten, så skal vi høre hva han har å si.
13Og hvis han tar sin tilflukt i en by, skal hele Israel legge tau om den byen og vi drar den ned i bekken, til det ikke finnes så mye som en småstein der.
14Da sa Absalom og alle menn i Israel: Husjais råd er bedre enn Ahitofels råd. Herren hadde nemlig bestemt å gjøre det gode rådet til Ahitofel til intet for å føre ulykken over Absalom.
15Husjai sa til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.
16Send nå straks bud og si til David: Du må ikke bli over natten i ørkenslettene, men gå også over elven straks, ellers blir kongen og hele folket som er med ham slukt.
7Husjai sa til Absalom: Dette rådet som Ahitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.
8Du vet at din far og hans menn er tapre; de er bitre i sinn, som en binne som har mistet ungene sine ute på marken. Dessuten er din far en krigsmann; han vil ikke overnatte sammen med folket.
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
16Da Husjai arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Husjai til Absalom: Leve kongen! Leve kongen!
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
18Husjai sa til Absalom: Nei! Den som Herren og dette folket og alle Israels menn har valgt, ham vil jeg være hos, og hos ham vil jeg bli.
19Og for det andre: Hvem skulle jeg tjene? Er det ikke hans sønn? Slik som jeg tjente din far, slik vil jeg være i din tjeneste.
20Absalom sa til Ahitofel: Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da vil hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og da vil motet styrkes hos alle som er med deg.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket. Og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels påsyn.
23Det rådet Ahitofel ga i de dagene, var som om en spurte Gud til råds. Slik var hvert råd fra Ahitofel, både for David og for Absalom.
1Ahitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann. Jeg vil bryte opp og forfølge David i natt.
2Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs, skremme ham så alt folket som er med ham flykter, og jeg vil slå kongen i hjel – ham alene.
31David fikk melding: «Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom.» Da sa David: «Herre, gjør Ahitofels råd til dårskap!»
32Da David kom opp på toppen, der en pleide å bøye seg for Gud, se, da kom Husjaj, arkitt, ham i møte med kjortelen sønderrevet og jord på hodet.
33David sa til ham: «Hvis du går med meg, vil du bare bli meg til byrde.»
34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener; før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’, da kan du for min del gjøre til intet Ahitofels råd.»
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der hos deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
37Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.
33Ahitofel var rådgiver for kongen. Husjai, arkitten, var kongens venn.
34Etter Ahitofel kom Jojada, Benaías sønn, og Abjatar. Hærføreren hos kongen var Joab.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått bort, kom de opp av brønnen, gikk og meldte det til kong David. De sa til David: Bryt opp og gå over elven straks, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
12Mens han ofret slaktoffer, sendte Absalom bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra byen hans, Giloh. Og sammensvergelsen ble sterkere, og folket som sluttet seg til Absalom, ble stadig flere.
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
2Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som vil høre på deg.»
4Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da skulle enhver som har en tvist eller sak, komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»
23Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet, brøt opp og dro hjem til sin by. Han ordnet med sitt hus, hengte seg og døde. Han ble gravlagt i sin fars grav.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, tjeneren din har saueklippere. Må ikke kongen og hans tjenere gå med din tjener?
32Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Må det gå med min herre kongens fiender som med den unge mannen, og med alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg ondt."
26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la i det minste Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
6Joab kom inn til kongen i huset og sa: «I dag har du gjort skam på ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har berget livet ditt og livet til dine sønner og døtre og dine koner og medhustruer.»
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. Slik vant Absalom Israels folks hjerter.
7Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg få gå til Hebron for å innfri løftet jeg har gitt Herren.»
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
18Men en ung mann fikk øye på dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de steg ned i den.
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv på spill, for ingenting blir skjult for kongen, og du ville ha holdt deg unna."