Dommernes bok 6:7
Da israelittene ropte til Herren på grunn av Midjan,
Da israelittene ropte til Herren på grunn av Midjan,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
Da ropte israelittene til Herren på grunn av Midjan.
Og da Israels barn ropte til HERREN på grunn av midianittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene, kom det en profet til dem.
Da Israelittene ropte til Herren på grunn av midjanittene,
Og det skjedde at da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
Da israelittene ropte til Herren på grunn av midianittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midianittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
Og det skjedde da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
When the Israelites cried out to the Lord because of Midian,
Da ropte Israels barn til Herren på grunn av midjanittene.
Og det skede, der Israels Børn raabte til Herren for Midianiternes Skyld,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto the LORD because of the Midianites,
Og det skjedde, da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto the LORD because of the Midianites,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto the LORD because of the Midianites,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
Da Israels sønner ropte til Herren angående Midian,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midian,
Og da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midian,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto the LORD because of the Midianites,
But whan they cried vnto the LORDE because of ye Madianites,
And when the children of Israel cryed vnto the Lord because of the Midianites,
And when the children of Israel cried vnto the Lord, because of the Madianites,
¶ And it came to pass, when the children of Israel cried unto the LORD because of the Midianites,
It happened, when the children of Israel cried to Yahweh because of Midian,
And it cometh to pass when the sons of Israel have cried unto Jehovah, concerning Midian,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto Jehovah because of Midian,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto Jehovah because of Midian,
And when the cry of the children of Israel, because of Midian, came before the Lord,
It happened, when the children of Israel cried to Yahweh because of Midian,
When the Israelites cried out to the LORD for help because of Midian,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren ga dem i hendene på Midjan i sju år.
2Midjan fikk overtaket over Israel. På grunn av Midjan laget israelittene seg huler i fjellene, grotter og festningsverk.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folkene fra Østen og rykket fram mot dem.
4De slo leir mot dem og ødela avlingen i landet helt fram til Gaza. De lot ikke noe å leve av bli igjen i Israel, verken sau, okse eller esel.
5For de kom med buskapen og teltene sine, så tallrike som gresshopper; både dem og kamelene deres var det ikke tall på. De kom inn i landet for å legge det øde.
6Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.
10Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og dyrket Ba'al-gudene.
11Herren sa til israelittene: Var det ikke jeg som frelste dere fra Egypt, fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne?
12Også da sidonerne, Amalek og maonittene undertrykte dere, og dere ropte til meg, frelste jeg dere fra deres hånd.
8sendte Herren en profet til dem. Han sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slavehuset.
7Da filisterne fikk høre at israelittene hadde samlet seg i Mispa, dro filisterfyrstene opp mot Israel. Da israelittene hørte det, ble de redde for filisterne.
8Israelittene sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.»
6Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler reddet han dem.
4Da Herrens engel hadde talt disse ordene til alle israelittene, brast folket i gråt.
1Herren sa til Moses:
2Ta hevn for Israels barn på midjanittene. Etterpå skal du bli samlet til ditt folk.
3Da sa Moses til folket: Utrust blant dere menn til krigstjeneste, så de drar mot Midjan for å fullbyrde Herrens hevn over Midjan.
10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
3Da ropte israelittene til Herren, for han hadde ni hundre vogner av jern, og han undertrykte israelittene hardt i tjue år.
8Da Jakob kom til Egypt, ropte fedrene deres til Herren. Herren sendte Moses og Aron, og de førte fedrene deres ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
9Men de glemte Herren sin Gud, og han overgav dem i hånden til Sisera, hærføreren i Hasor, og i filisternes hånd og i kongen av Moabs hånd, og de kjempet mot dem.
10Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og dyrket ba'alene og astartene. Men frels oss nå fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.
33Hele Midjan og Amalek og folkene fra Østen samlet seg; de krysset over og slo leir i Jisre’eldalen.
23Israels menn fra Naftali, fra Asjer og fra hele Manasse ble kalt ut, og de forfulgte Midjan.
23En lang tid etter døde kongen i Egypt. Israelittene stønnet under slavearbeidet og ropte, og klageropet deres steg opp til Gud på grunn av slavearbeidet.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om det var én mann.
7Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud. Herren hørte vår røst og så vår nød, vår møye og vår undertrykkelse.
9Og nå er ropet fra israelittene nådd meg; jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.
13Gideon sa til ham: Hør på meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte om da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, så skal du frelse Israel fra Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
9Da ropte israelittene til Herren, og Herren reiste en redningsmann for dem som berget dem: Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror.
7Under nød så jeg Kusjans telt, teltene i Midjans land skalv.
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned i leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
1Tidlig neste morgen sto Jerubbaal – det vil si Gideon – opp med alt folket som var med ham, og de slo leir ved Harodkilden. Midjans leir lå nord for ham, ved Moreh-høyden i dalen.
2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil gi Midjan i deres hånd; ellers kunne Israel gjøre seg stor mot meg og si: min egen hånd har frelst meg.
9Israels barn tok Midjans kvinner og deres små til fange. De tok også alt deres fe og alt deres buskap og all deres rikdom som bytte.
9Moses talte slik til israelittene, men de ville ikke høre på ham på grunn av mismot og det harde arbeidet.
10Da talte Herren til Moses og sa:
28Midjan ble kuet for Israels barn og våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
7De førte krig mot Midjan slik Herren hadde befalt Moses, og de drepte alle menn.
18Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde, for Herren hadde medynk med deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.
15Da Gideon hørte drømmen fortalt og tydningen, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
17Gå til angrep på midjanittene og slå dem!
2Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren. Da la ilden seg.