Dommernes bok 2:4

Norsk lingvistic Aug 2025

Da Herrens engel hadde talt disse ordene til alle israelittene, brast folket i gråt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 7:6 : 6 De samlet seg i Mispa, hentet vann og helte det ut for Herren. Den dagen fastet de og sa der: «Vi har syndet mot Herren.» Og Samuel dømte israelittene i Mispa.
  • Esra 10:1 : 1 Mens Esra ba og bekjente, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg om ham en meget stor forsamling av Israel, menn, kvinner og barn; for folket gråt bittert.
  • Ordsp 17:10 : 10 En tilrettevisning går dypere inn i den forstandige enn hundre slag i en dåre.
  • Jer 31:9 : 9 Med gråt kommer de, med inderlige bønner leder jeg dem. Jeg fører dem til bekker med vann, på en jevn vei der de ikke snubler. For jeg er blitt en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
  • Sak 12:10 : 10 Jeg vil utøse over Davids hus og over Jerusalems innbyggere en nådens og bønnens Ånd. Da skal de se opp til meg, han som de har gjennomboret; de skal sørge over ham som en sørger over den enbårne og klage bittert over ham som en klager bittert over den førstefødte.
  • Luk 6:21 : 21 Salige er dere som nå hungrer, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.»
  • Luk 7:38 : 38 og stilte seg bak ved føttene hans og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårene sine, tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.
  • 2 Kor 7:10 : 10 For sorgen etter Guds vilje virker en omvendelse til frelse som en ikke angrer; men verdens sorg virker død.
  • Jak 4:9 : 9 Klag, sørg og gråt! Latteren deres må vendes til sorg, og gleden til alvor.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 2:1-3
    3 vers
    79%

    1Og Herrens engel dro opp fra Gilgal til Bokim og sa: «Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere inn i det landet som jeg med ed hadde lovet fedrene deres. Jeg sa: Jeg vil aldri bryte min pakt med dere.»

    2Men dere skal ikke inngå pakt med dem som bor i dette landet; deres altere skal dere rive ned. Men dere har ikke hørt på min røst. Hvorfor har dere gjort dette?

    3Derfor sier jeg også: Jeg vil ikke drive dem bort for dere; de skal bli som torner i siden på dere, og gudene deres skal bli en snare for dere.

  • 5De ga stedet navnet Bokim, og de ofret der til Herren.

  • 1Da satte hele menigheten i et høyt skrik, og folket gråt den natten.

  • 4Sendebudene kom til Sauls Gibea og fortalte saken i folkets påhør. Da brast hele folket i gråt.

  • 2Folket kom til Betel og ble der til kvelden for Guds ansikt. De løftet røsten og gråt høyt.

  • Dom 6:6-8
    3 vers
    74%

    6Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.

    7Da israelittene ropte til Herren på grunn av Midjan,

    8sendte Herren en profet til dem. Han sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slavehuset.

  • 72%

    26Da dro alle Israels sønner og hele folket opp og kom til Betel. De gråt og ble sittende der for Herrens ansikt. De fastet den dagen til kvelden og bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren.

    27Israels sønner spurte Herren – og Guds paktkiste sto der i de dagene –

  • 16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til landet ditt.

  • 20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: «Siden dette folket har brutt min pakt, som jeg befalte fedrene deres, og ikke har hørt på min røst,

  • 34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:

  • 10Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og dyrket Ba'al-gudene.

  • 17talte Herren til meg og sa:

  • 23En lang tid etter døde kongen i Egypt. Israelittene stønnet under slavearbeidet og ropte, og klageropet deres steg opp til Gud på grunn av slavearbeidet.

  • 70%

    5Da Herrens paktkiste kom inn i leiren, brøt hele Israel ut i et veldig rop, så det ljomet i landet.

    6Da filisterne hørte lyden av ropet, sa de: Hva er dette store ropet i hebrernes leir? Så forsto de at Herrens paktkiste var kommet inn i leiren.

  • 39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle israelittene, sørget folket svært.

  • 16Så fjernet de de fremmede gudene fra seg og dyrket Herren. Da orket han ikke lenger å se Israels nød.

  • 10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.

  • 45Så vendte dere tilbake og gråt for HERREN. Men HERREN hørte ikke på deres røst og lyttet ikke til dere.

  • 69%

    7Da filisterne fikk høre at israelittene hadde samlet seg i Mispa, dro filisterfyrstene opp mot Israel. Da israelittene hørte det, ble de redde for filisterne.

    8Israelittene sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.»

  • 15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.

  • 4I mors liv holdt han broren i hælen, og i sin kraft kjempet han med Gud.

  • 3Da ropte israelittene til Herren, for han hadde ni hundre vogner av jern, og han undertrykte israelittene hardt i tjue år.

  • 23Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden. De spurte Herren: Skal jeg igjen rykke ut til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Gå opp mot ham!

  • 6Herrens engel ga Josva dette påbudet:

  • 31Da trodde folket. Da de hørte at Herren hadde sett til israelittene og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.

  • 22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.

  • 4Da brast David og folket som var med ham i gråt; de gråt til de ikke lenger hadde kraft til å gråte.

  • 18Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde, for Herren hadde medynk med deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.

  • 2Da sa Herren til meg:

  • 11Da gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne og tjente baalene.

  • 4I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. Gråtende skal de gå, og de skal søke Herren, sin Gud.

  • 4Dette er ordene som Herren talte til Israel og Juda:

  • 21En røst høres på de bare haugene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.

  • 10Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og dyrket ba'alene og astartene. Men frels oss nå fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.

  • 9Moses talte slik til israelittene, men de ville ikke høre på ham på grunn av mismot og det harde arbeidet.

  • 16Da engelen rakte hånden ut mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som herjet blant folket: Nok! Hold nå hånden din tilbake. Herrens engel var da ved jebusitten Araunas treskeplass.

  • 14Eli hørte lyden av skriket og sa: Hva er denne larmen? Mannen skyndte seg, kom og fortalte det til Eli.

  • 8Da Jakob kom til Egypt, ropte fedrene deres til Herren. Herren sendte Moses og Aron, og de førte fedrene deres ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.

  • 3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren i dag slått oss foran filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan komme midt iblant oss og frelse oss fra våre fienders hånd.

  • 10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren svært sint, og det var ille i Moses’ øyne.