Hosea 12:4

Norsk lingvistic Aug 2025

I mors liv holdt han broren i hælen, og i sin kraft kjempet han med Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 35:15 : 15 Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham Betel.
  • 1 Mos 48:15 : 15 Han velsignet Josef og sa: Gud, han som mine fedre Abraham og Isak vandret for hans ansikt, Gud som har vært min hyrde fra jeg ble til og til denne dag,
  • 2 Mos 3:2-5 : 2 Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært. 3 Da sa Moses: Jeg vil gå bort og se dette store synet. Hvorfor brenner ikke busken opp? 4 Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut av busken: Moses, Moses! Han svarte: Ja, her er jeg. 5 Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.
  • Sal 66:6 : 6 Han gjorde havet til tørt land; over elven gikk de til fots. Der gledet vi oss i ham.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var han selv i nød, og engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet løste han dem ut; han løftet dem og bar dem alle dager i gammel tid.
  • Mal 3:1 : 1 Se, jeg sender min budbærer; han skal rydde vei for meg. Plutselig kommer Herren, som dere søker, til sitt tempel – paktens engel, han som dere ønsker. Se, han kommer, sier Herren, Allhærs Gud.
  • Apg 7:30-35 : 30 Da førti år var gått, viste en engel fra Herren seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i flammen av en tornebusk. 31 Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham: 32 Jeg er din fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Moses begynte å skjelve og våget ikke å se nærmere. 33 Herren sa til ham: Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn. 34 Jeg har sett, ja, sett hvordan mitt folk i Egypt blir mishandlet, og jeg har hørt deres sukk. Jeg er steget ned for å fri dem ut. Og nå, kom, jeg vil sende deg til Egypt. 35 Denne Moses, han som de avviste da de sa: Hvem har satt deg til leder og dommer? — ham sendte Gud som både leder og befrier ved engelens hånd, han som viste seg for ham i busken.
  • 1 Tess 4:17 : 17 Deretter skal vi som lever og er tilbake, sammen med dem bli rykket opp i skyer for å møte Herren i luften; og slik skal vi alltid være hos Herren.
  • Hebr 5:7 : 7 I sine jordiske dager bar han fram bønner og nødrop med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt.
  • Hebr 6:13-18 : 13 For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved, 14 og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg og gjøre deg tallrik. 15 Og slik fikk han, etter å ha ventet tålmodig, det som var lovet. 16 Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er for dem en bekreftelse som gjør slutt på all strid. 17 Derfor ville Gud, da han enda tydeligere ville vise for løftets arvinger at hans råd er uforanderlig, bekrefte det med ed, 18 for at vi ved to uforanderlige ting, som Gud ikke kan lyve i, skulle ha en sterk oppmuntring, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håpet som ligger foran oss.
  • 1 Mos 28:11-19 : 11 Han kom til et sted og overnattet der, for solen var gått ned. Han tok noen av steinene på stedet, la dem under hodet og la seg til å sove der. 12 Han drømte: Se, en stige var satt opp på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den. 13 Og se, Herren sto ved ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi deg og din ætt. 14 Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut vestover og østover, nordover og sørover. I deg og i din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. 15 Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg. 16 Da våknet Jakob av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke! 17 Han ble grepet av frykt og sa: Fryktinngytende er dette stedet! Dette er ikke noe annet enn Guds hus, og dette er himmelens port. 18 Tidlig neste morgen sto Jakob opp, tok steinen som han hadde hatt under hodet, satte den opp som en støtte og helte olje på toppen av den. 19 Han kalte stedet Betel, men tidligere het byen Lus.
  • 1 Mos 32:9-9 : 9 Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.» 10 Så sa Jakob: «Gud, min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herren, du som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og til din slekt, så vil jeg gjøre vel mot deg.» 11 «Jeg er for liten til all den godhet og trofasthet du har vist din tjener. For med staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.» 12 «Redd meg, vær så snill, fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg er redd ham, at han skal komme og slå i hjel både mor og barn.»
  • 1 Mos 32:29 : 29 Da sa han: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»
  • 1 Mos 35:9-9 : 9 Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham. 10 Gud sa til ham: Du heter Jakob, men du skal ikke lenger hete Jakob; Israel skal være navnet ditt. Så kalte han ham Israel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3Herren har sak med Juda; han vil straffe Jakob etter hans veier, etter hans gjerninger gjengjelder han ham.

  • 72%

    23Samme natt sto han opp, tok sine to koner, sine to trellkvinner og sine elleve barn og gikk over vadestedet ved Jabbok.

    24Han tok dem med seg og førte dem over bekken; og han førte over også alt det han eide.

    25Jakob ble igjen alene. Da var det en mann som kjempet med ham helt til morgengry.

    26Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk ut av ledd mens han kjempet med ham.

    27Da sa han: «Slipp meg, for morgenen gryr.» Men Jakob svarte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.»

    28Han spurte: «Hva heter du?» Han svarte: «Jakob.»

    29Da sa han: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»

    30Jakob spurte: «Si meg, vær så snill, hva du heter.» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.

  • 5Han kjempet mot engelen og vant; han gråt og ba om nåde. I Betel fant han ham, og der talte han med oss.

  • 4Da Herrens engel hadde talt disse ordene til alle israelittene, brast folket i gråt.

  • 68%

    13Så steg Gud opp fra ham på stedet der han hadde talt med ham.

    14Jakob reiste en steinstøtte på stedet der han hadde talt med ham, en steinstøtte. Han helte vin som drikkoffer på den og helte olje på den.

    15Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham Betel.

  • 68%

    6Jakob kom til Lus i landet Kanaan – det er Betel – han og alle som var med ham.

    7Der bygde han et alter og kalte stedet El-Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han flyktet for sin bror.

  • 12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du djerve kriger!

  • 8Derfra brøt han opp til fjellene øst for Betel og slo opp teltet sitt, med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.

  • 1Laban sto tidlig opp om morgenen, kysset sønnene og døtrene sine og velsignet dem. Så dro han av sted, og Laban vendte tilbake til sitt hjemsted.

  • 3La oss bryte opp og dra opp til Betel. Der vil jeg gjøre et alter for Gud, han som svarte meg den dagen jeg var i nød, og som var med meg på veien jeg gikk.

  • 17For dere vet at han også senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; han fant nemlig ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.

  • 12Han drømte: Se, en stige var satt opp på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den.

  • 9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.

  • 11Guds engel sa til meg i drømmen: ‘Jakob!’ Jeg svarte: ‘Her er jeg.’

  • 2Gud talte til Israel i nattsyn og sa: Jakob, Jakob! Han svarte: Her er jeg.

  • 23Da tok han med seg sine slektninger, satte etter ham sju dagsreiser og nådde ham igjen i Gilead.

  • 42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.

  • 13Jeg er Gud i Betel, der du salvet en støtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.’»

  • 8Da sa Rakel: Med Guds mektige bryting har jeg kjempet med søsteren min, og jeg vant. Hun kalte ham Naftali.

  • 36Da sa han: Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Fødselsretten min tok han, og se, nå har han tatt velsignelsen min også. Har du ikke holdt av en velsignelse til meg?

  • 22Han svarte: Så lenge barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet? Kanskje Herren vil være meg nådig, så barnet får leve.

  • 17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.

  • 16engelen som har fridd meg ut fra alt ondt, han velsigne guttene! Må mitt navn og mine fedres, Abraham og Isak, bli nevnt over dem. Må de bli mange i landet.

  • 17Han rev ned tårnet i Penuel og drepte byens menn.

  • 22Også Josefs hus dro opp mot Betel, og Herren var med dem.

  • 22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.

  • 8Derfra dro han opp til Penuel og talte til dem på samme måte, og mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde svart.