Dommernes bok 8:28
Midjan ble kuet for Israels barn og våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
Midjan ble kuet for Israels barn og våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
Slik ble Midian lagt under israelittene, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
Slik ble Midjan ydmyket for Israels barn, og de våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
Slik ble Midian kuet for Israels barn, og de løftet ikke sitt hode mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
Midjan ble ydmyket under israelittenes hånd og løftet aldri hodet igjen. Landet hadde fred i førti år, så lenge Gideon levde.
Så ble Midian underlagt israelittene, og de løftet aldri mer hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
Slik ble Midian underkuet foran Israels barn, slik at de ikke løftet hodet mer. Og landet var i ro i førti år i Gideons dager.
Midianittene ble ydmyket for Israels barn, og de reiste seg ikke mer. Landet hadde fred i førti år under Gideons dager.
Midjan ble ydmyket for Israels barn og løftet ikke hodet igjen. Jorden hadde ro i førti år i Gideons dager.
Slik ble Midjan underlagt Israels barna, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
Slik ble Midian underkuet av Israels barn, slik at de ikke lenger løftet hode. Og landet var i ro i førti år i Gideons tid.
Slik ble Midjan underlagt Israels barna, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
Så ble Midian ydmyket for Israels barn og løftet ikke lenger sitt hode. Landet hadde fred i førti år i Gideons dager.
Thus Midian was subdued before the Israelites and did not raise its head again. During the days of Gideon, the land had peace for forty years.
Midjan ble ydmyket av Israels barn og løftet aldri hodet igjen. Landet hadde fred i førti år i Gideons dager.
Saa bleve Midianiterne ydmygede for Israels Børn, og de bleve ikke ved at opløfte deres Hoved; og Landet hvilede fyrretyve Aar i Gideons Dage.
Thus was Midian subdued before the children of Israel, so that they lifted up their heads no more. And the country was in quietness forty years in the days of Gideon.
Slik ble Midian undertrykt av Israels barn, og de reiste ikke hodet igjen. Landet hadde fred i førti år i Gideons dager.
Thus Midian was subdued before the children of Israel, so that they lifted up their heads no more. And the country was in peace forty years in the days of Gideon.
Thus was Midian subdued before the children of Israel, so that they lifted up their heads no more. And the country was in quietness forty years in the days of Gideon.
Slik ble Midjan underkuet under Israels barn, og de løftet ikke lenger hodene. Landet hadde fred i førti år i Gideons tid.
Midian ble ydmyket foran Israels sønner, og hevet ikke sitt hode igjen; og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
Så ble Midian undertrykt foran Israels barn, og de løftet ikke hodet mer. Og landet hadde fred i førti år mens Gideon levde.
Midjan ble knust foran Israels barn, og midianittene gjenvant aldri sin styrke. Landet hadde hvile i førti år i Gideons dager.
Thus were ye Madianites brought downe before the children of Israel, and lifte vp their heade nomore: and the londe was in rest fortye yeares, as loge as Gedeon lyued.
Thus was Midian brought lowe before the children of Israel, so that they lift vp their heads no more: and the countrey was in quietnes fourtie yeeres in the dayes of Gideon.
Thus was Madian brought lowe before the children of Israel, so that they lyft vp their heades no more: And the countrey was in quietnes fourtie yeres in the dayes of Gedeon.
Thus was Midian subdued before the children of Israel, so that they lifted up their heads no more. And the country was in quietness forty years in the days of Gideon.
So Midian was subdued before the children of Israel, and they lifted up their heads no more. The land had rest forty years in the days of Gideon.
And Midian is humbled before the sons of Israel, and have not added to lift up their head; and the land resteth forty years in the days of Gideon.
So Midian was subdued before the children of Israel, and they lifted up their heads no more. And the land had rest forty years in the days of Gideon.
So Midian was subdued before the children of Israel, and they lifted up their heads no more. And the land had rest forty years in the days of Gideon.
So Midian was broken before the children of Israel and the Midianites never got back their strength. And the land had peace for forty years, in the days of Gideon.
So Midian was subdued before the children of Israel, and they lifted up their heads no more. The land had rest forty years in the days of Gideon.
Gideon’s Story Ends The Israelites humiliated Midian; the Midianites’ fighting spirit was broken. The land had rest for forty years during Gideon’s time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten dro ikke sverdet; han var redd, for han var ennå en gutt.
21Da sa Sebah og Salmunna: «Stå opp du og fall over oss! For som mannen er, slik er hans styrke.» Da sto Gideon opp og drepte Sebah og Salmunna. Han tok halvmånesmykkene som var på halsen til kamelene deres.
22Så sa israelittene til Gideon: «Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
23Men Gideon sa til dem: «Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.»
30Slik ble Moab underkuet den dagen under Israels hånd, og landet hadde fred i åtti år.
29Jerubbaal, Joas’ sønn, gikk hjem og bodde i sitt hus.
10Sebah og Salmunna var i Karkor, og leiren deres med dem, omkring femten tusen, alle som var igjen av hele leiren til Østens folk. De som hadde falt, var hundre og tjue tusen mann som bar sverd.
11Gideon dro opp karavaneveien, veien for teltboerne, øst for Noba og Jogbaha. Han angrep leiren, som lå trygg og intetanende.
12Sebah og Salmunna flyktet, men han forfulgte dem, grep de to kongene i Midjan, Sebah og Salmunna, og hele leiren brakte han i panikk.
13Gideon, Joas’ sønn, vendte tilbake fra krigen via Heres-oppgangen.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joasj, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmen fortalt og tydningen, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
32Gideon, Joas’ sønn, døde i høy alder. Han ble gravlagt i sin far Joas’ grav i Ofra, som tilhørte Abieser-slekten.
33Så snart Gideon var død, vendte israelittene om og drev med hor etter Baalene. De gjorde Baal-Berit til gud for seg.
34Israels barn husket ikke Herren, sin Gud, som hadde berget dem fra hånden til alle fiendene rundt omkring.
33Hele Midjan og Amalek og folkene fra Østen samlet seg; de krysset over og slo leir i Jisre’eldalen.
34Da kom Herrens ånd over Gideon. Han blåste i hornet, og abiesrittene samlet seg og fulgte ham.
1Tidlig neste morgen sto Jerubbaal – det vil si Gideon – opp med alt folket som var med ham, og de slo leir ved Harodkilden. Midjans leir lå nord for ham, ved Moreh-høyden i dalen.
2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil gi Midjan i deres hånd; ellers kunne Israel gjøre seg stor mot meg og si: min egen hånd har frelst meg.
23Israels menn fra Naftali, fra Asjer og fra hele Manasse ble kalt ut, og de forfulgte Midjan.
24Gideon sendte budbringere over hele Efraims fjell-land og sa: Dra ned og møt Midjan! Sperr for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan! Da ble alle Efraims menn kalt ut, og de sperret vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan.
25De grep de to høvdingene i Midjan, Oreb og Se'eb. De drepte Oreb ved Orebklippen, og Se'eb drepte de ved Se'ebs vinpresse. Så forfulgte de Midjan. Hodene til Oreb og Se'eb brakte de til Gideon, på den andre siden av Jordan.
23Slik ydmyket Gud den dagen Jabin, kongen i Kanaan, for israelittene.
24Israels makt presset stadig hardere mot Jabin, kongen i Kanaan, til de hadde utryddet Jabin, kongen i Kanaan.
3I deres hånd gav Gud Midjans høvdinger, Oreb og Se’eb. Hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere?» Da la sinnet deres seg mot ham da han sa dette.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men de forfulgte fortsatt.
11Da hadde landet fred i førti år. Så døde Otniel, sønn av Kenas.
1Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren ga dem i hendene på Midjan i sju år.
2Midjan fikk overtaket over Israel. På grunn av Midjan laget israelittene seg huler i fjellene, grotter og festningsverk.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folkene fra Østen og rykket fram mot dem.
4De slo leir mot dem og ødela avlingen i landet helt fram til Gaza. De lot ikke noe å leve av bli igjen i Israel, verken sau, okse eller esel.
11Herrens engel kom og satte seg under terebinten i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten. Gideon, sønnen hans, holdt på å treske hvete i vinpressen for å berge den fra midjanittene.
6Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.
7Da israelittene ropte til Herren på grunn av Midjan,
7Herren sa til Gideon: Med de tre hundre mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og gi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt.
8De tok med seg folkets proviant og hornene. Så sendte han alle israelittene av sted, hver til sitt telt; men de tre hundre mennene beholdt han. Midjans leir lå nedenfor ham, i dalen.
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned i leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
27Gideon laget av det en efod og satte den opp i sin by, i Ofra. Hele Israel drev der utroskap etter den, og den ble til en snare for Gideon og hans hus.
27Gideon tok ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars hus og mennene i byen, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.
8I atten år knuste og mishandlet de israelittene, alle israelittene på den andre siden av Jordan, i amorittenes land, i Gilead.
9Israels barn tok Midjans kvinner og deres små til fange. De tok også alt deres fe og alt deres buskap og all deres rikdom som bytte.
24Da bygde Gideon et alter der for Herren og kalte det «Herren er fred». Det står der den dag i dag i Ofra, som tilhører abiesrittene.
2Ta hevn for Israels barn på midjanittene. Etterpå skal du bli samlet til ditt folk.
12Midjan, Amalek og alle østlendingene lå i dalen, tallrike som gresshopper; kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets strand.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, så skal du frelse Israel fra Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
14Israelittene var underlagt Eglon, kongen av Moab, i atten år.
36Gideon sa til Gud: Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,