Dommernes bok 6:27
Gideon tok ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars hus og mennene i byen, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.
Gideon tok ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars hus og mennene i byen, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.
Da tok Gideon ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars hus og byens menn, kunne han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.
Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og byens menn, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.
Da tok Gideon ti menn av sine tjenere og gjorde som HERREN hadde sagt ham. Men fordi han fryktet sin fars hus og byens menn, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars hus og byens menn for mye til å gjøre det om dagen, gjorde han det om natten.
Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husfolk og mennene i byen, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
Så tok Gideon ti menn av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham; og fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, kunne han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.
Gideon tok ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt. Men fordi han var redd for sin fars familie og folkene i byen, gjorde han det om natten.
Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, våget han ikke å gjøre det om dagen, men gjorde det om natten.
Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet familiens folk og byens menn, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.
Da tok Gideon med seg ti av tjenerne sine og handlet slik Herren hadde befalt, men fordi han fryktet sin fars hus og byens folk, kunne han ikke gjøre det om dagen; derfor gjorde han det om natten.
Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet familiens folk og byens menn, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.
Da tok Gideon ti menn av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet for sin fars hus og for mennene i byen, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.
So Gideon took ten of his servants and did as the Lord had told him. But because he was afraid of his family and the men of the city, he did it at night rather than in the daytime.
Så tok Gideon ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars familie og mennene i byen for å gjøre det om dagen, gjorde han det om natten.
Da tog Gideon ti Mænd af sine Tjenere og gjorde, saasom Herren havde sagt til ham; og det skede, eftersom han frygtede for sin Faders Huus og for Mændene i Staden at gjøre det om Dagen, da gjorde han det om Natten.
Then Gideon took ten men of his servants, and did as the LORD had said unto him: and so it was, because he feared his father's household, and the men of the city, that he could not do it by day, that he did it by night.
Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husfolk og byens menn, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
Then Gideon took ten men of his servants, and did as the LORD had said unto him. And so it was, because he feared his father's household and the men of the city, that he could not do it by day, that he did it by night.
Then Gideon took ten men of his servants, and did as the LORD had said unto him: and so it was, because he feared his father's household, and the men of the city, that he could not do it by day, that he did it by night.
Gideon tok ti av sine tjenere, og gjorde som Herren hadde sagt til ham; men fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Fordi han var redd sin fars hus og mennene i byen, gjorde han det om natten i stedet for om dagen.
Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husstand og mennene i byen, gjorde han ikke dette om dagen, men om natten.
Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham; men fordi han fryktet å gjøre det om dagen, på grunn av sin fars hus og byen, gjorde han det om natten.
Then toke Gedeon ten men of his seruauntes, and dyd as ye LORDE sayde vnto him: but he was afrayed to do this by daye tyme, for his fathers house and the people in ye cite, and so he dyd it by nighte.
Then Gideon tooke tenne men of his seruants, and did as ye Lord bade him: but because he feared to doe it by day for his fathers housholde, and the men of the citie, he did it by night.
Then Gedeon toke ten men of his seruauntes, & did as the Lord bad him: But because he feared to do it by daye for his fathers housholde and the men of the citie, he dyd it by nyght.
Then Gideon took ten men of his servants, and did as the LORD had said unto him: and [so] it was, because he feared his father's household, and the men of the city, that he could not do [it] by day, that he did [it] by night.
Then Gideon took ten men of his servants, and did as Yahweh had spoken to him: and it happened, because he feared his father's household and the men of the city, so that he could not do it by day, that he did it by night.
And Gideon taketh ten men of his servants, and doth as Jehovah hath spoken unto him, and it cometh to pass, because he hath been afraid of the house of his father, and the men of the city, to do `it' by day, that he doth `it' by night.
Then Gideon took ten men of his servants, and did as Jehovah had spoken unto him: and it came to pass, because he feared his father's household and the men of the city, so that he could not do it by day, that he did it by night.
Then Gideon took ten men of his servants, and did as Jehovah had spoken unto him: and it came to pass, because he feared his father's household and the men of the city, so that he could not do it by day, that he did it by night.
Then Gideon took ten of his servants and did as the Lord had said to him; but fearing to do it by day, because of his father's people and the men of the town, he did it by night.
Then Gideon took ten men of his servants, and did as Yahweh had spoken to him: and it happened, because he feared his father's household and the men of the city, so that he could not do it by day, that he did it by night.
So Gideon took ten of his servants and did just as the LORD had told him. He was too afraid of his father’s family and the men of the city to do it in broad daylight, so he waited until nighttime.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Da byens menn sto tidlig opp neste morgen, se, da var Baal-alteret revet ned, Asjera-pålen som sto ved siden av, var hogd ned, og den andre oksen var ofret på det alteret som var bygd.
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og lettet, sa de: Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.
24Da bygde Gideon et alter der for Herren og kalte det «Herren er fred». Det står der den dag i dag i Ofra, som tilhører abiesrittene.
25Samme natt sa Herren til ham: Ta oksen som tilhører faren din, den andre oksen, den sju år gamle. Riv ned Baal-alteret som er farens, og hogg ned Asjera-pålen som står ved siden av.
26Bygg så et alter for Herren din Gud på toppen av denne borgen, i rett orden. Ta den andre oksen og bær fram et brennoffer med veden fra Asjera-pålen som du hogger ned.
11Herrens engel kom og satte seg under terebinten i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten. Gideon, sønnen hans, holdt på å treske hvete i vinpressen for å berge den fra midjanittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du djerve kriger!
13Gideon sa til ham: Hør på meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte om da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, så skal du frelse Israel fra Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
20Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten dro ikke sverdet; han var redd, for han var ennå en gutt.
21Da sa Sebah og Salmunna: «Stå opp du og fall over oss! For som mannen er, slik er hans styrke.» Da sto Gideon opp og drepte Sebah og Salmunna. Han tok halvmånesmykkene som var på halsen til kamelene deres.
22Så sa israelittene til Gideon: «Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
1Tidlig neste morgen sto Jerubbaal – det vil si Gideon – opp med alt folket som var med ham, og de slo leir ved Harodkilden. Midjans leir lå nord for ham, ved Moreh-høyden i dalen.
2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil gi Midjan i deres hånd; ellers kunne Israel gjøre seg stor mot meg og si: min egen hånd har frelst meg.
3Gå nå ut og rop i folkets ører: Den som er redd og skjelver, kan vende om og dra hjem fra Gileadfjellet. Da vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
4Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med; og hver den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
5Så førte han folket ned til vannet. Herren sa til Gideon: Alle som lepjer med tungen av vannet, slik hunden lepjer, skal du skille ut for seg; og alle som kneler på knærne for å drikke, for seg.
6Tallet på dem som lepjet med hånden opp til munnen, var tre hundre mann, men alle de andre knelte ned på knærne for å drikke vann.
7Herren sa til Gideon: Med de tre hundre mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og gi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt.
8De tok med seg folkets proviant og hornene. Så sendte han alle israelittene av sted, hver til sitt telt; men de tre hundre mennene beholdt han. Midjans leir lå nedenfor ham, i dalen.
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned i leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
10Men hvis du er redd for å gå ned, gå ned i leiren du og din tjener Pura.
13Da Gideon kom, var det en mann som fortalte kameraten sin en drøm. Han sa: Se, jeg har drømt: Se, en rund kake av byggbrød kom rullende inn i Midjans leir. Den kom bort til teltet og slo det så det falt, og den veltet det opp ned, så teltet lå der.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joasj, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmen fortalt og tydningen, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
16Han delte de tre hundre mennene i tre avdelinger og ga alle et horn i hånden, og tomme krukker, og fakler inne i krukkene.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.
18Når jeg og alle som er med meg blåser i hornene, skal også dere blåse i hornene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!
19Gideon og de hundre mennene som var med ham, kom til utkanten av leiren ved begynnelsen av den midterste nattevakten. De hadde nettopp stilt opp vaktpostene. Så blåste de i hornene og slo i stykker krukkene som de hadde i hendene.
20De tre avdelingene blåste i hornene og slo i stykker krukkene. Med venstre hånd holdt de faklene, og i høyre hånd hornene som de blåste i, og de ropte: Sverd for Herren og for Gideon!
21Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, og hele leiren satte av sted. De ropte og flyktet.
13Gideon, Joas’ sønn, vendte tilbake fra krigen via Heres-oppgangen.
14Han tok til fange en ung mann fra Sukkot og spurte ham ut. Han skrev da opp for ham lederne i Sukkot og byens eldste, syttisju menn.
36Gideon sa til Gud: Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37se, da legger jeg en ullfelle på treskeplassen. Er det dugg bare på fellen, mens hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
38Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen og presset dugg av fellen, en bolle full av vann.
39Gideon sa til Gud: La ikke vreden din bli tent mot meg! La meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve én gang til med fellen: La fellen alene være tørr, men over hele landet må det være dugg.
40Og Gud gjorde slik den natten: Fellen alene var tørr, og over hele landet var det dugg.
11Gideon dro opp karavaneveien, veien for teltboerne, øst for Noba og Jogbaha. Han angrep leiren, som lå trygg og intetanende.
22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
33Hele Midjan og Amalek og folkene fra Østen samlet seg; de krysset over og slo leir i Jisre’eldalen.
34Da kom Herrens ånd over Gideon. Han blåste i hornet, og abiesrittene samlet seg og fulgte ham.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men de forfulgte fortsatt.
24Gideon sendte budbringere over hele Efraims fjell-land og sa: Dra ned og møt Midjan! Sperr for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan! Da ble alle Efraims menn kalt ut, og de sperret vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan.
19Gideon gikk inn og tilberedte et kje av geitene og usyrede brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en gryte. Så bar han det ut til ham under terebinten og bar det fram.
32Stå nå opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.
7Da sa Gideon: «Derfor, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske kjøttet deres med ørkentorner og tistler.»
28Midjan ble kuet for Israels barn og våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
29Jerubbaal, Joas’ sønn, gikk hjem og bodde i sitt hus.
17for min far kjempet for dere, satte livet på spill og berget dere fra Midjans hånd,