Dommernes bok 7:12
Midjan, Amalek og alle østlendingene lå i dalen, tallrike som gresshopper; kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets strand.
Midjan, Amalek og alle østlendingene lå i dalen, tallrike som gresshopper; kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets strand.
Midjanittene og amalekittene og alle Østens folk lå i dalen, tallrike som gresshopper, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havet i mengde.
Midjan, amalekittene og alle Østens folk lå i dalen som en gresshoppesverm, så mange var de, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets strand.
Og midianittene og amalekittene og alle østens barn lå utover i dalen som gresshopper i mengde, og deres kameler var uten tall, som sanden ved havets bredd i mengde.
Midjanittene, amalekittene, og alle fra Østen lå spredt ut i dalen som en gresshoppeflokk, og kamelene deres var utallige, så mange som sanden ved havets bredd.
Midianittene, amalekittene og alle østlendingene lå spredt i dalen, tallrike som gresshopper, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets bredd for mengde.
Og Midianittene, Amalekittene, og østlendingene lå i dalen som en mengde gresshopper; og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havet.
Midianittene, amalekittene og alle folkeslagene fra Østen lå i dalen som gresshopper i antall, og kamelene deres var utallige, som sanden ved havets bredd.
Midjanittene, amalekittene og alle folkene fra øst lå i dalen, tallrike som gresshopper, og kamelene deres var utallige, som sanden ved havets strand.
Og midianittene og amalekittene og alle østfolkene lå i dalen, tallrike som gresshopper; og deres kameler var utallige, som sanden ved havets bredd i mengde.
Midjanittene, amalekittene og alle østfolkene lå tett sammen i dalen, tallrike som gresshopper, og deres kameler var utallige, som sanden ved sjøkanten.
Og midianittene og amalekittene og alle østfolkene lå i dalen, tallrike som gresshopper; og deres kameler var utallige, som sanden ved havets bredd i mengde.
Midianittene, amalekittene og alle østfolkene lå spredt i dalen, så mange som gresshopper, og deres kameler var uten tall, så mange som sandene ved havets bredde.
Midian, Amalek, and all the people of the east were lying in the valley as thick as locusts. Their camels were too numerous to count, like the sand on the seashore.
Midianittene, amalekittene og alle Østens barn lå i dalen, så tallrike som gresshopper. Kamelene deres var uten tall, som sanden på havets bredd i mengde.
Og Midianiterne og Amalekiterne og alle Folk af Øster havde lagt sig ned i Dalen som Græshopper i Mangfoldighed, og deres Kameler vare utallige, som Sandet, der er paa Havets Bred, i Mangfoldighed.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like grasshoppers for multitude; and their camels were without number, as the sand by the sea side for multitude.
Midianittene, amalekittene og alle folkene fra øst lå i dalen som gresshopper i tallrikhet, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets bredd i mengde.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay in the valley as numerous as locusts, and their camels were without number, as the sand by the seashore for multitude.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like grasshoppers for multitude; and their camels were without number, as the sand by the sea side for multitude.
Midianittene, amalekittene og alle østens barn lå strødd i dalen som gresshopper i mengde, og deres kameler var uten tall, som sanden ved sjøens strand i mengde.
Midianerne og amalekittene og alle østens menn lå i dalen, tallrike som gresshopper, og deres kameler var uten tall, som sanden ved havets bredd når det gjelder mengde.
Midianittene, amalekittene og alle barna i øst lå utstrakt i dalen som en gresshoppeflokk i mengde; og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets bredd i mengde.
Nå dekket midianittene, amalekittene og hele folket fra øst dalen som gresshopper, og kamelene deres var som sanden ved havets bredd, uten tall.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like locusts for multitude; and their camels were without number, as the sand which is upon the sea-shore {H3220} for multitude.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like grasshoppers for multitude; and their camels were without number, as the sand by the sea side for multitude.
And ye Madianites and Amalechites, and all the children of the south, had layed them selues beneth in the valley, as a multitude of greshoppers, and their Camels were not to be nombred for multitude, eue as the sonde on ye see shore.
And the Midianites, and the Amalekites and all they of the East, lay in the valley like grashoppers in multitude, and their camels were without nomber, as the sande which is by the sea side for multitude.
And the Madianites, the Amalekites, and all they of the east, lay along in the valley lyke a multitude of grashoppers, and their camelles were without numbre, euen as the sande by the sea syde in multitude.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like grasshoppers for multitude; and their camels [were] without number, as the sand by the sea side for multitude.
The Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like locusts for multitude; and their camels were without number, as the sand which is on the sea-shore for multitude.
and Midian and Amalek, and all the sons of the east are lying in the valley, as the locust for multitude, and of their camels there is no number, as sand which `is' on the sea-shore for multitude.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like locusts for multitude; and their camels were without number, as the sand which is upon the sea-shore for multitude.
And the Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like locusts for multitude; and their camels were without number, as the sand which is upon the sea-shore for multitude.
Now the Midianites and the Amalekites and all the people of the east were covering the valley like locusts; and their camels were like the sand by the seaside, without number.
The Midianites and the Amalekites and all the children of the east lay along in the valley like locusts for multitude; and their camels were without number, as the sand which is on the seashore for multitude.
Now the Midianites, Amalekites, and the people from the east covered the valley like a swarm of locusts. Their camels could not be counted; they were as innumerable as the sand on the seashore.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Midjan fikk overtaket over Israel. På grunn av Midjan laget israelittene seg huler i fjellene, grotter og festningsverk.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folkene fra Østen og rykket fram mot dem.
4De slo leir mot dem og ødela avlingen i landet helt fram til Gaza. De lot ikke noe å leve av bli igjen i Israel, verken sau, okse eller esel.
5For de kom med buskapen og teltene sine, så tallrike som gresshopper; både dem og kamelene deres var det ikke tall på. De kom inn i landet for å legge det øde.
6Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.
33Hele Midjan og Amalek og folkene fra Østen samlet seg; de krysset over og slo leir i Jisre’eldalen.
4De dro ut, de og alle leirene deres med dem, et folk så tallrikt som sanden på havets strand, og med hester og vogner i meget stort antall.
10Sebah og Salmunna var i Karkor, og leiren deres med dem, omkring femten tusen, alle som var igjen av hele leiren til Østens folk. De som hadde falt, var hundre og tjue tusen mann som bar sverd.
11Gideon dro opp karavaneveien, veien for teltboerne, øst for Noba og Jogbaha. Han angrep leiren, som lå trygg og intetanende.
12Sebah og Salmunna flyktet, men han forfulgte dem, grep de to kongene i Midjan, Sebah og Salmunna, og hele leiren brakte han i panikk.
1Tidlig neste morgen sto Jerubbaal – det vil si Gideon – opp med alt folket som var med ham, og de slo leir ved Harodkilden. Midjans leir lå nord for ham, ved Moreh-høyden i dalen.
2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil gi Midjan i deres hånd; ellers kunne Israel gjøre seg stor mot meg og si: min egen hånd har frelst meg.
3Gå nå ut og rop i folkets ører: Den som er redd og skjelver, kan vende om og dra hjem fra Gileadfjellet. Da vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
4Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med; og hver den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
13Da Gideon kom, var det en mann som fortalte kameraten sin en drøm. Han sa: Se, jeg har drømt: Se, en rund kake av byggbrød kom rullende inn i Midjans leir. Den kom bort til teltet og slo det så det falt, og den veltet det opp ned, så teltet lå der.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joasj, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmen fortalt og tydningen, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
11Du skal høre hva de sier; etterpå skal du få mot og gå ned i leiren. Så gikk han og hans tjener Pura ned til utkanten av leiren, der vaktpostene sto.
7Herren sa til Gideon: Med de tre hundre mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og gi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt.
8De tok med seg folkets proviant og hornene. Så sendte han alle israelittene av sted, hver til sitt telt; men de tre hundre mennene beholdt han. Midjans leir lå nedenfor ham, i dalen.
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned i leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
21Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, og hele leiren satte av sted. De ropte og flyktet.
22Mens de tre hundre blåste i hornene, lot Herren den enes sverd vendes mot den andre i hele leiren. Leiren flyktet til Bet-Sjitta, mot Serera, helt til Abel-Mehola ved Tabbat.
23Israels menn fra Naftali, fra Asjer og fra hele Manasse ble kalt ut, og de forfulgte Midjan.
24Gideon sendte budbringere over hele Efraims fjell-land og sa: Dra ned og møt Midjan! Sperr for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan! Da ble alle Efraims menn kalt ut, og de sperret vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan.
25De grep de to høvdingene i Midjan, Oreb og Se'eb. De drepte Oreb ved Orebklippen, og Se'eb drepte de ved Se'ebs vinpresse. Så forfulgte de Midjan. Hodene til Oreb og Se'eb brakte de til Gideon, på den andre siden av Jordan.
21De tok buskapen deres: femti tusen kameler, to hundre og femti tusen småfe og to tusen esler. Og de førte bort hundre tusen mennesker som fanger.
5Filisterne samlet seg for å kjempe mot Israel: tretti tusen stridsvogner, seks tusen hestfolk og folk så tallrikt som sanden på havets strand. De dro opp og slo leir ved Mikmas, øst for Bet-Aven.
21Da sa Sebah og Salmunna: «Stå opp du og fall over oss! For som mannen er, slik er hans styrke.» Da sto Gideon opp og drepte Sebah og Salmunna. Han tok halvmånesmykkene som var på halsen til kamelene deres.
7Under nød så jeg Kusjans telt, teltene i Midjans land skalv.
27Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut imot dem. Israels sønner slo leir rett overfor dem, lik to små geiteflokker, mens arameerne fylte landet.
6For Herren hadde latt arameerleiren høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene i Egypt til å komme over oss!»
7Så brøt de opp og flyktet i skumringen. De forlot teltene sine, hestene og eslene sine, leiren slik den sto, og flyktet for å redde livet.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men de forfulgte fortsatt.
23De hugger ned skogen hennes, sier Herren, for den kan ikke gjennomsøkes. For de er mange, mer enn gresshopper, og de kan ikke telles.
1Dette lot Herren Gud meg se: Se, han dannet gresshopper da etterveksten begynte å spire – etter kongeslåtten.
11Herrens engel kom og satte seg under terebinten i Ofra, som tilhørte Joasj, abiesritten. Gideon, sønnen hans, holdt på å treske hvete i vinpressen for å berge den fra midjanittene.
28Midjan ble kuet for Israels barn og våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
34Han sa, og det kom gresshopper og larver uten tall.
33storfe, 72 000,
14Gresshoppene kom opp over hele Egypt og slo seg ned i hele landet; de var svært mange. Før dem hadde det aldri vært slike gresshopper, og etter dem skal det heller ikke komme slike.
26Vekten av gulløredobbene han hadde bedt om, var ett tusen sju hundre sjekel gull, foruten halvmånene, de hengende smykkene og purpurkledene som Midjans konger bar, og dessuten kjedene som hang om halsen på kamelene deres.