Dommernes bok 7:21
Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, og hele leiren satte av sted. De ropte og flyktet.
Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, og hele leiren satte av sted. De ropte og flyktet.
Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren. Da løp hele leiren, de skrek og flyktet.
De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte hele leiren å løpe; de satte i et skrik og flyktet.
Og de sto hver mann på sin plass rundt leiren, og hele leiren begynte å løpe og rope og flykte.
Hver mann sto på sin plass rundt leiren, og hele leiren brøt ut i skrik og flyktet.
De ble stående hver på sin plass rundt leiren, og hele leiren begynte å løpe, skrike og flykte.
Og de sto hver mann på sin plass rundt om leiren; og hele leiren løp, og skrek, og flyktet.
De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Hele leiren løp, ropte og flyktet.
Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, mens hele leiren løp, ropte og flyktet.
Og de sto hver mann på sin plass rundt hele leiren: og hele hæren løp, ropte og flyktet.
Alle stilte seg i sine plasser rundt garnisonen, og hele hæren løp, ropte og flyktet.
Og de sto hver mann på sin plass rundt hele leiren: og hele hæren løp, ropte og flyktet.
Hver mann stod på sin plass rundt leiren, men alle i leiren begynte å løpe. De skrek og flyktet.
Each man stood in his place around the camp, and the Midianites ran, crying out as they fled.
Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren, og hele hæren løp, ropte og flyktet.
Og de stode, hver paa sit Sted omkring Leiren; da løb den ganske Leir, og de skrege og flyede.
And they stood every man in his place round about the camp: and all the host ran, and cried, and fled.
De sto hver mann på sin plass rundt leiren, og hele hæren løp, ropte og flyktet.
And they stood every man in his place around the camp, and all the army ran, and cried out, and fled.
And they stood every man in his place round about the camp: and all the host ran, and cried, and fled.
De sto hver på sin plass rundt leiren, og hele hæren løp, og de ropte, og satte dem på flukt.
De stod hver på sin plass rundt leiren, og hele leiren løp, skrek og flyktet.
De sto på sin post rundt leiren og hele leiren løp bort, ropte og flyktet.
De sto rundt leiren, hver mann på sin plass, og hele hæren spratt opp, ropte høyt og flyktet.
And euery one stode in his place aboute the hoost. Then ranne all the hoost, and cried and fled.
And they stoode, euery man in his place round about the hoste: and all the hoste ranne, and cryed, and fled.
And they stoode styll, euery man in his place rounde about the hoast: And all the hoast ranne, and cryed, and fled.
And they stood every man in his place round about the camp: and all the host ran, and cried, and fled.
They stood every man in his place round about the camp; and all the host ran; and they shouted, and put [them] to flight.
And they stand each in his place, round about the camp, and all the camp runneth, and they shout, and flee;
And they stood every man in his place round about the camp; and all the host ran; and they shouted, and put `them' to flight.
And they stood every man in his place round about the camp; and all the host ran; and they shouted, and put [them] to flight.
Then they made a line round the tents, every man in his place; and all the army, awaking from sleep, came running out, and with loud cries went in flight.
They stood every man in his place around the camp; and all the army ran; and they shouted, and put [them] to flight.
They stood in order all around the camp. The whole army ran away; they shouted as they scrambled away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Mens de tre hundre blåste i hornene, lot Herren den enes sverd vendes mot den andre i hele leiren. Leiren flyktet til Bet-Sjitta, mot Serera, helt til Abel-Mehola ved Tabbat.
23Israels menn fra Naftali, fra Asjer og fra hele Manasse ble kalt ut, og de forfulgte Midjan.
24Gideon sendte budbringere over hele Efraims fjell-land og sa: Dra ned og møt Midjan! Sperr for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan! Da ble alle Efraims menn kalt ut, og de sperret vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joasj, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmen fortalt og tydningen, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
16Han delte de tre hundre mennene i tre avdelinger og ga alle et horn i hånden, og tomme krukker, og fakler inne i krukkene.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.
18Når jeg og alle som er med meg blåser i hornene, skal også dere blåse i hornene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!
19Gideon og de hundre mennene som var med ham, kom til utkanten av leiren ved begynnelsen av den midterste nattevakten. De hadde nettopp stilt opp vaktpostene. Så blåste de i hornene og slo i stykker krukkene som de hadde i hendene.
20De tre avdelingene blåste i hornene og slo i stykker krukkene. Med venstre hånd holdt de faklene, og i høyre hånd hornene som de blåste i, og de ropte: Sverd for Herren og for Gideon!
1Tidlig neste morgen sto Jerubbaal – det vil si Gideon – opp med alt folket som var med ham, og de slo leir ved Harodkilden. Midjans leir lå nord for ham, ved Moreh-høyden i dalen.
2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil gi Midjan i deres hånd; ellers kunne Israel gjøre seg stor mot meg og si: min egen hånd har frelst meg.
3Gå nå ut og rop i folkets ører: Den som er redd og skjelver, kan vende om og dra hjem fra Gileadfjellet. Da vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen.
4Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med; og hver den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
5Så førte han folket ned til vannet. Herren sa til Gideon: Alle som lepjer med tungen av vannet, slik hunden lepjer, skal du skille ut for seg; og alle som kneler på knærne for å drikke, for seg.
6Tallet på dem som lepjet med hånden opp til munnen, var tre hundre mann, men alle de andre knelte ned på knærne for å drikke vann.
7Herren sa til Gideon: Med de tre hundre mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og gi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt.
8De tok med seg folkets proviant og hornene. Så sendte han alle israelittene av sted, hver til sitt telt; men de tre hundre mennene beholdt han. Midjans leir lå nedenfor ham, i dalen.
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned i leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
7Så brøt de opp og flyktet i skumringen. De forlot teltene sine, hestene og eslene sine, leiren slik den sto, og flyktet for å redde livet.
33Hele Midjan og Amalek og folkene fra Østen samlet seg; de krysset over og slo leir i Jisre’eldalen.
34Da kom Herrens ånd over Gideon. Han blåste i hornet, og abiesrittene samlet seg og fulgte ham.
35Han sendte også budbærere gjennom hele Manasse, og de ble kalt ut og sluttet seg til ham. Han sendte budbærere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.
10Sebah og Salmunna var i Karkor, og leiren deres med dem, omkring femten tusen, alle som var igjen av hele leiren til Østens folk. De som hadde falt, var hundre og tjue tusen mann som bar sverd.
11Gideon dro opp karavaneveien, veien for teltboerne, øst for Noba og Jogbaha. Han angrep leiren, som lå trygg og intetanende.
12Sebah og Salmunna flyktet, men han forfulgte dem, grep de to kongene i Midjan, Sebah og Salmunna, og hele leiren brakte han i panikk.
15Josva og hele Israel lot som om de var beseiret og flyktet på veien mot ørkenen.
7Som krigere løper de, som stridsmenn klatrer de på muren. Hver og en går sin vei, de bøyer ikke av fra sine stier.
24Alle Israels menn flyktet for mannen da de så ham, og de var svært redde.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men de forfulgte fortsatt.
22Juda ble slått foran Israel, og de flyktet, hver til sine telt.
5Jeg og hele folket som er med meg, skal nærme oss byen. Når de så kommer ut mot oss, som første gangen, skal vi flykte for dem.
6Da vil de jage etter oss, til vi har dratt dem bort fra byen. For de vil si: «De flykter for oss, som første gangen.» Og vi skal flykte for dem.
52Israelittene skal slå leir, hver ved sin leir og hver ved sitt banner, etter sine avdelinger.
15For de har flyktet for sverd, for det blottede sverd, for den spente bue og for krigens tyngde.
21Da sa Sebah og Salmunna: «Stå opp du og fall over oss! For som mannen er, slik er hans styrke.» Da sto Gideon opp og drepte Sebah og Salmunna. Han tok halvmånesmykkene som var på halsen til kamelene deres.
14Da Juda vendte seg, se, de hadde striden både foran og bak. De ropte til Herren, mens prestene blåste i trompetene.
27Gideon tok ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars hus og mennene i byen, våget han ikke å gjøre det om dagen; han gjorde det om natten.
12Juda ble slått av Israel, og de flyktet, hver til sitt telt.
5Når dere blåser et alarmsignal, skal leirene som ligger mot øst, bryte opp.
20Da satte folket i et rop, og de blåste i hornene. I det øyeblikk folket hørte lyden av hornet, brøt de ut i et mektig rop. Da falt muren sammen der den sto. Folket gikk rett opp mot byen, hver rett fram for seg, og de tok byen.
14Så rykket Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
22Alle israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell-land, hørte at filisterne flyktet. Også de satte etter dem i kampen.
33Da reiste alle Israels menn seg fra sine steder og stilte seg opp ved Baal-Tamar, og Israels bakhold brøt fram fra sitt sted, fra Maare-Geba.
7Da filisterne fikk høre at israelittene hadde samlet seg i Mispa, dro filisterfyrstene opp mot Israel. Da israelittene hørte det, ble de redde for filisterne.