Dommernes bok 6:16
Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om det var én mann.
Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om det var én mann.
Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.
Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om det var én mann.
Og HERREN sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som var de en eneste mann.
Herren sa til ham: 'Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.'
Herren sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.
Og Herren sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.
Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.
Herren sa til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå Midianittene som om de var én mann.»
Herren sa til ham: «Jeg skal være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.»
Herren svarte: ‘Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.’
Herren sa til ham: «Jeg skal være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.»
Herren sa til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.»
The Lord said to him, 'I will be with you, and you will strike down Midian as if it were one man.'
Men Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om de var én mann.
Og Herren sagde til ham: Sandelig, jeg vil være med dig, og du skal slaae Midianiterne som een Mand.
And the LORD said unto him, Surely I will be with thee, and thou shalt smite the Midianites as one man.
Og Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.
And the LORD said unto him, Surely I will be with you, and you shall smite the Midianites as one man.
And the LORD said unto him, Surely I will be with thee, and thou shalt smite the Midianites as one man.
Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som én mann.
Herren sa til ham: ‘Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.’
Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.
Da sa Herren til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå Midian som om de var én mann.
And Jehovah said unto him, Surely I will be with thee, and thou shalt smite the Midianites as one man.
And the LORD said unto him, Surely I will be with thee, and thou shalt smite the Midianites as one man.
The LORDE sayde vnto him: I will be wt the, so yt thou shalt smyte the Madianites, euen as though they were but one man.
Then the Lord sayd vnto him, I wil therefore be with thee, and thou shalt smite the Midianites, as one man.
The Lord sayd vnto him: I will be with thee, & thou shalt smyte the Madianites, as they were but one man.
And the LORD said unto him, Surely I will be with thee, and thou shalt smite the Midianites as one man.
Yahweh said to him, Surely I will be with you, and you shall strike the Midianites as one man.
And Jehovah saith unto him, `Because I am with thee -- thou hast smitten the Midianites as one man.'
And Jehovah said unto him, Surely I will be with thee, and thou shalt smite the Midianites as one man.
And Jehovah said unto him, Surely I will be with thee, and thou shalt smite the Midianites as one man.
Then the Lord said to him, Truly, I will be with you, and you will overcome the Midianites as if they were one man.
Yahweh said to him, "Surely I will be with you, and you shall strike the Midianites as one man."
The LORD said to him,“Ah, but I will be with you! You will strike down the whole Midianite army.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du djerve kriger!
13Gideon sa til ham: Hør på meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte om da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, så skal du frelse Israel fra Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
15Han sa til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
9Den natten sa Herren til ham: Stå opp, gå ned i leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
10Men hvis du er redd for å gå ned, gå ned i leiren du og din tjener Pura.
11Du skal høre hva de sier; etterpå skal du få mot og gå ned i leiren. Så gikk han og hans tjener Pura ned til utkanten av leiren, der vaktpostene sto.
36Gideon sa til Gud: Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37se, da legger jeg en ullfelle på treskeplassen. Er det dugg bare på fellen, mens hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
1Tidlig neste morgen sto Jerubbaal – det vil si Gideon – opp med alt folket som var med ham, og de slo leir ved Harodkilden. Midjans leir lå nord for ham, ved Moreh-høyden i dalen.
2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil gi Midjan i deres hånd; ellers kunne Israel gjøre seg stor mot meg og si: min egen hånd har frelst meg.
12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere holde gudstjeneste for Gud på dette fjellet.
5Ingen skal kunne stå seg mot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.
6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det landet jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
1Herren sa til Moses:
2Ta hevn for Israels barn på midjanittene. Etterpå skal du bli samlet til ditt folk.
3Da sa Moses til folket: Utrust blant dere menn til krigstjeneste, så de drar mot Midjan for å fullbyrde Herrens hevn over Midjan.
16Herren talte til Moses og sa:
17Gå til angrep på midjanittene og slå dem!
14Han sa: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg ro.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joasj, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
17for min far kjempet for dere, satte livet på spill og berget dere fra Midjans hånd,
22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Vær ikke redd. Du skal ikke dø.
12«Gå nå! Jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.»
6Da skal Herrens ånd komme kraftig over deg; du skal profetere sammen med dem, og du skal bli til et annet menneske.
7Når disse tegnene kommer over deg, så gjør det som byr seg for hånden, for Gud er med deg.
7Herren sa til Gideon: Med de tre hundre mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og gi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt.
10Én mann blant dere skal jage tusen på flukt, for Herren deres Gud er den som kjemper for dere, slik han har lovet dere.
7Da israelittene ropte til Herren på grunn av Midjan,
3Hver gang Israel hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folkene fra Østen og rykket fram mot dem.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.
23Han gav også Josva, Nuns sønn, et påbud og sa: Vær sterk og modig! For du skal føre Israels sønner inn i landet som jeg med ed har lovet dem, og jeg vil være med deg.
7De førte krig mot Midjan slik Herren hadde befalt Moses, og de drepte alle menn.
4Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med; og hver den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
15Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
15Du skal tale til ham og legge ordene i hans munn. Jeg vil være med din munn og med hans munn og lære dere hva dere skal gjøre.
16Han svarte: Vær ikke redd! For de som er med oss, er flere enn de som er med dem.
16Hvordan skulle det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene som er på jorden.
33Hele Midjan og Amalek og folkene fra Østen samlet seg; de krysset over og slo leir i Jisre’eldalen.
31Men han sa: Vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi slår leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
32Hvis du går med oss, skal det gode som Herren gjør mot oss, det vil vi gjøre mot deg.
22Så sa israelittene til Gideon: «Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amorittenes guder, i landet dere bor. Men dere hørte ikke på meg.
6Vær sterke og modige! Vær ikke redde og la dere ikke skremme for dem, for Herren din Gud går med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke.
8Herren, han går foran deg; han vil være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet.
28og Pinehas, sønn av Elasar, sønn av Aron, sto og gjorde tjeneste der i de dagene. De sa: Skal jeg igjen gå ut i krig mot min bror Benjamins sønner, eller skal jeg la være? Herren svarte: Dra opp! For i morgen vil jeg gi ham i din hånd.
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til landet der dine fedre bor og til ditt fødeland. Jeg vil være med deg.»
8Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier Herren.