5 Mosebok 26:7

Norsk lingvistic Aug 2025

Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud. Herren hørte vår røst og så vår nød, vår møye og vår undertrykkelse.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 3:9 : 9 Og nå er ropet fra israelittene nådd meg; jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.
  • 2 Mos 4:31 : 31 Da trodde folket. Da de hørte at Herren hadde sett til israelittene og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.
  • 2 Mos 6:5 : 5 Jeg har også hørt sukkene fra israelittene, som egypterne tvinger til arbeid, og jeg har husket min pakt.
  • 1 Sam 9:16 : 16 «I morgen ved denne tiden sender jeg til deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, for ropet deres er kommet til meg.»
  • 2 Sam 16:12 : 12 Kanskje vil Herren se min nød og gi meg noe godt igjen for hans forbannelse denne dagen.
  • Sal 50:15 : 15 Kall på meg på nødens dag; jeg vil utfri deg, og du skal ære meg.
  • Sal 102:19-20 : 19 Dette skal skrives for en kommende slekt, og et folk som blir skapt, skal prise Herren. 20 For han så ned fra sin hellige høyde; Herren skuet fra himmelen ned til jorden
  • Sal 103:1-2 : 1 Av David. Velsign Herren, min sjel! Alt som i meg er, velsign hans hellige navn! 2 Velsign Herren, min sjel, og glem ikke alle hans velgjerninger!
  • Sal 116:1-4 : 1 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner. 2 For han har bøyd sitt øre mot meg; så lenge jeg lever vil jeg påkalle ham. 3 Dødens bånd omsluttet meg, dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant bare nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, frels min sjel!
  • Sal 119:132 : 132 Vend deg til meg og vær meg nådig, slik du gjør mot dem som elsker ditt navn.
  • Jer 33:2 : 2 Så sier Herren, han som gjør det, Herren som former det for å grunnfeste det – Herren er hans navn:
  • Ef 3:20-21 : 20 Han som kan gjøre langt mer enn alt vi ber om eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss, 21 ham være ære i kirken og i Kristus Jesus gjennom alle slekter, i evigheters evighet. Amen.
  • 2 Mos 2:23-3:4 : 23 En lang tid etter døde kongen i Egypt. Israelittene stønnet under slavearbeidet og ropte, og klageropet deres steg opp til Gud på grunn av slavearbeidet. 24 Da hørte Gud deres stønn og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. 25 Gud så til israelittene, og Gud kjente dem. 1 Moses gjette småfeet til Jetro, svigerfaren sin, presten i Midjan. En gang drev han småfeet ut i ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb. 2 Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært. 3 Da sa Moses: Jeg vil gå bort og se dette store synet. Hvorfor brenner ikke busken opp? 4 Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut av busken: Moses, Moses! Han svarte: Ja, her er jeg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    5Da skal du ta til orde og si for Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt og bodde der som innflytter, få i tallet. Men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.

    6Egypterne mishandlet oss og undertrykte oss og la hardt arbeid på oss.

  • 78%

    15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.

    16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til landet ditt.

  • 9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte ropet deres ved Sivsjøen.

  • 8Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor skrekk, med tegn og under.

  • 7Herren sa: Jeg har sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt ropet deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.

  • 17For Herren er vår Gud; det var han som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra slavehuset, som gjorde disse store tegnene for våre øyne og som bevarte oss på hele veien vi gikk og blant alle folkene vi dro gjennom.

  • 44Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop.

  • 75%

    23En lang tid etter døde kongen i Egypt. Israelittene stønnet under slavearbeidet og ropte, og klageropet deres steg opp til Gud på grunn av slavearbeidet.

    24Da hørte Gud deres stønn og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.

  • 9Og nå er ropet fra israelittene nådd meg; jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.

  • 6Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler reddet han dem.

  • 8Da Jakob kom til Egypt, ropte fedrene deres til Herren. Herren sendte Moses og Aron, og de førte fedrene deres ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.

  • 11Så kom det hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor trengsel, og våre fedre fant ikke mat.

  • 13Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.

  • 24Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid!

  • 72%

    13Slik det står skrevet i Moses’ lov, kom all denne ulykken over oss. Likevel ba vi ikke om nåde for HERREN vår Guds ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.

    14Derfor våket HERREN over ulykken og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.

    15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, som det er den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.

  • Dom 6:6-7
    2 vers
    72%

    6Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.

    7Da israelittene ropte til Herren på grunn av Midjan,

  • 23Da skal min vrede bli tent, og jeg vil drepe dere med sverd; konene deres blir enker og barna deres farløse.

  • 1Sang ved festreisen. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte meg.

  • 7Da ropte de til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.

  • 71%

    21da skal du si til din sønn: Vi var slaver for farao i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd.

    22Herren gjorde store og skremmende tegn og under i Egypt, over farao og hele hans hus, for øynene våre.

  • 71%

    36Se, i dag er vi slaver! Og landet som du gav våre fedre for at de skulle spise dets frukt og dets gode – se, vi er slaver i det.

    37Det gir rikelig grøde til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De rår over våre kropper og over buskapen vår som de vil, og vi er i stor nød.

  • 8Slaver hersker over oss; ingen befrir oss fra deres hånd.

  • 7Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under. De husket ikke din store miskunn, men satte seg opp mot ham ved havet, ved Sivsjøen.

  • 10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.

  • 9Moses talte slik til israelittene, men de ville ikke høre på ham på grunn av mismot og det harde arbeidet.

  • 5Jeg har også hørt sukkene fra israelittene, som egypterne tvinger til arbeid, og jeg har husket min pakt.

  • 39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,

  • 17Israels folks Gud utvalgte våre fedre, og han opphøyet folket under oppholdet i Egypt og førte dem ut derfra med løftet arm.

  • 21De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss motbydelige i Faraos og hans tjeneres øyne og lagt et sverd i hånden på dem til å drepe oss.

  • 5De puster oss i nakken, vi er utmattet og får ingen hvile.

  • 7I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud; fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde hans ører.

  • 6De så hen til ham og strålte; deres ansikter skal ikke rødme av skam.

  • 8Israelittene sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.»

  • 10Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og dyrket ba'alene og astartene. Men frels oss nå fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.

  • 1Til korlederen. En læresalme av Korahs sønner.

  • 28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene.

  • 12Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg."