5 Mosebok 26:5
Da skal du ta til orde og si for Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt og bodde der som innflytter, få i tallet. Men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
Da skal du ta til orde og si for Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt og bodde der som innflytter, få i tallet. Men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
Deretter skal du tale og si for Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer, nær ved å gå til grunne. Han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, og der ble han til et folk, stort, mektig og tallrikt.
Så skal du svare og si for Herren din Gud: «Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt og bodde der som innflytter, fåtallig som han var; men der ble han et stort, mektig og tallrikt folk.»
Og du skal ta til orde og si for HERREN din Guds åsyn: Min far var en omvandrende arameier, og han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med en liten flokk. Og der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
Og du skal si: 'Min far var en omvandrende arameer. Han dro ned til Egypt med få folk og bodde der som innvandrer, men ble der et stort, mektig og tallrikt folk.'
Så skal du tale og si foran Herren din Gud: «En arameer som holdt på å gå til grunne var min far, og han drog ned til Egypt og bodde der som fremmed med få mennesker, men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
Og du skal tale og si foran Herren din Gud: Min far var en syrer som var nær ved å gå under. Han reiste ned til Egypt og bodde der med få mennesker, og ble der en nasjon, stor, mektig og folkerik.
Så skal du si foran Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt med få folk, men der ble han et stort, sterkt og tallrikt folk.
Du skal da si høyt for Herren din Gud: 'Min far var en omstreifer fra Aram, og han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med en liten skare, men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
Så skal du tale og si for Herren din Gud: «En arameer på randen av undergang var min far, og han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, men ble der et mektig, tallrikt og stort folk.
Du skal tale og si foran Herren, din Gud: 'Min far var en sørasiat, som nær ved å gå til grunne, og han dro ned til Egypt, der han slo seg ned med noen få menn og ble til et folk – et stort, mektig og tallrikt folk:'
Så skal du tale og si for Herren din Gud: «En arameer på randen av undergang var min far, og han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, men ble der et mektig, tallrikt og stort folk.
Da skal du si følgende foran Herren din Gud: «En omvandrende arameer var min far. Han dro ned til Egypt og bodde der som en fremmed, med få folk. Der ble han til et stort, mektig og tallrikt folkeslag.
And you shall declare before the LORD your God, 'My father was a wandering Aramean, and he went down to Egypt, where he lived as a foreigner with only a few people. But there he became a great nation, powerful and numerous.'
Da skal du ta til orde og si foran Herren din Gud: 'Min far var en vandrende arameer, og han dro ned til Egypt og bodde der som innflytter med få folk, men der ble han til et stort, sterkt og tallrikt folk.'
Da skal du svare og sige for Herrens din Guds Ansigt: Min Fader var en elendig Syrer, og han drog ned til Ægypten og var fremmed der med faa Mennesker; og han blev der til et stort, stærkt og mangfoldigt Folk.
And thou shalt speak and say before the LORD thy God, A Syrian ready to perish was my father, and he went down into Egypt, and sojourned there with a few, and became there a nation, great, mighty, and populous:
Så skal du si fram for Herren din Gud: «Min far var en arameer som sto i ferd med å omkomme, men han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed med få folk, og der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
And you shall speak and say before the LORD your God, A Syrian ready to perish was my father, and he went down into Egypt, and sojourned there with a few, and became there a nation, great, mighty, and populous:
And thou shalt speak and say before the LORD thy God, A Syrian ready to perish was my father, and he went down into Egypt, and sojourned there with a few, and became there a nation, great, mighty, and populous:
Så skal du si foran Herren din Gud: En omstreifer av syrisk herkomst var min far, og han dro ned til Egypt og bodde der som utlending, få i antall, men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.
Du skal så svare og si foran Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt med få menn og bodde der, og han ble der til en stor, mektig og tallrik nasjon.
Da skal du svare og si framfor Herren din Gud: En arameer som holdt på å gå til grunne var min far; han dro ned til Egypt og bodde der som fremmed, få i antall, men der ble han til et stort, mektig og talrikt folk.
Så skal du si foran Herren din Gud: Min far var en omflakkende arameer, og han dro ned til Egypt med få folk; der ble han til et stort, sterkt folk.
And thou shalt answere ad saye before the Lorde thy God: The Sirians wolde haue destroyed my father, and he went doune in to Egipte ad sogeorned there with a few folke and grewe there vnto a nacyon greate, myghtie and full of people.
Then shalt thou answere and saye before the LORDE thy God: The Syrians wolde haue destroyed my father, which wete downe in to Egipte, and was a strauger there with a small folke, and became there a nacio greate, mightie & full of people.
And thou shalt answere and say before the Lord thy God, A Syrian was my father, who being ready to perish for hunger, went downe into Egypt, and soiourned there with a smal company, and grew there vnto a nation great, mightie and full of people.
And thou shalt aunswere and say before the Lorde thy God: The Syrians went about to destroy my father, and he went downe into Egypt, and so soiourned there with a fewe folke, and grewe there vnto a nation great, mightie, and full of people.
And thou shalt speak and say before the LORD thy God, A Syrian ready to perish [was] my father, and he went down into Egypt, and sojourned there with a few, and became there a nation, great, mighty, and populous:
You shall answer and say before Yahweh your God, A Syrian ready to perish was my father; and he went down into Egypt, and sojourned there, few in number; and he became there a nation, great, mighty, and populous.
`And thou hast answered and said before Jehovah thy God, A perishing Aramaean `is' my father! and he goeth down to Egypt, and sojourneth there with few men, and becometh there a nation, great, mighty, and numerous;
And thou shalt answer and say before Jehovah thy God, A Syrian ready to perish was my father; and he went down into Egypt, and sojourned there, few in number; and he became there a nation, great, mighty, and populous.
And thou shalt answer and say before Jehovah thy God, A Syrian ready to perish was my father; and he went down into Egypt, and sojourned there, few in number; and he became there a nation, great, mighty, and populous.
And these are the words which you will say before the Lord your God: My father was a wandering Aramaean, and he went down with a small number of people into Egypt; there he became a great and strong nation:
You shall answer and say before Yahweh your God, "A Syrian ready to perish was my father; and he went down into Egypt, and lived there, few in number; and he became there a nation, great, mighty, and populous.
Then you must affirm before the LORD your God,“A wandering Aramean was my ancestor, and he went down to Egypt and lived there as a foreigner with a household few in number, but there he became a great, powerful, and numerous people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
21da skal du si til din sønn: Vi var slaver for farao i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd.
8Da Jakob kom til Egypt, ropte fedrene deres til Herren. Herren sendte Moses og Aron, og de førte fedrene deres ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
6Egypterne mishandlet oss og undertrykte oss og la hardt arbeid på oss.
7Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud. Herren hørte vår røst og så vår nød, vår møye og vår undertrykkelse.
8Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor skrekk, med tegn og under.
19Den gang var dere få i tallet, få og fremmede der.
16Dere så styggedommene deres og avgudene deres, av tre og stein, av sølv og gull, som de hadde hos seg.
14Når sønnen din en dag spør deg: Hva er dette? skal du si til ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, ut av slavehuset.
22Med sytti personer dro dine fedre ned til Egypt; men nå har Herren din Gud gjort deg tallrik som stjernene på himmelen.
3Han sa: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
17For Herren er vår Gud; det var han som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra slavehuset, som gjorde disse store tegnene for våre øyne og som bevarte oss på hele veien vi gikk og blant alle folkene vi dro gjennom.
20Men dere er det Herren tok; han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, som det er i dag.
3Du skal gå til presten som gjør tjeneste i de dagene og si til ham: Jeg bekjenner i dag for Herren din Gud at jeg er kommet til det landet som Herren lovet fedrene våre å gi oss.
4Presten skal ta kurven fra hånden din og sette den ned foran Herren din Guds alter.
5Herren din Gud skal føre deg inn i det landet som fedrene dine tok i eie, og du skal ta det i eie. Han skal gjøre godt mot deg og gjøre deg mer tallrik enn fedrene dine.
26Jeg ba til Herren og sa: Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har løst ut ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
37Fordi han elsket dine fedre og valgte deres etterkommere etter dem, førte han deg ut med sitt eget nærvær og med sin store kraft fra Egypt,
34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk med prøvelser, med tegn og under og med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store, skremmende gjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?
5Farao sa til Josef: «Din far og dine brødre er kommet til deg.»
20Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en ung sønn, født i hans alderdom. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen for sin mor, og hans far elsker ham.
19Han vil sette deg høyt over alle folkene han har skapt, til pris, ry og ære, og du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik han har sagt.
9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte ropet deres ved Sivsjøen.
8Men fordi Herren elsket dere og ville holde eden han hadde sverget fedrene deres, førte Herren dere ut med sterk hånd og fridde dere ut fra slavehuset, fra faraos hånd, kongen i Egypt.
31Josef sa til brødrene sine og sin fars hus: Jeg vil gå opp og melde fra til Farao og si til ham: Brødrene mine og min fars hus, som var i landet Kanaan, er kommet til meg.
6Gud talte slik: Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år.
11Så kom det hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor trengsel, og våre fedre fant ikke mat.
18Husk at du var slave i Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut derfra; derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
16Gå og samle Israels eldste og si til dem: Herren, fedrenes Gud – Abrahams, Isaks og Jakobs Gud – har åpenbart seg for meg og sagt: Jeg har sett nøye til dere og til det som blir gjort mot dere i Egypt.
17Jeg har sagt: Jeg vil føre dere opp fra nøden i Egypt til kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, til et land som flyter med melk og honning.
15Han sa til ham: Å, Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
12Da de var få i tallet, bare noen få og fremmede der.
27Herren skal spre dere blant folkene, og dere skal bare bli igjen få i tallet blant de folkene Herren fører dere til.
27En gudsmann kom til Eli og sa til ham: «Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i faraos hus?»
23Og oss førte han ut derfra for å føre oss inn og gi oss det landet som han med ed lovet fedrene våre.
12Vokt deg, så du ikke glemmer Herren, han som førte deg ut av landet Egypt, ut av trellehuset.
8Jeg er kommet ned for å fri dem ut av egypternes hånd og føre dem opp fra dette landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter med melk og honning, til stedet der kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene bor.
19Når dere da sier: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?», skal du si til dem: «Slik dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.»
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min hustru har født meg to sønner.
13Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet en pakt med fedrene deres den dagen jeg førte dem ut fra landet Egypt, ut av slavehuset, og sa:
4For så sier Herren Gud: I Egypt dro mitt folk i sin tid ned for å bo der som fremmede, og Assur undertrykte det uten grunn.
8På den dagen skal du fortelle sønnen din: Dette gjør jeg på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.
15da hør Herrens ord, Judas rest! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemmer dere for å dra til Egypt og drar av sted for å slå dere ned der,
4Dette påla jeg fedrene deres den dagen jeg førte dem ut av Egypt, ut av jernsmelteovnen: Hør på min røst og gjør alt det jeg befaler dere! Da skal dere være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.