1 Krønikebok 16:19

Norsk lingvistic Aug 2025

Den gang var dere få i tallet, få og fremmede der.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 34:30 : 30 Da sa Jakob til Simeon og Levi: «Dere har brakt ulykke over meg ved å gjøre meg forhatt blant dem som bor i landet, kanaaneerne og perisittene. Jeg er fåtallig; de vil samle seg mot meg og slå meg i hjel, og jeg og huset mitt blir utryddet.»
  • 5 Mos 7:7 : 7 Det var ikke fordi dere var mer tallrike enn alle andre folk at Herren fattet kjærlighet til dere og valgte dere, for dere er det minste av alle folk.
  • Apg 7:5 : 5 Han ga ham ingen arv her, ikke så mye som en fotbredde. Men han lovte å gi ham landet til eiendom, både ham og hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde barn.
  • Hebr 11:13 : 13 I tro døde alle disse uten å ha fått det som var lovet; de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    11Han sa: Jeg vil gi deg landet Kanaan som arvelodd for dere.

    12Da de var få i tallet, bare noen få og fremmede der.

    13De vandret fra folk til folk, fra det ene riket til det andre.

  • 20De vandret fra folk til folk, fra ett kongerike til et annet folk.

  • 18idet han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som lodd og arv for dere.

  • 27Herren skal spre dere blant folkene, og dere skal bare bli igjen få i tallet blant de folkene Herren fører dere til.

  • 19Derfor skal dere elske innflytteren, for dere var innflyttere i Egypt.

  • 4Jeg opprettet også min pakt med dem, for å gi dem Kanaans land, landet der de bodde som fremmede.

  • 16Dere så styggedommene deres og avgudene deres, av tre og stein, av sølv og gull, som de hadde hos seg.

  • 19Bare til dem ble landet gitt, og ingen fremmed dro gjennom deres midte.

  • 5Da skal du ta til orde og si for Herren din Gud: Min far var en omstreifende arameer. Han dro ned til Egypt og bodde der som innflytter, få i tallet. Men der ble han til et stort, mektig og tallrikt folk.

  • 6Gud talte slik: Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal gjøre dem til slaver og mishandle dem i fire hundre år.

  • 20Men dere er det Herren tok; han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, som det er i dag.

  • 23Du gjorde barna deres tallrike som himmelens stjerner og førte dem til landet du hadde sagt til fedrene deres at de skulle komme inn i og ta i eie.

  • 19Når dere da sier: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?», skal du si til dem: «Slik dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.»

  • 62Dere skal bli igjen i et lite antall, enda dere var som himmelens stjerner i mengde, fordi du ikke hørte på Herren din Guds røst.

  • 15For vi er fremmede for ditt ansikt og tilflyttere, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden, og uten håp.

  • 1Da Israel drog ut av Egypt, Jakobs hus fra et fremmedspråklig folk,

  • 11Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, slik han med ed lovet deg og fedrene dine, og gir det til deg,

  • 17Da tiden nærmet seg for det løftet Gud hadde gitt Abraham med ed, vokste folket og ble tallrikt i Egypt,

  • 30Litt etter litt vil jeg drive dem ut for deg, til du blir tallrik og tar landet i eie.

  • 7Det var ikke fordi dere var mer tallrike enn alle andre folk at Herren fattet kjærlighet til dere og valgte dere, for dere er det minste av alle folk.

  • 10HERREN deres Gud har gjort dere mange, og se, i dag er dere like tallrike som stjernene på himmelen.

  • 13Da sa han til Abram: «Dette skal du vite: Dine etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres; de skal tjene dem, og de skal bli mishandlet i fire hundre år.»

  • 6Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal tale til israelittene.

  • 16Da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.

  • 10Når Herren din Gud fører deg inn i det landet som han med ed lovet fedrene dine, Abraham, Isak og Jakob, å gi deg – store og gode byer som du ikke har bygd,

  • 19Han vil sette deg høyt over alle folkene han har skapt, til pris, ry og ære, og du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik han har sagt.

  • 9Jeg fridde dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere landet deres.

  • 69%

    18I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.

    19Etter å ha utryddet sju folkeslag i Kanaans land, gav han dem landet deres som arv.

  • 19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 9Jeg vil vende meg til dere, gjøre dere fruktbare og gjøre dere mange; jeg vil holde min pakt med dere.

  • 16den han sluttet med Abraham, og sin ed til Isak.

  • 4Må han gi deg Abrahams velsignelse, deg og din ætt med deg, så du får eie det landet hvor du bor som fremmed, det Gud ga Abraham.

  • 13Kom i hu Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: «Jeg vil gjøre etterkommerne deres tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.»

  • 22Med sytti personer dro dine fedre ned til Egypt; men nå har Herren din Gud gjort deg tallrik som stjernene på himmelen.

  • 1Når Herren din Gud utrydder folkene hvis land Herren din Gud gir deg, og du tar landet deres i eie og slår deg ned i byene og i husene deres,

  • 18Se hvordan landet er, og folket som bor der: er det sterkt eller svakt? Er det få eller mange?

  • 33Når en innflytter bor hos deg i landet deres, skal dere ikke undertrykke ham.

  • 17Jeg har sagt: Jeg vil føre dere opp fra nøden i Egypt til kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, til et land som flyter med melk og honning.

  • 15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.

  • 15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.

  • 3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste eden som jeg sverget din far Abraham.

  • 8Da Den Høyeste gav folkeslagene deres arvelodd og skilte menneskenes barn, satte han grensene for folkene etter tallet av Israels sønner.

  • 22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.

  • 16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.

  • 38for å drive ut for deg store og mektige folk, større enn deg, for å føre deg inn og gi deg deres land til arv – som det er i dag.

  • 19Kenittene, kenisittene og kadmonittene.

  • 16Da trådte de fram for ham og sa: Vi vil bygge innhegninger for småfeet vårt her og byer for barna våre.