Jobs bok 15:19

Norsk lingvistic Aug 2025

Bare til dem ble landet gitt, og ingen fremmed dro gjennom deres midte.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Joel 3:17 : 17 Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell. Jerusalem skal være hellig, og fremmede skal ikke lenger gå gjennom den.
  • 1 Mos 10:25 : 25 Eber fikk to sønner. Den ene het Peleg, for i hans dager ble jorden delt. Hans bror het Joktan.
  • 1 Mos 10:32 : 32 Dette er slektene etter Noas sønner, etter sine ætter, i sine folk. Fra dem spredte folkene seg på jorden etter flommen.
  • 5 Mos 32:8 : 8 Da Den Høyeste gav folkeslagene deres arvelodd og skilte menneskenes barn, satte han grensene for folkene etter tallet av Israels sønner.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18Det vise menn har lagt fram og ikke skjult, det de hadde fra fedrene.

  • 17La dem være bare dine, ikke for fremmede sammen med deg.

  • 73%

    9Så du ikke gir din verdighet til andre og dine år til en nådeløs.

    10Så ikke fremmede mettes av din rikdom, og ditt slit ender i en fremmeds hus.

  • 18idet han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som lodd og arv for dere.

    19Den gang var dere få i tallet, få og fremmede der.

    20De vandret fra folk til folk, fra ett kongerike til et annet folk.

  • 20Alle de dager den ugudelige lever, vrir han seg i angst; få er de årene som er gitt den brutale.

  • 8Den mektige eide landet, og den høyt aktede fikk bo der.

  • 15De som bor i huset mitt, og mine tjenestekvinner, regner meg som en fremmed; i deres øyne er jeg blitt en utlending.

  • 19Jeg er en fremmed på jorden; skjul ikke dine bud for meg.

  • 22De han velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, blir utryddet.

  • 70%

    11Han sa: Jeg vil gi deg landet Kanaan som arvelodd for dere.

    12Da de var få i tallet, bare noen få og fremmede der.

    13De vandret fra folk til folk, fra det ene riket til det andre.

  • 33Når en innflytter bor hos deg i landet deres, skal dere ikke undertrykke ham.

  • 16Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt til menneskene.

  • 17Han har kastet lodd for dem, hans hånd har målt det ut for dem med målesnor. For evig skal de eie det; fra slekt til slekt skal de bo der.

  • 19Han har verken sønn eller etterkommere i sitt folk, og ingen overlevende i sine bosteder.

  • 15Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine nære slektninger, og hele Israels hus, alle sammen—til dem har innbyggerne i Jerusalem sagt: «Hold dere langt borte fra Herren! For oss er landet gitt til eiendom.»

  • 24Jorden er overgitt i den ondes hånd; han dekker til dommernes ansikt. Er det ikke han, hvem er det da?

  • 49Én og samme lov skal gjelde for den innfødte og for innflytteren som bor hos dere.

  • 15For vi er fremmede for ditt ansikt og tilflyttere, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden, og uten håp.

  • 29De rettferdige skal arve landet og bo i det til evig tid.

  • 14Sammen med jordens konger og rådgivere, de som reiste øde monumenter for seg selv.

  • 10Hjertet kjenner sin egen bitterhet, og ingen fremmed blander seg i dets glede.

  • 44Han gav dem folkenes land, og det folk hadde strevd for, tok de i arv.

  • 2Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

  • 11La en kreditor ta alt han eier, og fremmede plyndre frukten av hans arbeid.

  • 45Så snart de hører om meg, lyder de; fremmede kryper for meg.

  • 68%

    28Han bosetter seg i byer som ligger øde, i hus der ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.

    29Han blir ikke rik, hans rikdom blir ikke stående, og hans eiendom brer seg ikke over landet.

  • 14Du skal ikke flytte din nabos grensestein, den som de første har satt, i den arven du får i det landet som Herren din Gud gir deg til å eie.

  • 6Jeg satte ørkenen til hjem for det, saltlandet til bolig.

  • 15Min sønn, gå ikke på veien med dem, hold din fot borte fra deres stier.

  • 19Derfor skal dere elske innflytteren, for dere var innflyttere i Egypt.

  • 2Det finnes en mann som Gud gir rikdom, eiendom og ære, så han ikke mangler noe av det han ønsker seg. Likevel gir Gud ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet og en vond plage.

  • 23I den stammen der innflytteren bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Gud.

  • 9For fra klippenes topp ser jeg ham, fra høydene skuer jeg ham. Se, et folk som bor for seg selv og ikke regner seg blant folkene.

  • 23Landet skal ikke selges for alltid, for landet er mitt. Dere er fremmede og innflyttere hos meg.

  • 2De skal ikke ha noen arvelodd blant sine brødre; Herren er deres arv, slik han har sagt dem.

  • 5Gå ikke til angrep på dem! For jeg vil ikke gi dere av deres land, ikke en gang så mye som en fotbredde. Jeg har gitt Se’ir-fjellet som eiendom til Esau.

  • 10Flytt ikke et gammelt grensemerke, og gå ikke inn på de farløses marker.

  • 6Han blir som en busk i ødemarken og ser ikke når det gode kommer; han skal bo i brente marker i ørkenen, i et saltland der ingen bor.

  • 13Mine brødre har han drevet langt bort fra meg; mine kjenninger er blitt fremmede for meg.

  • 8Var du til stede i Guds råd og hørte? Har du gjort visdommen til din egen?

  • 4Det skal ikke finnes noen fattig hos deg, for Herren vil velsigne deg i det landet som Herren din Gud gir deg til arv, så du kan ta det i eie.

  • 46Fremmede visner bort; de kommer skjelvende ut av sine festninger.

  • 16Én og samme lov og én og samme rett skal gjelde for dere og for innflytteren som bor hos dere.

  • 30Den rettferdige rokkes ikke i evighet, men de urettferdige får ikke bo i landet.