Esekiel 11:15
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine nære slektninger, og hele Israels hus, alle sammen—til dem har innbyggerne i Jerusalem sagt: «Hold dere langt borte fra Herren! For oss er landet gitt til eiendom.»
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine nære slektninger, og hele Israels hus, alle sammen—til dem har innbyggerne i Jerusalem sagt: «Hold dere langt borte fra Herren! For oss er landet gitt til eiendom.»
Menneskesønn, dine brødre — dine egne brødre, dine slektninger — ja, hele Israels hus i sin helhet, det er dem som Jerusalems innbyggere har sagt til: 'Hold dere langt borte fra Herren! Til oss er dette landet gitt til eiendom.'
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger med løsningsrett, og hele Israels hus, alle sammen – om dem har Jerusalems innbyggere sagt: Hold dere borte fra Herren! Landet er gitt til oss til eiendom.
Menneskesønn, dine brødre, ja dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, alle sammen, er de som Jerusalems innbyggere har sagt om: Hold dere langt borte fra HERREN! Oss er dette landet gitt til eiendom.
«Menneskesønn, dine brødre, dine egne slektninger, hele Israels hus, de som bor i Jerusalem, sier: 'Hold dere unna Herren! Dette landet er vår arv.'
Menneskesønn, dine brødre, dine slektninger, hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere sier: Hold dere borte fra Herren. For oss er dette landet gitt som eiendom.
«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, mennene av din slekt, og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Hold dere unna HERREN; til oss er dette landet gitt i eie.’»
Du menneskesønn, dine brødre, slektninger og hele Israels hus er dem som bor i Jerusalem og har sagt: 'Hold dere langt borte fra Herren; dette landet er gitt til oss som eiendom.'
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt om: 'Hold dere unna Herren, dette landet ble gitt til oss som arv.'
«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Kom dere langt bort fra Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.’»
«Sønn av menneske, dine brødre – faktisk dine egne slektninger og hele Israels hus – er de som Jerusalems innbyggere har sagt til: 'Hold dere borte fra Herren, for denne jorden har vi fått i besittelse.'
«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Kom dere langt bort fra Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.’»
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre og hele Israels hus har sagt til dem: Trekk dere bort fra Herren, for landet er gitt til oss som eiendom.
'Son of man, your brothers, your brothers—those close to you by kinship, and the entire house of Israel—are the ones to whom the inhabitants of Jerusalem have said, "Keep away from the Lord; this land has been given to us as a possession."
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, de om hvem Jerusalems innbyggere sier: 'Hold dere borte fra Herren, til oss er landet gitt for eiendom.'
Du Menneskesøn! dine Brødre, dine Brødre, dine næste Slægtninger, og alt Israels Huus, (ja) det altsammen, ere de, til hvilke de, som boe i Jerusalem, sagde: Farer langt bort fra Herren! os er dette Land givet til Eiendom.
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel wholly, are they unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from the LORD: unto us is this land given in possession.
Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere har sagt til: «Bort fra Herren, dette landet er gitt til oss som eiendom.»
Son of man, your brethren, even your brethren, the men of your kindred, and all the house of Israel entirely, are they to whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get far away from the LORD: to us is this land given in possession.
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel wholly, are they unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from the LORD: unto us is this land given in possession.
Menneskesønn, dine brødre, ja dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, alle sammen, er de til hvem Jerusalems innbyggere har sagt: Hold dere langt unna Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.
'Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere har sagt: Hold dere borte fra Herren;
Menneskesønn, dine brødre, ja, dine frender, hele Israels hus, de er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: 'Hold dere borte fra Herren; oss er dette land gitt som eiendom.'
Menneskesønn, dine landsmenn, dine slektninger, og alle Israels barn, alle sammen, er de som folket i Jerusalem har sagt til: Gå langt fra Herren; dette landet er gitt oss som arv:
Thou sonne of man: Thy brethren, thy kynsfolke, & ye whole house of Iuda, which dwell at Ierusalem, saye: They be gone farre from the LORDE, but the londe is geuen vs in possession.
Sonne of man, thy brethren, euen thy brethren, the men of thy kindred, & all the house of Israel, wholy are they vnto whome the inhabitants of Ierusalem haue said, Depart ye farre from the Lord: for the lande is giuen vs in possession.
Thou sonne of man, thy brethren euen thy brethren, the men of thy kinrede, and all the house of Israel, wholly are they vnto whom the inhabitauntes of Hierusalem haue sayde withdrawe ye farre from the Lorde, for the lande is geuen vs in possession.
Son of man, thy brethren, [even] thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel wholly, [are] they unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from the LORD: unto us is this land given in possession.
Son of man, your brothers, even your brothers, the men of your relatives, and all the house of Israel, all of them, [are they] to whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from Yahweh; to us is this land given for a possession.
`Son of man, thy brethren, thy brethren, men of thy kindred, and all the house of Israel -- all of it, `are' they to whom inhabitants of Jerusalem have said, Keep far off from Jehovah;
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel, all of them, `are they' unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from Jehovah; unto us is this land given for a possession.
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel, all of them, [are they] unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from Jehovah; unto us is this land given for a possession.
Son of man, your countrymen, your relations, and all the children of Israel, all of them, are those to whom the people of Jerusalem have said, Go far from the Lord; this land is given to us for a heritage:
Son of man, your brothers, even your brothers, the men of your relatives, and all the house of Israel, all of them, [are they] to whom the inhabitants of Jerusalem have said, Go far away from Yahweh. This land has been given to us for a possession.
“Son of man, your brothers, your relatives, and the whole house of Israel, all of them are those to whom the inhabitants of Jerusalem have said,‘They have gone far away from the LORD; to us this land has been given as a possession.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da kom Herrens ord til meg og sa:
23Og Herrens ord kom til meg:
24Menneskesønn, de som bor i disse ruinene i Israels land, sier: «Abraham var én, og han fikk landet til eiendom; men vi er mange, til oss er landet gitt som eiendom.»
25Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Når dere spiser kjøtt med blodet i, løfter øynene mot deres avguder og utøser blod – skal dere da få ta landet i eie?
26Dere stoler på sverdene deres, dere gjør det som er en styggedom, hver av dere gjør sin nestes hustru uren – og så skulle dere få ta landet i eie?
16Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg har ført dem langt bort blant folkene og spredt dem i landene, men jeg skal være for dem en liten helligdom i de landene de er kommet til.
17Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere fra folkene og hente dere fra de landene dere er spredt i, og jeg vil gi dere Israels land.
18Når de kommer dit, skal de fjerne alle hennes vederstyggeligheter og alle hennes avskyeligheter derfra.
12Jeg vil la mennesker gå over dere, mitt folk Israel; de skal ta dere i eie. Du skal være til arv for dem, og du skal ikke mer gjøre dem barnløse.
13Så sier Herren Gud: Fordi de sier om deg: «Du fortærer mennesker og gjør ditt folk barnløst,»
30Og du, menneskesønn: Dine landsmenn taler om deg ved veggene og i husdørene. Den ene sier til den andre, hver til sin bror: «Kom og hør hvilket ord som går ut fra Herren!»
1Og du, menneskesønn, tal profetisk mot fjellene i Israel og si: Fjell i Israel, hør Herrens ord!
2Så sier Herren Gud: Fordi fienden har sagt om dere: «Aha! De eldgamle høydene er blitt vår eiendom.»
3Derfor skal du profetere og si: Så sier Herren Gud: Fordi, ja fordi dere er blitt ødelagt og oppslukt fra alle kanter, så dere ble til eiendom for resten av folkene, og fordi dere kom på folkemunne og ble baktalt av folkene,
10Fordi du sa: De to folkene og de to landene skal bli mine, vi vil ta dem i eie – enda Herren var der,
17Herrens ord kom til meg, og det lød:
14Så sier Herren om alle mine onde naboer som rører ved den arven jeg lot mitt folk Israel få: Se, jeg rykker dem opp fra deres eget land, og Judas hus vil jeg rykke opp fra deres midte.
9Menneskesønn, har ikke Israels hus, det trassige folket, sagt til deg: Hva er det du gjør?
10Si til dem: Så sier Herren Gud: Dette utsagnet gjelder fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som bor der.
5Derfor, så sier Herren Gud: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot resten av folkene og mot hele Edom, som tok landet mitt til eiendom med hjertets glede og dyp forakt for å gjøre dets utmarker til rov.
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom, og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
11for at Israels hus ikke mer skal gå vill fra meg og ikke lenger gjøre seg urene med alle sine lovbrudd. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
12Da kom Herrens ord til meg:
11Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. De sier: Knoklene våre er tørket inn, håpet vårt er tapt; vi er avskåret.
2Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot sør, tal mot sør og profeter mot skogen i Negev.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene de ble spredt blant, og jeg viser meg hellig i dem for øynene på folkene, da skal de bo på sitt land som jeg ga min tjener Jakob.
15Herrens ord kom til meg, og det lød:
15Jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.
11Denne byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøtt i den. Ved Israels grense vil jeg dømme dere.
18I de dagene skal Judas hus gå sammen med Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det landet som jeg ga deres fedre i arv.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også på dette vis krenket fedrene deres meg ved å være troløse mot meg.
16Ordet fra Herren kom til meg og lød:
17Menneskesønn! Da Israels hus bodde på sitt land, gjorde de det urent med sin ferd og sine gjerninger. Som en kvinnes urenhet var deres ferd for mitt ansikt.
3De sier: «Det er ikke tiden for å bygge hus. Denne byen er gryten, og vi er kjøttet.»
4Derfor, profeter mot dem; profeter, menneskesønn!
5for å gripe Israels hus i hjertet, de som alle er blitt fremmede for meg gjennom sine avguder.
8Og jeg gjør landet til en ødemark fordi de har vært troløse, sier Herren Gud.
3Og du, menneskesønn, ta deg eksilutstyr og dra i eksil midt på dagen for øynene på dem. Du skal flytte fra ditt sted til et annet sted mens de ser på. Kanskje vil de se det, for de er et trassig folk.
1Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, gjør Jerusalems avskyelige ting kjent for henne!
11Se hvordan de lønner oss: De kommer for å drive oss bort fra din arv, den du har latt oss ta i eie.
17Samle sammen din bagasje fra landet, du som bor under beleiring.
4Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med mine ord.
13Din rikdom og dine skatter gir jeg som bytte, uten betaling, på grunn av alle dine synder, over hele ditt land.
12Herren sender menneskene langt bort, og de forlatte stedene blir mange i landet.
11For både Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.
4Du skal måtte gi slipp på den arven jeg ga deg. Jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For en ild har dere tent i min vrede; den skal brenne til evig tid.
15Som du gledet deg over at Israels hus’ arv ble lagt øde, slik vil jeg gjøre mot deg: Øde skal Se’ir-fjellet bli, og hele Edom, alt sammen. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
11For som et belte hefter seg til en manns hofter, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus hefte seg til meg, sier Herren, for å være mitt folk, til et navn, til pris og til pryd. Men de ville ikke høre.
4Den dagen skal det bli sunget en spottvise om dere, og en bitter klagesang skal lyde: «Fullstendig ødelagt er vi! Mitt folks del skifter han om. Hvordan tar han den fra meg! Til en frafallen deler han ut våre marker.»