1 Krønikebok 29:15
For vi er fremmede for ditt ansikt og tilflyttere, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden, og uten håp.
For vi er fremmede for ditt ansikt og tilflyttere, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden, og uten håp.
For vi er fremmede for ditt ansikt og tilreisende, slik alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og ingen blir værende.
For vi er fremmede og gjester for ditt ansikt, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden, og det finnes ikke noe håp.
For vi er fremmede for ditt ansikt og gjester, slik alle våre fedre var. Våre dager på jorden er som en skygge, og det er intet håp.
For vi er fremmede hos deg og innflyttere, likesom alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen håp.
For vi er fremmede og gjester hos deg, som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen varighet.
For vi er fremmede for deg, og innflyttere, slik som alle våre fedre: våre dager på jorden er som en skygge, og ingen finnes som lever.
For vi er fremmede og gjester for ditt åsyn, slik som alle våre fedre var. Våre dager på jorden er som en skygge, uten noe håp.
"For vi er fremmede for deg og gjester, slik som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge, og det finnes intet håp."
«For vi er fremmede for ditt åsyn, gjester som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge uten håp.»
For vi er fremmede hos deg, tilreisende, slik alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og ingen blir værende.
«For vi er fremmede for ditt åsyn, gjester som alle våre fedre. Våre dager på jorden er som en skygge uten håp.»
For vi er fremmede og gjester hos deg, som alle våre fedre; våre dager på jorden er som en skygge, uten håp.
For we are strangers and temporary residents before you, as were all our ancestors. Our days on earth are like a shadow, without hope.
For vi er fremmede og utlendinger foran deg, som alle våre forfedre var. Våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen håp.
Thi vi ere fremmede for dit Ansigt og Gjæster, som alle vore Fædre; vore Dage paa Jorden ere som en Skygge, og (her er) ingen Forhaabning.
For we are strangers before thee, and sojourners, as were all our fathers: our days on the earth are as a shadow, and there is none abiding.
For vi er fremmede for deg, og tilreisende, som alle våre fedre var: våre dager på jorden er som en skygge, og det finnes ingen varighet.
For we are strangers before You, and sojourners, as were all our fathers; our days on the earth are as a shadow, and there is no abiding.
For we are strangers before thee, and sojourners, as were all our fathers: our days on the earth are as a shadow, and there is none abiding.
For vi er fremmede for deg, og utlendinger, som alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, uten noen varig opphold.
For vi er fremmede for deg, og innflyttere, slik som alle våre fedre; som en skygge er våre dager på jorden, og der er ingen varighet.
For vi er fremmede for ditt åsyn og gjester, som alle våre fedre var; våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen varighet.
For vi, som alle våre fedre var, er som menn fra et fremmed land foran deg, som har funnet plass for en stund i landet; våre dager på jorden er som en skygge, og det er ingen håp om å fortsette.
For we are strangers before thee, and sojourners, as all our fathers were: our days on the earth are as a shadow, and there is no abiding.
For we are strangers before thee, and sojourners, as were all our fathers: our days on the earth are as a shadow, and there is none abiding.
For we are but pilgrems & straugers before the, as were all oure fathers. Oure life vpon earth is as a shadowe, and here is no abydinge.
For we are stragers before thee, & soiourners, like all our fathers: our dayes are like ye shadowe vpon the earth, & there is none abiding.
For we be but straungers before thee, and soiourners, as were al our fathers: Our dayes on the earth also are but as a shadowe, and there is none abiding.
For we [are] strangers before thee, and sojourners, as [were] all our fathers: our days on the earth [are] as a shadow, and [there is] none abiding.
For we are strangers before you, and foreigners, as all our fathers were: our days on the earth are as a shadow, and there is no abiding.
for sojourners we `are' before Thee, and settlers, like all our fathers; as a shadow `are' our days on the land, and there is none abiding.
For we are strangers before thee, and sojourners, as all our fathers were: our days on the earth are as a shadow, and there is no abiding.
For we are strangers before thee, and sojourners, as all our fathers were: our days on the earth are as a shadow, and there is no abiding.
For we, as all our fathers were, are like men from a strange country before you, who have got a place for a time in the land; our days on the earth are like a shade, and there is no hope of going on.
For we are strangers before you, and foreigners, as all our fathers were. Our days on the earth are as a shadow, and there is no remaining.
For we are resident foreigners and temporary settlers in your presence, like all our ancestors; our days are like a shadow on the earth, without security.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For vi er jo fra i går og vet ingenting; som en skygge er våre dager på jorden.
16Herre, vår Gud, all denne rikdommen som vi har gjort i stand for å bygge et hus for ditt hellige navn, er fra din hånd—det er ditt, og alt er ditt.
13Og nå, vår Gud, takker vi deg og lovsynger ditt herlige navn.
14For hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi skulle ha kraft til å gi så frivillig som dette? For alt kommer fra deg, og av din hånd har vi gitt deg.
2Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3Vi er blitt farløse, uten far; våre mødre er som enker.
4Mennesket er som et pust, hans dager er som en skygge som går forbi.
15For dere vet hvordan vi bodde i Egypt, og hvordan vi gikk gjennom midt blant de folkene dere dro forbi.
16Dere så styggedommene deres og avgudene deres, av tre og stein, av sølv og gull, som de hadde hos seg.
12Med refs for skyld tukter du et menneske; du lar det som er ham kjært, smuldre opp som av en møll. Ja, bare en pust er hvert menneske. Sela.
9For alle våre dager svinner bort i din vrede; vi avslutter våre år som et sukk.
10Våre leveår er sytti, ja, åtti om kreftene holder; men det beste ved dem er strev og møye. Snart er det forbi, og vi flyr av sted.
4Hjertet mitt ble hett i meg; mens jeg grunnet, flammet det opp som ild. Da talte jeg med tungen.
5La meg få vite, Herren, min ende og hvor lange mine dager er, så jeg skjønner hvor forgjengelig jeg er.
1En bønn av Moses, Guds mann. Herre, du har vært vår bolig fra slekt til slekt.
10Også den gråhårede og den eldgamle er blant oss, eldre i dager enn din far.
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi står igjen som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for på grunn av dette kan ingen stå fram for deg.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid, hvorfor forlater du oss så lenge?
14For her har vi ingen by som består; vi søker den som skal komme.
31for at de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dager de lever på jorden som du ga våre fedre.
14For han vet hvordan vi er skapt, han minnes at vi er støv.
15Menneskets dager er som gress, det blomstrer som blomsten på marken.
36Se, i dag er vi slaver! Og landet som du gav våre fedre for at de skulle spise dets frukt og dets gode – se, vi er slaver i det.
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som er ondt i Herren vår Guds øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
14Vi må dø og er som vann som er helt ut på jorden og ikke kan samles igjen. Men Gud tar ikke bort livet; han legger planer så den forviste ikke skal være støtt bort fra ham.
19Den gang var dere få i tallet, få og fremmede der.
15De som bor i huset mitt, og mine tjenestekvinner, regner meg som en fremmed; i deres øyne er jeg blitt en utlending.
15Blir vi ikke regnet som fremmede for ham? For han har solgt oss og til og med brukt opp pengene våre.
40så de må frykte deg alle de dager de lever på den jord som du gav våre fedre.
11Se hvordan de lønner oss: De kommer for å drive oss bort fra din arv, den du har latt oss ta i eie.
12Lær oss å telle våre dager rett, så vi får visdom i hjertet.
20Vi vet, HERRE, vår ondskap, våre fedres skyld; for vi har syndet mot deg.
47Hvor lenge, Herre, vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?
11Det er på grunn av din harme og din vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.
51Vi er blitt til skamme, for vi har hørt spott. Skam har dekket ansiktene våre, for fremmede har gått inn i helligdommene i Herrens hus.
5«For fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag har jeg ikke bodd i et hus; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.»
27men som et vitne mellom oss og dere og mellom våre etterkommere etter oss, at vi vil gjøre Herrens tjeneste for hans ansikt med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer. Da skal ikke deres sønner i morgen kunne si til våre sønner: Dere har ingen del i Herren.
28Derfor sa vi: Når de i morgen sier til oss og til våre etterkommere, skal vi svare: Se modellen av Herrens alter som våre fedre laget – ikke til brennoffer og ikke til slaktoffer, men som et vitne mellom oss og dere.
9og å ikke bygge hus til å bo i; vinmark, åker og såkorn skal vi ikke ha.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, som det er den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
1Vi vet at om det jordiske huset vårt, teltet, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, en bolig ikke gjort med hender, evig i himmelen.
9Se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
7Fra våre fedres dager og til denne dag har vi vært i stor skyld. På grunn av våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam i ansiktet, som det er i dag.
12En herlighetens trone, høyt opphøyd fra først av, er stedet for vår helligdom.
18Herre, Abrahams, Isaks og Israels, våre fedres Gud, bevar dette for alltid i ditt folks hjertes tanker, og vend deres hjerte mot deg.
25Hvorfor skjuler du ansiktet og glemmer vår nød og vår trengsel?
8Slaver hersker over oss; ingen befrir oss fra deres hånd.
16For du er vår Far; Abraham kjenner oss ikke, og Israel erkjenner oss ikke. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra gammel tid, det er ditt navn.
2Som en blomst skyter det opp og visner, det flykter som en skygge og blir ikke stående.