Jesaja 63:16
For du er vår Far; Abraham kjenner oss ikke, og Israel erkjenner oss ikke. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra gammel tid, det er ditt navn.
For du er vår Far; Abraham kjenner oss ikke, og Israel erkjenner oss ikke. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra gammel tid, det er ditt navn.
Du er sannelig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke erkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
For du er vår far. Abraham kjenner oss ikke, og Israel vil ikke vedkjenne seg oss. Du, Herren, er vår far; vår gjenløser fra gammel tid – det er ditt navn.
For du er vår far. Abraham kjenner oss ikke, og Israel vet ikke om oss. Du, HERRE, er vår far. Vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår frelser fra evighet, og ditt navn er hellig.
Du er jo vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss: Du, Herre, er vår Far, vår Forløser fra evighet er ditt navn.
Utvilsomt er du vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår forløser; ditt navn er fra evighet.
For du er vår far. Abraham vet ikke av oss, og Israel kjenner oss ikke. Men du, Herre, er vår far, vår forløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser fra evige tider er ditt navn.
Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
Utvilsomt er du vår far, selv om Abraham er uvitende om oss og Israel ikke kjenner oss. Du, HERRE, er vår far og vår frelser; ditt navn er fra evighet.
Du er visselig vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: du, Herre, er vår far, vår gjenløser; ditt navn er fra evighet.
For du er vår far. Selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss, er du, Herre, vår far, vår gjenløser fra evig, ditt navn.
But you are our Father, though Abraham does not know us, and Israel does not acknowledge us. You, LORD, are our Father, our Redeemer from of old is your name.
For du er vår far. Selv om Abraham ikke kjente oss og Israel ikke anerkjente oss, så er du, Herre, vår far; vår forløser fra evighet er ditt navn.
Du er dog vor Fader, thi Abraham veed Intet af os, og Israel kjender os ikke; (men) du, Herre, er vor Fader, vor Gjenløser er dit Navn af Evighed.
Doubtless thou art our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, art our father, our redeemer; thy name is from everlasting.
Uten tvil, du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår far, vår gjenløser. Ditt navn er fra evighet.
Doubtless you are our Father, though Abraham is ignorant of us, and Israel does not acknowledge us: you, O LORD, are our Father, our Redeemer; your name is from everlasting.
Doubtless thou art our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, art our father, our redeemer; thy name is from everlasting.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss: Du, Herre, er vår far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss og Israel ikke anerkjenner oss. Du, Herre, er vår Far, vår gjenløser fra evig tid er ditt navn.
For du er vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke aksepterer oss. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
For du er vår far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke bryr seg om oss: du, Herre, er vår far; fra de eldste dager har du tatt vår sak.
For thou art our Father, though Abraham knoweth us not, and Israel doth not acknowledge us: thou, O Jehovah, art our Father; our Redeemer from everlasting is thy name.
Doubtless thou art our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, art our father, our redeemer; thy name is from everlasting.
Yet art thou or father: For Abraham knoweth vs not, nether is Israel acquanted with vs. But thou LORDE art oure father and redemer, and thy name is euer lastinge.
Doutles thou art our Father: though Abraham be ignorant of vs, and Israel knowe vs not, yet thou, O Lord, art our Father, and our redeemer: thy Name is for euer.
Yet art thou our father: for Abraham knoweth vs not, neither is Israel acquainted with vs: but thou Lorde art our father and redeemer, and thy name is euerlasting.
Doubtless thou [art] our father, though Abraham be ignorant of us, and Israel acknowledge us not: thou, O LORD, [art] our father, our redeemer; thy name [is] from everlasting.
For you are our Father, though Abraham doesn't know us, and Israel does not acknowledge us: you, Yahweh, are our Father; our Redeemer from everlasting is your name.
For Thou `art' our Father, For Abraham hath not known us, And Israel doth not acknowledge us, Thou, O Jehovah, `art' our Father, Our redeemer from the age, `is' Thy name.
For thou art our Father, though Abraham knoweth us not, and Israel doth not acknowledge us: thou, O Jehovah, art our Father; our Redeemer from everlasting is thy name.
For thou art our Father, though Abraham knoweth us not, and Israel doth not acknowledge us: thou, O Jehovah, art our Father; our Redeemer from everlasting is thy name.
For you are our father, though Abraham has no knowledge of us, and Israel gives no thought to us: you, O Lord, are our father; from the earliest days you have taken up our cause.
For you are our Father, though Abraham doesn't know us, and Israel does not acknowledge us: you, Yahweh, are our Father; our Redeemer from everlasting is your name.
For you are our father, though Abraham does not know us and Israel does not recognize us. You, LORD, are our father; you have been called our protector from ancient times.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Hvorfor lar du oss, Herre, fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
7Og nå, HERRE, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
8Vær ikke svært vred, HERRE, og kom ikke vår skyld i hu for alltid. Se nå: vi er ditt folk, alle som én.
9Dine hellige byer er blitt til ødemark; Sion er blitt til ødemark, Jerusalem ligger øde.
6Er det slik dere lønner HERREN, du dumme og uforstandige folk? Er han ikke din far, han som skapte deg, han som gjorde deg og grunnfestet deg?
19Vi er blitt som dem du aldri hersket over, dem som ikke er kalt med ditt navn. Om du bare ville rive himmelen og stige ned, så fjellene skalv for ditt ansikt!
19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et herlig land, en vakker arv, en pryd blant folkeslagene? Jeg sa: Du skal kalle meg «Far» og ikke vende deg bort fra meg.
20Vi vet, HERRE, vår ondskap, våre fedres skyld; for vi har syndet mot deg.
21For ditt navns skyld, forakt oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone! Husk, bryt ikke din pakt med oss.
15Se ned fra himmelen og se, fra din hellige og herlige bolig! Hvor er din nidkjærhet og dine veldige gjerninger? Din inderlige medlidenhet og din barmhjertighet har holdt seg tilbake fra meg.
4Roper du ikke fra nå av til meg: «Min far, du er min ungdoms venn»?
4For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, kalte jeg deg ved navn; jeg gav deg hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
20Du vil vise Jakob trofasthet og Abraham miskunn, slik du med ed lovet våre fedre i gamle dager.
19Herren, min styrke og min borg, min tilflukt på nødens dag! Til deg skal folkeslag komme fra jordens ender og si: «Sannelig, løgn er det våre fedre har arvet—tomhet som ikke gagner.»
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
27De sier til treet: «Du er min far!» og til steinen: «Du har født oss!» For de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
3Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: «Tilgi all skyld og ta imot det gode! Så vil vi ofre vår lovsang i stedet for okser.»
7Er det ikke du, vår Gud, som drev bort innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel og gav det til Abrahams ætt, din venn, for alltid?
7Om våre misgjerninger vitner mot oss, så grip inn for ditt navns skyld, HERRE! For våre frafall er mange; mot deg har vi syndet.
4Vår gjenløser – Herren over hærskarene er hans navn – Israels Hellige.
15Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud, som frelser.
4Men du er den Hellige, du som troner på Israels lovsanger.
73den ed han svor vår far Abraham: å gi oss
9Hvorfor er du som en forbløffet mann, som en helt som ikke makter å frelse? Du er jo midt iblant oss, HERRE, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!
15For vi er fremmede for ditt ansikt og tilflyttere, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden, og uten håp.
18Du viser miskunn mot tusener og lar fedrenes skyld komme over barna etter dem. Du store, mektige Gud – Herren, hærskarers Gud, er ditt navn.
17på grunn av røsten fra den som håner og spotter, for fienden og hevnerens skyld.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid, hvorfor forlater du oss så lenge?
13Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss; bare ditt navn vil vi nevne.
53For du har skilt dem ut som din eiendom blant alle jordens folk, slik du talte ved din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.
7Våre fedre syndet, de er ikke mer; vi bærer straffen for deres misgjerninger.
7Hos deg, Herre, er rettferd; hos oss er skam i ansiktet, som i dag, for Judas menn og Jerusalems innbyggere og for hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene som du har drevet dem til, fordi de var troløse mot deg.
8Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
18Mot Klippen som fødte deg var du tankeløs; Gud som bar deg fram, glemte du.
26Jeg vil legge hans hånd på havet og hans høyre hånd på elvene.
2Se på Abraham, deres far, og på Sara som fødte dere! For da jeg kalte ham, var han én; jeg velsignet ham og gjorde ham mange.
1En bønn av Moses, Guds mann. Herre, du har vært vår bolig fra slekt til slekt.
8Du har verken hørt eller kjent det; fra gammel tid var øret ditt ikke åpnet. For jeg visste at du sannelig ville være troløs; en opprører ble du kalt fra mors liv.
27Din første far syndet, og dine talsmenn forbrøt seg mot meg.
22«Du gjorde ditt folk Israel til ditt folk for evig, og du, Herre, er blitt deres Gud.»
21Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg glemmer deg ikke.
13Kom i hu Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: «Jeg vil gjøre etterkommerne deres tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.»
55slik han talte til våre fedre, til Abraham og hans ætt, til evig tid.
2Til meg roper de: "Min Gud, vi kjenner deg – vi, Israel."
7Du er Herren Gud, som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og gav ham navnet Abraham.
3Det vi har hørt og kjenner, det våre fedre fortalte oss.
10Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor er vi da troløse mot hverandre og vanhelliger våre fedres pakt?
4Se, min pakt er med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag.