Lukas 1:73
den ed han svor vår far Abraham: å gi oss
den ed han svor vår far Abraham: å gi oss
den ed han sverget vår far Abraham,
den ed han sverget vår far Abraham,
den ed han svor til vår far Abraham,
den ed som han svor til vår far Abraham,
den ed han svor til vår far Abraham,
eden som han svor til vår far Abraham,
eden som han sverget vår far Abraham at han ville gi oss.
den ed som han sverget til vår far Abraham,
den ed han sverget til vår far Abraham, å gi oss,
eden han sverget vår far Abraham,
eden han sverget til vår far Abraham,
eden han sverget vår far Abraham,
den ed han svor overfor Abraham, vår far, at han ville gi oss
the oath that He swore to our father Abraham, to grant us:
den ed han sverget vår far Abraham, om å gi oss
efter den Ed, som han svoer vor Fader Abraham, at han vilde give os,
The oath which he sware to our father Abraham,
eden som han sverget til vår far Abraham,
The oath which He swore to our father Abraham:
The oath which he sware to our father Abraham,
Den ed han sverget til Abraham, vår far,
den ed han sverget vår far Abraham,
den ed han sverget til Abraham, vår far,
den ed han sverget til Abraham, vår far,
And to performe the oothe which he sware to oure father Adraham
Euen the ooth yt he sware vnto oure father Abraham,
And the othe which he sware to our father Abraham.
And that he woulde perfourme the oth, which he sware to our father Abraham, for to geue vs.
The oath which he sware to our father Abraham,
The oath which he spoke to Abraham, our father,
An oath that He sware to Abraham our father,
The oath which he spake unto Abraham our father,
The oath which he spake unto Abraham our father,
The oath which he made to Abraham, our father,
the oath which he spoke to Abraham, our father,
the oath that he swore to our ancestor Abraham. This oath grants
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
71en frelse fra våre fiender og fra alle som hater oss,
72for å vise miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu,
54Han har tatt seg av Israel, sin tjener, og kommet i hu sin miskunn
55slik han talte til våre fedre, til Abraham og hans ætt, til evig tid.
8Han husker sin pakt til evig tid, ordet han bød for tusen slektsledd.
9Den han sluttet med Abraham, og sin ed til Isak.
74å tjene ham uten frykt, fridd ut fra våre fienders hånd,
75i hellighet og rettferd for hans ansikt alle våre dager.
13For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
14og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg og gjøre deg tallrik.
20Du vil vise Jakob trofasthet og Abraham miskunn, slik du med ed lovet våre fedre i gamle dager.
15Husk hans pakt for alltid, ordet han bød, for tusen slektsledd,
16den han sluttet med Abraham, og sin ed til Isak.
17Han stadfestet den for Jakob som en forskrift, for Israel som en evig pakt,
23Sverg nå for meg ved Gud her at du ikke vil fare med svik mot meg, mot mine barn og barnebarn, men at du vil vise meg og landet der du bor som innflytter, den samme trofasthet som jeg har vist deg.
24Abraham sa: Jeg sverger.
17Derfor ville Gud, da han enda tydeligere ville vise for løftets arvinger at hans råd er uforanderlig, bekrefte det med ed,
23Og oss førte han ut derfra for å føre oss inn og gi oss det landet som han med ed lovet fedrene våre.
42For han husket sitt hellige ord til Abraham, sin tjener.
16og sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte sønnen din, den eneste,
13Ikke med dere alene slutter jeg denne pakten og denne eden.
9Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og dine etterkommere etter deg, gjennom alle slekter.
13Kom i hu Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: «Jeg vil gjøre etterkommerne deres tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.»
3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste eden som jeg sverget din far Abraham.
53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Da sverget Jakob ved sin fars, Isaks, redsel.
25Dere er profetenes barn og hører til den pakten som Gud sluttet med våre fedre da han sa til Abraham: I din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
4Se, min pakt er med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag.
9Da la tjeneren hånden under låret til sin herre Abraham og svor ham på dette.
32Og vi forkynner dere det gode budskap: løftet som ble gitt til fedrene,
2Han svarte: Brødre og fedre, hør! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Harran,
5Dette fordi Abraham hørte på min røst og holdt det jeg påla ham: mine bud, mine forskrifter og mine lover.
17Ved tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve; ja, han som hadde fått løftene, var i ferd med å ofre sin enbårne.
18Det var om ham det var sagt: I Isak skal din ætt kalles.
12Og far også for de omskårne – ikke bare for dem som er av omskjærelsen, men også for dem som følger i sporene av den tro som vår far Abraham hadde mens han var uomskåret.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som har Abrahams tro. Han er far til oss alle,
6Men han som ikke er ført inn i deres ættetavle, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
1Slektstavlen til Jesus Kristus, Davids sønn, Abrahams sønn.
5Slik ville jeg oppfylle eden som jeg sverget for fedrene deres: å gi dem et land som flyter av melk og honning, slik det er i dag. Da svarte jeg og sa: Amen, Herre.
16For du er vår Far; Abraham kjenner oss ikke, og Israel erkjenner oss ikke. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra gammel tid, det er ditt navn.
3og jeg lar deg sverge ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne som jeg bor blant.
14Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få løftet om Ånden.
15Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv et menneskes testamente, når det er stadfestet, opphever ingen eller legger noe til.
20Og dette skjedde ikke uten ed. For de andre er blitt prester uten ed,
4Må han gi deg Abrahams velsignelse, deg og din ætt med deg, så du får eie det landet hvor du bor som fremmed, det Gud ga Abraham.
7Så skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn.
8Skriften forutsa at Gud ville rettferdiggjøre hedningene av tro og forkynte evangeliet på forhånd for Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
9Derfor blir de som har tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
58men bøye vårt hjerte mot seg, så vi vandrer på alle hans veier og holder hans bud, forskrifter og lover, dem han bød våre fedre.
1Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar etter kjøttet, har oppnådd?
23Av hans ætt har Gud etter sitt løfte reist fram for Israel en frelser, Jesus.