5 Mosebok 32:6
Er det slik dere lønner HERREN, du dumme og uforstandige folk? Er han ikke din far, han som skapte deg, han som gjorde deg og grunnfestet deg?
Er det slik dere lønner HERREN, du dumme og uforstandige folk? Er han ikke din far, han som skapte deg, han som gjorde deg og grunnfestet deg?
Lønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som kjøpte deg? Skapte han deg ikke og grunnfestet deg?
Er dette den lønnen dere gir Herren, dumme og uforstandige folk? Er han ikke din far, som skapte deg, han som gjorde deg og grunnfestet deg?
Er det slik du lønner HERREN, du dåraktige og uvise folk? Er han ikke din far, som kjøpte deg? Han skapte deg og grunnla deg.
Hvordan kan dere gjengjelde Herren slik, dere dumme og uforstandige folk? Er han ikke deres Far, som kjøpte dere? Han skapte dere og grunnla dere.
Gjenlønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som har skapt deg? Har han ikke formet deg og grunnfestet deg?
Slik gjengjelder dere Herren, O tåpelige folk? Er ikke han din far som skapte deg? Har han ikke gitt deg liv?
Gjenlønner dere Herren slik, dere dårlige og uforstandige folk? Han er vel din far, som kjøpte deg? Han som skapte og dannet deg?
Er det slik dere belønner Herren, dere dumme og uforstandige folk? Er ikke han din far, som har skapt deg og formet deg?
Gjenlønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folket? Er han ikke din far som kjøpte deg? Har han ikke skapt deg og etablert deg?
Er det slik dere gjengjelder HERREN, uforstandige og tåpelige? Er han ikke din far som har frelst deg, som har skapt og grunnlagt deg?
Gjenlønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folket? Er han ikke din far som kjøpte deg? Har han ikke skapt deg og etablert deg?
Er dette den gjengjeldelsen dere gir Herren, du tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din Far som skapte deg, som formet deg og satte deg fast?
Is this how you repay the LORD, you foolish and unwise people? Is He not your Father, your Creator, the One who made you and established you?
Er dette måten dere lønner Herren på, dere dåraktige og uforstandige folk? Er han ikke din far, som skapte deg, som dannet og grunnfestet deg?
Skulle I vederlægge Herren dette, du daarlige og uvise Folk? er han ikke din Fader, som haver kjøbt dig? han, han gjorde dig og beredte dig.
Do ye thus requite the LORD, O foolish people and unwise? is not he thy father that hath bought thee? hath he not ma thee, and established thee?
Gjør dere slik mot Herren, du tåpelige og uforstandige folk? Er han ikke din far som kjøpte deg? Han skapte deg og grunnfestet deg.
Do you thus repay the LORD, O foolish and unwise people? Is he not your Father who has bought you? Has he not made you, and established you?
Do ye thus requite the LORD, O foolish people and unwise? is not he thy father that hath bought thee? hath he not made thee, and established thee?
Gengjelder du slik mot Yahweh, du dårlige og uforstandige folk? Er han ikke din Far som kjøpte deg? Han har skapt deg og grunnfestet deg.
Handler dere slik mot Jehova, dere uforstandige og ukloke folk? Er Han ikke din far, din skaper? Han gjorde deg og grunnfestet deg.
Er det slik dere gjengjelder Herren, dere dumme og uforstandige folk? Er ikke han din far som kjøpte deg? Han skapte deg og grunnfestet deg.
Er dette deres svar til Herren, dere tåpelige og uvise folk? Er han ikke deres far som har gitt dere liv? Han har skapt dere og gitt dere deres plass.
Do ye thus requite Jehovah, O foolish people and unwise? Is not he thy father that hath bought thee? He hath made thee, and established thee.
Do ye thus requite the LORD, O foolish people and unwise? is not he thy father that hath bought thee? hath he not made thee, and established thee?
Doest thou so rewarde the Lorde? O foolish nacyon ad vnwyse. Is not he thy father ad thyne owner? hath he not made the and ordeyned the?
Thankest thou the LORDE yi God so, thou foolish and vnwyse people? Is not he thy father and thy LORDE? Hath he not made the, and prepared the?
Doe ye so rewarde the Lorde, O foolish people and vnwise? is not he thy father, that hath bought thee? he hath made thee, and proportioned thee.
Do ye so rewarde the Lord, O foolishe nation and vnwise? Is not he thy father that hath bought thee? Hath he nat made thee, and ordeyned thee?
Do ye thus requite the LORD, O foolish people and unwise? [is] not he thy father [that] hath bought thee? hath he not made thee, and established thee?
Do you thus requite Yahweh, Foolish people and unwise? Isn't he your father who has bought you? He has made you, and established you.
To Jehovah do ye act thus, O people foolish and not wise? Is not He thy father -- thy possessor? He made thee, and doth establish thee.
Do ye thus requite Jehovah, O foolish people and unwise? Is not he thy father that hath bought thee? He hath made thee, and established thee.
Do ye thus requite Jehovah, O foolish people and unwise? Is not he thy father that hath bought thee? He hath made thee, and established thee.
Is this your answer to the Lord, O foolish people and unwise? Is he not your father who has given you life? He has made you and given you your place.
Do you thus requite Yahweh, foolish people and unwise? Isn't he your father who has bought you? He has made you, and established you.
Is this how you repay the LORD, you foolish, unwise people? Is he not your father, your Creator? He has made you and established you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Husk de dager som var før, tenk på årene fra slekt til slekt! Spør din far, så skal han fortelle deg, dine eldste, så skal de si deg det.
18Mot Klippen som fødte deg var du tankeløs; Gud som bar deg fram, glemte du.
4Roper du ikke fra nå av til meg: «Min far, du er min ungdoms venn»?
5De handlet fordervelig mot ham; de er ikke hans barn – det er deres skam, en vrang og fordreid slekt.
16For du er vår Far; Abraham kjenner oss ikke, og Israel erkjenner oss ikke. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra gammel tid, det er ditt navn.
17Hvorfor lar du oss, Herre, fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et herlig land, en vakker arv, en pryd blant folkeslagene? Jeg sa: Du skal kalle meg «Far» og ikke vende deg bort fra meg.
20Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin mann, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren.
17Er ikke dette gjort mot deg fordi du forlot Herren din Gud, den gang han ledet deg på veien?
27De sier til treet: «Du er min far!» og til steinen: «Du har født oss!» For de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
31Dere slekter, hør Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt, vi kommer ikke mer til deg»?
5Så sier Herren: Hva slags urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk bort fra meg? De fulgte etter tomhet og ble selv tomme.
6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land med øde stepper og dype kløfter, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen har gått gjennom og der ingen har bodd.»
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg, og hvordan har jeg trettet deg? Svar meg!
5Og du skal vite i ditt hjerte at slik en mann oppdrar sin sønn, slik tukter Herren din Gud deg.
10Har vi ikke alle én far? Har ikke én Gud skapt oss? Hvorfor er vi da troløse mot hverandre og vanhelliger våre fedres pakt?
10Ve den som sier til en far: «Hva avler du?» og til en kvinne: «Hva føder du?»
11Så sier Herren, Israels Hellige og hans skaper: Vil dere spørre meg om det som skal komme? Vil dere gi meg ordre om mine sønner og om mine henders verk?
14Se, nå har dere trådt i fedrenes sted, en flokk syndige menn, for å legge enda mer til Herrens brennende vrede mot Israel.
15Dersom dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere kommer til å ødelegge hele dette folket.
31Og i ørkenen – der du så hvordan HERREN din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn – hele veien dere gikk, helt til dere kom til dette stedet.
32Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,
16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.
7Vær ikke som fedrene og brødrene deres, som var troløse mot Herren, fedrenes Gud, så han gjorde dem til skrekk og gru, slik dere ser.
28Du lot meg ikke få kysse barnebarna og døtrene mine farvel. Nå har du handlet tåpelig.
22For mitt folk er tåper, de kjenner meg ikke; de er dåraktige barn, uten innsikt. Kloke er de til å gjøre ondt, men å gjøre godt kjenner de ikke.
20Men dere er det Herren tok; han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, som det er i dag.
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren, Allhærs Gud, til dere, prestene, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
27Din første far syndet, og dine talsmenn forbrøt seg mot meg.
21Hør nå dette, dere uforstandige folk uten forstand! Øyne har dere, men dere ser ikke; ører har dere, men dere hører ikke.
7Er dere ikke som kusjittene for meg, israelitter? sier Herren. Jeg førte vel Israel opp fra Egypt, filisterne fra Kaftor og Aram fra Kir?
2Hør, himmel, og lytt, jord, for Herren har talt: Barn har jeg fostret og opphøyd, men de har gjort opprør mot meg.
20Kan et menneske lage seg guder? Men det er ikke guder.
37Han vil si: Hvor er deres guder, klippen de søkte tilflukt hos?
11Da skal du si til dem: «Fordi fedrene deres forlot meg, sier Herren. De gikk etter andre guder, tjente dem og bøyde seg for dem; meg forlot de, og min lov holdt de ikke.»
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke slik: Da han hadde handlet hardt med dem, lot de dem gå, og de dro av sted.
8Prøv å forstå, dere uforstandige i folket! Dårer, når vil dere få forstand?
21Vet dere det ikke? Hører dere det ikke? Er det ikke gjort kjent for dere fra opphavet? Har dere ikke forstått jordens grunnvoller?
8De har veket raskt av fra den veien jeg bød dem. De har laget seg en støpt kalv, kastet seg ned for den og ofret til den og sagt: «Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!»
32Spør nå om de første dagene som var før deg, fra den dag Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre: Har noe så stort hendt som dette, eller er noe slikt hørt?
18Du viser miskunn mot tusener og lar fedrenes skyld komme over barna etter dem. Du store, mektige Gud – Herren, hærskarers Gud, er ditt navn.
8Vær ikke svært vred, HERRE, og kom ikke vår skyld i hu for alltid. Se nå: vi er ditt folk, alle som én.
1Så sier Herren: Hvor er det skilsmissebrevet til deres mor som jeg sendte henne bort med? Eller hvem av mine kreditorer var det jeg solgte dere til? Se, for deres misgjerninger ble dere solgt, og for deres overtredelser ble deres mor sendt bort.
9Han sa om sin far og sin mor: Jeg har ikke sett dem. Sine brødre kjente han ikke, og sine sønner visste han ikke av. For de holdt ditt ord og voktet din pakt.
4Hvem er det dere gjør narr av? Hvem sperrer dere munnen opp mot og rekker tungen langt ut? Er dere ikke overtreders barn, en ætt av løgn?
16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.
11Har et folk byttet ut sine guder – enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke gagner.
22Men du kalte ikke på meg, Jakob, du ble trett av meg, Israel.
2Dere skal i dag vite at det ikke er deres barn – de som ikke kjente og ikke så Herrens, deres Guds, tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm –