Jesaja 64:8
Vær ikke svært vred, HERRE, og kom ikke vår skyld i hu for alltid. Se nå: vi er ditt folk, alle som én.
Vær ikke svært vred, HERRE, og kom ikke vår skyld i hu for alltid. Se nå: vi er ditt folk, alle som én.
Men nå, HERRE, du er vår far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
Vær ikke altfor vred, Herren, og kom ikke vår skyld i hu for alltid! Se nå, vi ber: Vi er ditt folk, alle sammen.
Men nå, HERRE, du er vår far! Vi er leiren, og du er vår pottemaker, og vi er alle dine henders verk.
Bli ikke sint, Herre, og glem ikke våre synder for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; og vi er alle dine hender verk.
Men nå, O HERRE, du er vår far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verket av din hånd.
Herre! Ikke vær så veldig sint, og husk ikke på våre synder for alltid; se, vi er alle ditt folk.
Bli ikke overmåte vred, Herre, og husk ikke synd for alltid. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er pottemakeren; vi er alle dine henders verk.
Men nå, å HERRE, du er vår far; vi er leire, og du er vår formgiver, og vi alle er verk av din hånd.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er pottemakeren; vi er alle dine henders verk.
Vær ikke svært sint, Herre, og husk ikke evig på synd; se i nåde, vi er ditt folk.
Do not be exceedingly angry, LORD, and do not remember our sins forever. Behold us, we are all your people.
Herre, bli ikke veldig vred og husk ikke evig på misgjerning. Se, vi ber deg, vi er alle ditt folk.
Herre! vær ikke saa saare vred, og kom ikke Misgjerninger evindeligen ihu; see, sku dog, vi ere alle dit Folk.
But now, O LORD, thou art our father; we are the clay, and thou our potter; and we all are the work of thy hand.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du vår pottemaker; vi er alle laget ved dine hender.
But now, O LORD, you are our father; we are the clay, and you our potter; and we all are the work of your hand.
But now, O LORD, thou art our father; we are the clay, and thou our potter; and we all are the work of thy hand.
Men nå, Herre, du er vår Far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av dine hender.
Men nå, Herre, du er vår Far, vi er leiren, og du er vår former, vi er alle verkene av din hånd.
Men nå, Herre, du er vår Far; vi er leire, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
Vær ikke veldig sint, Herre, og husk ikke våre synder for alltid; lytt til vår bønn, for vi er alle ditt folk.
But now o LORDE, thou father of ours: we are the claye, and thou art oure potter, and we all are the worke of thy hondes.
But now, O Lord, thou art our Father: we are the clay, and thou art our potter, and we all are the worke of thine hands.
But nowe, O Lorde, thou father of ours, we are thy clay, and thou art our potter, and we all are the worke of thy handes.
But now, O LORD, thou [art] our father; we [are] the clay, and thou our potter; and we all [are] the work of thy hand.
But now, Yahweh, you are our Father; we are the clay, and you our potter; and we all are the work of your hand.
And now, O Jehovah, thou `art' our Father, We `are' the clay, and Thou our Framer, And the work of Thy hand -- all of us.
But now, O Jehovah, thou art our Father; we are the clay, and thou our potter; and we all are the work of thy hand.
But now, O Jehovah, thou art our Father; we are the clay, and thou our potter; and we all are the work of thy hand.
Be not very angry, O Lord, and do not keep our sins in mind for ever: give ear to our prayer, for we are all your people.
But now, Yahweh, you are our Father; we are the clay, and you our potter; and we all are the work of your hand.
Yet, LORD, you are our father. We are the clay, and you are our potter; we are all the product of your labor.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Dine hellige byer er blitt til ødemark; Sion er blitt til ødemark, Jerusalem ligger øde.
5Vi ble alle som en uren, all vår rettferdighet er som skitne filler. Vi visnet alle som et blad, og våre misgjerninger førte oss bort som vinden.
6Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som reiser seg for å holde fast ved deg. For du har skjult ditt ansikt for oss og latt oss smelte bort i våre misgjerningers vold.
7Og nå, HERRE, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
3Så gikk jeg ned til pottemakerens hus, og se, han holdt på med arbeidet ved dreieskiven.
4Men karet som han var i ferd med å forme av leiren, ble ødelagt i pottemakerens hånd; da laget han det om igjen til et annet kar, slik pottemakeren fant det rett å gjøre.
5Da kom Herrens ord til meg:
6Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels hus, som denne pottemakeren? sier Herren. Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.
16For du er vår Far; Abraham kjenner oss ikke, og Israel erkjenner oss ikke. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra gammel tid, det er ditt navn.
17Hvorfor lar du oss, Herre, fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
9Ve den som trettes med sin skaper, et potteskår blant leirskår på jorden! Sier leiren til den som former den: «Hva er det du gjør?» og om verket ditt: «Han har ingen hender!»
16Så bakvendt dere er! Skal pottemakeren regnes som leiren, så verket kan si til sin maker: «Han har ikke laget meg», og et formet kar si om sin pottemaker: «Han skjønner ingenting»?
20Men, menneske, hvem er du som går i rette med Gud? Kan vel det som er formet, si til ham som formet det: Hvorfor gjorde du meg slik?
21Har ikke pottemakeren råderett over leiren, så han av den samme leireklumpen kan lage ett kar til ære og et annet til vanære?
8Dine hender formet meg og laget meg fra alle kanter, og så sluker du meg.
9Husk nå at du har formet meg av leire, og at du vil føre meg tilbake til støv.
20Vi vet, HERRE, vår ondskap, våre fedres skyld; for vi har syndet mot deg.
1Til korlederen. Etter «Sjusjan-Edut». En miktam. Av David. Til lærdom.
45Du gjorde oss til skitt og avskum blant folkene.
6Kom, la oss bøye kne og kaste oss ned, knele for Herren, vår skaper!
7For han er vår Gud, vi er folket han gjeter, den flokken han leder. Om dere i dag ville lytte til hans røst!
3Ta med dere ord og vend tilbake til Herren. Si til ham: «Tilgi all skyld og ta imot det gode! Så vil vi ofre vår lovsang i stedet for okser.»
14Derfor våket HERREN over ulykken og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, som det er den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
19Vi er blitt som dem du aldri hersket over, dem som ikke er kalt med ditt navn. Om du bare ville rive himmelen og stige ned, så fjellene skalv for ditt ansikt!
3Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, og vi er hans, hans folk og den flokken han gjeter.
11Så sier Herren, Israels Hellige og hans skaper: Vil dere spørre meg om det som skal komme? Vil dere gi meg ordre om mine sønner og om mine henders verk?
2Sions dyrebare sønner, prissatt mot det rene gullet – hvordan er de nå regnet som leirkar, et verk av pottemakerens hender!
12Herre, du gir oss fred; for også alt vårt verk har du utført for oss.
13Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss; bare ditt navn vil vi nevne.
6Er det slik dere lønner HERREN, du dumme og uforstandige folk? Er han ikke din far, han som skapte deg, han som gjorde deg og grunnfestet deg?
17på grunn av røsten fra den som håner og spotter, for fienden og hevnerens skyld.
16Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd, for å plante himmelen og grunnfeste jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
27De sier til treet: «Du er min far!» og til steinen: «Du har født oss!» For de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
14For han vet hvordan vi er skapt, han minnes at vi er støv.
20Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle jordens riker kan kjenne at du alene er Herren.»
19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et herlig land, en vakker arv, en pryd blant folkeslagene? Jeg sa: Du skal kalle meg «Far» og ikke vende deg bort fra meg.
2Alt dette har min hånd gjort, slik er alt blitt til, sier Herren. Men til den vil jeg se: den som er fattig og knust i ånden og som skjelver for mitt ord.
50Har ikke min hånd gjort alt dette?
8Herre, hos oss er skam i ansiktet, hos våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
24Så sier Herren, din gjenløser, han som formet deg fra mors liv: Jeg er Herren, som har gjort alt, som alene har spent ut himmelen, som har bredt ut jorden — hvem var med meg?
6Se, jeg er for Gud som du; også jeg er formet av leire.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet i trofasthet, men vi har gjort ondt.
7Våre fedre syndet, de er ikke mer; vi bærer straffen for deres misgjerninger.
8Slaver hersker over oss; ingen befrir oss fra deres hånd.
8Lik dem blir de som lager dem, alle som setter sin lit til dem.
2Så sier Herren, han som gjør det, Herren som former det for å grunnfeste det – Herren er hans navn:
9Hvorfor er du som en forbløffet mann, som en helt som ikke makter å frelse? Du er jo midt iblant oss, HERRE, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!