Jesaja 63:19
Vi er blitt som dem du aldri hersket over, dem som ikke er kalt med ditt navn. Om du bare ville rive himmelen og stige ned, så fjellene skalv for ditt ansikt!
Vi er blitt som dem du aldri hersket over, dem som ikke er kalt med ditt navn. Om du bare ville rive himmelen og stige ned, så fjellene skalv for ditt ansikt!
Vi er dine; du har aldri hersket over dem, de ble ikke kalt ved ditt navn.
Vi er blitt som dem du aldri har hersket over, som dem ditt navn ikke er nevnt over. Å, om du ville rive himmelen i stykker og stige ned, så fjellene ristet for ditt åsyn!
Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de som aldri har vært kalt ved ditt navn.
Vi har vært som de du aldri har hersket over, som de som ikke har fått kalle ditt navn. Om du bare ville rive himmelen i stykker og komme ned, så at fjellene kunne skjelve for ditt ansikt!
Vi er dine, du har aldri hersket over dem; de ble ikke kalt ved ditt navn.
Vi er dine; du har aldri regjert over dem; de ble ikke kalt ditt navn.
Vi har blitt som dem du aldri har hersket over, som de som ikke var kalt ved ditt navn. Å, om du bare ville rive himlene i stykker og stige ned, så fjellene skalv foran deg!
Vi har vært som et folk som aldri har hatt overhånden, over hvem ditt navn aldri har vært nevnt. Å, om du ville rive himmelen i stykker og stige ned, så fjellene skjelvet i ditt nærvær.
Vi er dine: du regjerte aldri over dem; de ble ikke kalt ved ditt navn.
Vi er dine; du har aldri styrt over dem, og de ble ikke kalt med ditt navn.
Vi er dine: du regjerte aldri over dem; de ble ikke kalt ved ditt navn.
Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de ditt navn aldri er blitt nevnt over. Om du bare ville sønderrevet himmelen og steget ned, så fjellene skalv for ditt åsyn.
We are yours from of old, but you have not ruled over them; they have not been called by your name. Oh, that you would rend the heavens and come down, that the mountains would tremble before you!
Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de ditt navn ikke er påkalt over. Om du bare ville rive himmelen og stige ned! Foran ditt åsyn ville fjellene smelte.
Vi ere blevne (ligesom) de, som du ikke regjerede over fra gammel (Tid), og som ikke vare kaldte efter dit Navn; gid du vilde sønderrive Himlene! (gid) du vilde fare ned, at Bjergene kunde bortflyde for dit Ansigt!
We are thine: thou never barest rule over them; they were not called by thy name.
Vi er dine: du har aldri hersket over dem; de ble ikke kalt ved ditt navn.
We are yours: you never ruled over them; they were not called by your name.
We are thine: thou never barest rule over them; they were not called by thy name.
Vi er blitt som dem du aldri har hersket over, som dem som ikke er blitt kalt ved ditt navn.
Vi har vært fra gammelt av, du hersket ikke over dem, ditt navn ble ikke påkalt over dem!
Vi er blitt som dem du aldri har styrt over, som dem som aldri ble kalt ved ditt navn.
Vi er blitt som de som aldri ble hersket over av deg, de på hvem ditt navn ikke var nevnt.
We are become as they over whom thou never barest rule, as they that were not called by thy name.
We are thine: thou never barest rule over them; they were not called by thy name.
And we are become, euen as we were from the beginnynge: but thou art not their LORDE, for they haue not called vpon thy name.
We haue bene as they, ouer whome thou neuer barest rule, and vpon whom thy Name was not called.
And we were thyne from the beginning, when thou wast not their Lorde, for they haue not called vpon thy name.
We are [thine]: thou never barest rule over them; they were not called by thy name.
We are become as they over whom you never bear rule, as those who were not called by your name.
We have been from of old, Thou hast not ruled over them, Not called is Thy name upon them!
We are become as they over whom thou never barest rule, as they that were not called by thy name.
We are become as they over whom thou never barest rule, as they that were not called by thy name.
We have become as those who were never ruled by you, on whom your name was not named.
We have become as they over whom you never bear rule, as those who were not called by your name.
We existed from ancient times, but you did not rule over them; they were not your subjects.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16For du er vår Far; Abraham kjenner oss ikke, og Israel erkjenner oss ikke. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra gammel tid, det er ditt navn.
17Hvorfor lar du oss, Herre, fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
18Ditt hellige folk fikk eie det bare en kort tid; våre fiender tråkket din helligdom ned.
13Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss; bare ditt navn vil vi nevne.
6Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til hele folket i landet.
7Hos deg, Herre, er rettferd; hos oss er skam i ansiktet, som i dag, for Judas menn og Jerusalems innbyggere og for hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene som du har drevet dem til, fordi de var troløse mot deg.
7Og nå, HERRE, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
8Vær ikke svært vred, HERRE, og kom ikke vår skyld i hu for alltid. Se nå: vi er ditt folk, alle som én.
9Dine hellige byer er blitt til ødemark; Sion er blitt til ødemark, Jerusalem ligger øde.
7Våre fedre syndet, de er ikke mer; vi bærer straffen for deres misgjerninger.
8Slaver hersker over oss; ingen befrir oss fra deres hånd.
45Du gjorde oss til skitt og avskum blant folkene.
9I Gud roser vi oss hele dagen, og ditt navn vil vi prise for alltid. Sela.
17på grunn av røsten fra den som håner og spotter, for fienden og hevnerens skyld.
18La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen som du har gjort sterk for deg.
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov. De var ikke lydige mot dine bud og dine vitnesbyrd som du advarte dem med.
35Selv i sitt rike, midt i din store godhet som du gav dem, og i det vide og fruktbare landet som du satte fram for dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
36Se, i dag er vi slaver! Og landet som du gav våre fedre for at de skulle spise dets frukt og dets gode – se, vi er slaver i det.
37Det gir rikelig grøde til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De rår over våre kropper og over buskapen vår som de vil, og vi er i stor nød.
20Vi vet, HERRE, vår ondskap, våre fedres skyld; for vi har syndet mot deg.
21For ditt navns skyld, forakt oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone! Husk, bryt ikke din pakt med oss.
9Hvorfor er du som en forbløffet mann, som en helt som ikke makter å frelse? Du er jo midt iblant oss, HERRE, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!
1Til korlederen. Etter «Sjusjan-Edut». En miktam. Av David. Til lærdom.
7Vi har gjort svært ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du påla din tjener Moses.
53For du har skilt dem ut som din eiendom blant alle jordens folk, slik du talte ved din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.
22Men du kalte ikke på meg, Jakob, du ble trett av meg, Israel.
11Se hvordan de lønner oss: De kommer for å drive oss bort fra din arv, den du har latt oss ta i eie.
6Øs ut din vrede over folkene som ikke kjenner deg, og over rikene som ikke påkaller ditt navn.
22Skulle du da ha forkastet oss helt? Er din vrede blitt svært stor mot oss?
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, som det er den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
22«Du gjorde ditt folk Israel til ditt folk for evig, og du, Herre, er blitt deres Gud.»
2Folkeslag skal se din rettferdighet, alle konger din herlighet. Du skal få et nytt navn som Herrens munn skal bestemme.
5Du er min konge, Gud; gi Jakob seier!
4For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, kalte jeg deg ved navn; jeg gav deg hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi står igjen som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for på grunn av dette kan ingen stå fram for deg.
12De skal kalle dem det hellige folk, Herrens gjenløste. Og du skal kalles Den etterspurte, byen som ikke er forlatt.
11Du lar oss trekke oss tilbake for fienden, og de som hater oss, tar bytte for seg.
12Du overgir oss som sauer til mat, og blant folkene har du spredt oss.
13Du selger ditt folk uten vederlag; du får ingen fortjeneste av prisen for dem.
51For de er ditt folk og din eiendom, som du førte ut av Egypt, ut av jernovnen.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
10De er dine tjenere og ditt folk, som du har løst ut med din store kraft og din sterke hånd.
31Dere slekter, hør Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt, vi kommer ikke mer til deg»?
19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et herlig land, en vakker arv, en pryd blant folkeslagene? Jeg sa: Du skal kalle meg «Far» og ikke vende deg bort fra meg.
43Jeg maler dem som støv for vinden, tømmer dem ut som søle på gatene.
4Mot ditt folk legger de listige planer, de rådslår mot dem du verner.
10Moab er vaskefatet mitt, på Edom kaster jeg min sandal; over Filisterlandet roper jeg i triumf.
29Men de er ditt folk og din arv, som du førte ut med din store kraft og med din utrakte arm.
7Er det ikke du, vår Gud, som drev bort innbyggerne i dette landet foran ditt folk Israel og gav det til Abrahams ætt, din venn, for alltid?
19Jakobs del er ikke som disse. For han er den som har formet alt, og Israel er staven for hans arv. Herren over hærskarene er hans navn.