Jesaja 45:4
For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, kalte jeg deg ved navn; jeg gav deg hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, kalte jeg deg ved navn; jeg gav deg hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn. Jeg gav deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg ga deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, kalte jeg deg ved navn. Jeg ga deg et æresnavn, enda du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn. Jeg har gitt deg ære, enda du ikke kjenner meg.
For Jakobs, min tjeners, skyld og Israels, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn. Jeg har gitt deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
For Jakobs, min tjener, og Israels, min utvalgte, skyld, har jeg kalt deg ved navn: jeg har gitt deg et annet navn, selv om du ikke har kjent meg.
For min tjeners, Jakobs, skyld og for Israel, min utvalgtes skyld, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg ære, selv om du ikke kjente meg.
For Jakobs, min tjeners skyld, og for Israel, min utvalgte, kaller jeg deg ved navn. Jeg gir deg et hedersnavn, enda du ikke kjenner meg.
For min tjener Jakobs skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et hedersnavn, selv om du ikke kjente meg.
For Jakobs, min tjener, og Israels, min utvalgte, skyld har jeg kalt deg ved ditt navn; jeg har til og med gitt deg et kallenavn, selv om du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et hedersnavn, selv om du ikke kjente meg.
For jakobs, min tjeners skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn, jeg har gitt deg et hedersnavn selv om du ikke kjente meg.
For the sake of my servant Jacob and Israel, my chosen one, I have called you by name and given you a title of honor, though you do not know me.
For min tjener Jakobs skyld, for Israels, min utvalgtes skyld, har jeg kalt deg ved navn og gitt deg en ærestittel, selv om du ikke kjente meg.
Ja, for min Tjeners, Jakobs, Skyld, og for Israels, min Udvalgtes, Skyld kaldte jeg dig ved dit Navn; jeg nævnte dig, enddog du kjendte mig ikke.
For Jacob my servant's sake, and Israel mine elect, I have even called thee by thy name: I have surnamed thee, though thou hast not known me.
For Jakobs, min tjeners skyld, og Israels, min utvalgtes skyld, har jeg kalt deg ved ditt navn; jeg har gitt deg et æresnavn, selv om du ikke kjente meg.
For Jacob My servant's sake, and Israel My chosen, I have even called you by your name: I have given you a title of honor, though you have not known Me.
For Jacob my servant's sake, and Israel mine elect, I have even called thee by thy name: I have surnamed thee, though thou hast not known me.
For Jakobs, min tjeners skyld, og Israels, min utvalgte, har jeg kalt deg ved ditt navn: Jeg har gitt deg et navn, enda du ikke kjente meg.
For min tjeners Jakobs skyld, og for Israels, min utvalgtes skyld, kaller jeg deg ved navn. Jeg gir deg en ærestittel, selv om du ikke kjente meg.
For min tjener Jakobs skyld, og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg har gitt deg et æresnavn, selv om du ikke kjente meg.
For Jakobs, min tjeners skyld, og Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn, og gitt deg ære, selv om du ikke kjente meg.
and that for Iacob my seruaunt sake, & for Israel my chosen. For I called the by yi name, and ordened the, or euer thou knewest me:
For Iaakob my seruants sake, and Israel mine elect, I will euen call thee by thy name and name thee, though thou hast not knowen me.
For Iacob my seruauntes sake, and for Israel my chosen, I called thee by thy name, and ordayned thee or euer thou knewest me.
For Jacob my servant's sake, and Israel mine elect, I have even called thee by thy name: I have surnamed thee, though thou hast not known me.
For Jacob my servant's sake, and Israel my chosen, I have called you by your name: I have surnamed you, though you have not known me.
For the sake of my servant Jacob, And of Israel My chosen, I call also thee by thy name, I surname thee, And thou hast not known Me.
For Jacob my servant's sake, and Israel my chosen, I have called thee by thy name: I have surnamed thee, though thou hast not known me.
For Jacob my servant's sake, and Israel my chosen, I have called thee by thy name: I have surnamed thee, though thou hast not known me.
Because of Jacob my servant, and Israel whom I have taken for myself, I have sent for you by name, giving you a name of honour, though you had no knowledge of me.
For Jacob my servant's sake, and Israel my chosen, I have called you by your name. I have surnamed you, though you have not known me.
For the sake of my servant Jacob, Israel, my chosen one, I call you by name and give you a title of respect, even though you do not submit to me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Jeg vil gi deg skatter i mørket og rikdommer gjemt på hemmelige steder, så du skal vite at det er jeg, Herren, som kaller deg ved navn, Israels Gud.
1Og nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
2Så sier Herren, din skaper, som formet deg fra mors liv og hjelper deg: Vær ikke redd, min tjener Jakob, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har valgt, ætten til Abraham, min venn,
9jeg tok deg fra jordens ender, kalte deg fra dens ytterste hjørner og sa til deg: Du er min tjener, jeg har valgt deg og ikke forkastet deg.
5Jeg er Herren, og det er ingen annen. Foruten meg er det ingen gud. Jeg omgjorder deg, enda du ikke kjente meg,
5Den ene skal si: Jeg hører Herren til. Den andre skal kalle seg ved Jakobs navn. En tredje skal skrive på hånden: Herren, og ta Israel som hedersnavn.
21Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg glemmer deg ikke.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og tar deg ved hånden. Jeg verner deg og gjør deg til en pakt for folket, et lys for folkene,
5Se, et folk du ikke kjenner, skal du kalle på, og et folk som ikke kjenner deg, skal løpe til deg for Herren din Guds skyld, for Israels Hellige, fordi han har herliggjort deg.
4For Herren har utvalgt Jakob for seg, Israel til sin eiendom.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel; ved deg vil jeg vise min herlighet.
7Alle som er kalt ved mitt navn, som jeg har skapt til min ære, som jeg har formet og gjort.
15Jeg, jeg har talt, også jeg har kalt ham; jeg har ført ham fram, og jeg lot hans vei lykkes.
1Hør på meg, kystland! Lytt, dere folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød nevnte han mitt navn.
8Du har verken hørt eller kjent det; fra gammel tid var øret ditt ikke åpnet. For jeg visste at du sannelig ville være troløs; en opprører ble du kalt fra mors liv.
9For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, for min æres skyld holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke utrydder deg.
10Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv; jeg har prøvd deg i lidelsens smelteovn.
11For min skyld, for min skyld gjør jeg det; hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
12Hør på meg, Jakob, og Israel, som jeg kalte! Jeg er den samme; jeg er den første, og jeg er også den siste.
21Folket jeg har dannet meg, skal forkynne min pris.
22Men du kalte ikke på meg, Jakob, du ble trett av meg, Israel.
10Gud sa til ham: Du heter Jakob, men du skal ikke lenger hete Jakob; Israel skal være navnet ditt. Så kalte han ham Israel.
5Og nå sier Herren, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og for at Israel skal samles hos ham: Jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke.
6Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre tilbake de bevarte i Israel. Jeg gjør deg til et lys for folkene, så min frelse når til jordens ende.
7Slik sier Herren, Israels gjenløser, hans Hellige, til den som er foraktet, avskydd av folket, en tjener for herskere: Konger skal se og reise seg, fyrster skal kaste seg ned; for Herrens skyld, han som er trofast, Israels Hellige, som har utvalgt deg.
8Slik sier Herren: I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og tildele de ødelagte arvelandene på ny.
15Deres navn skal dere etterlate som en forbannelse blant mine utvalgte; Herren Gud skal slå deg i hjel, men sine tjenere vil han kalle med et annet navn.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn. Derfor, den dagen, skal de vite at det er jeg som taler: Se, her er jeg!
3For jeg er Herren, din Gud, Israels Hellige, din frelser. Jeg gir Egypt som løsepenge for deg, Kusj og Seba i ditt sted.
4Fordi du er dyrebar i mine øyne og høyt aktet, og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i ditt sted, folkeslag i bytte for ditt liv.
44Du fridde meg fra stridene i mitt folk; du satte meg til hode for folkene. Et folk jeg ikke kjente, tjener meg.
2Folkeslag skal se din rettferdighet, alle konger din herlighet. Du skal få et nytt navn som Herrens munn skal bestemme.
4Det var ikke med sverdet de tok landet, det var ikke deres egen arm som frelste dem, men din høyre hånd og din arm, lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde dem kjær.
13Dere, Israels ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte!
6Dere, Abrahams ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte!
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved Israels navn og er kommet fra Judas kilde, dere som sverger ved Herrens navn og bekjenner Israels Gud, men verken i sannhet eller i rettferdighet.
2For de kaller seg borgere av den hellige by og støtter seg til Israels Gud. Herren over hærskarene er hans navn.
19Jakobs del er ikke som disse. For han er den som har formet alt, og Israel er staven for hans arv. Herren over hærskarene er hans navn.
15Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud, som frelser.
14Så sier Herren, deres løser, Israels Hellige: For deres skyld har jeg sendt bud til Babylon og ført dem alle ned som flyktninger, også kaldeerne, i skipene de jublet i.
15Jeg er Herren, deres Hellige, Israels skaper, deres konge.
1Jeg lot meg oppsøke av dem som ikke spurte; jeg lot meg finne av dem som ikke søkte meg. Jeg sa: 'Her er jeg, her er jeg', til et folk som ikke kalte på mitt navn.
5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg. Til profet for folkeslagene satte jeg deg.
16For du er vår Far; Abraham kjenner oss ikke, og Israel erkjenner oss ikke. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra gammel tid, det er ditt navn.
44Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg handler med dere for mitt navns skyld og ikke etter deres onde veier og deres fordervede gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
19Jeg har ikke talt i det skjulte, på et mørkt sted på jorden. Jeg sa ikke til Jakobs ætt: «Søk meg forgjeves!» Jeg, Herren, taler rettferd, jeg kunngjør det som er rett.
4Men jeg er Herren, din Gud, fra Egypts land. Du skal ikke kjenne noen annen Gud enn meg, og det finnes ingen frelser uten meg.
10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har valgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at det er jeg. Før meg er ingen gud blitt formet, og etter meg skal ingen være til.