Jesaja 44:5
Den ene skal si: Jeg hører Herren til. Den andre skal kalle seg ved Jakobs navn. En tredje skal skrive på hånden: Herren, og ta Israel som hedersnavn.
Den ene skal si: Jeg hører Herren til. Den andre skal kalle seg ved Jakobs navn. En tredje skal skrive på hånden: Herren, og ta Israel som hedersnavn.
Én skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved Jakobs navn; en tredje skal skrive på sin hånd: «Herren», og kalle seg ved Israels navn.
En skal si: «Jeg hører Herren til», en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, en tredje skal skrive på hånden: «Tilhører Herren», og ta Israel til hedersnavn.
En skal si: Jeg hører HERREN til. En annen skal kalle seg med Jakobs navn. En tredje skal skrive på sin hånd: HERRENS eiendom, og bruke Israels navn.
En skal si: Dette tilhører Herren; en annen skal kalle seg med navnet Jakob. En tredje skal skrive på hånden sin: Dette tilhører Herren, og ta Israel som sitt ærenavn.
En skal si: 'Jeg er Herrens'; en annen skal kalle seg med Jakobs navn, og en annen skal skrive med sin hånd: 'Herren tilhører jeg', og ta Israels navn.
En skal si: Jeg tilhører Herren; og en annen skal kalle seg med navnet Jakob; og en annen skal skrive med hånden til Herren og kalle seg med navnet Israel.
En skal si: Jeg er Herrens, en annen skal kalle seg med Jakobs navn; og en annen skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og han skal nevne seg med Israels navn.
En skal si: 'Jeg tilhører Herren', en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, og en tredje skal skrive på hånden: 'Til Herren', og anta navnet Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre skal kalle seg ved Jakobs navn, og en tredje skal skrive med sin hånd til Herren, og ta navn etter Israel.
En skal si: Jeg tilhører HERREN; en annen skal kalle seg Jakob; og en tredje skal forplikte seg til HERREN og kalle seg Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre skal kalle seg ved Jakobs navn, og en tredje skal skrive med sin hånd til Herren, og ta navn etter Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren, den andre kaller seg med Jakobs navn, og en annen skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og ta Israels navn.
One will say, 'I belong to the LORD,' another will call on the name of Jacob, and still another will write on his hand, 'Belonging to the LORD,' and will honor the name of Israel.
En vil si: 'Jeg tilhører Herren', en annen skal kalle seg Jakob. En skal skrive på hånden: 'Til Herren' og ta Israels navn.
Denne skal sige: Jeg er Herrens, og den (Anden) skal kaldes med Jakobs Navn; og denne skal skrive med sin Haand: (Jeg hører) Herren til, og han skal nævne sig med Israels Navn.
One shall say, I am the LORD'S; and another shall call himself by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto the LORD, and surname himself by the name of Israel.
En skal si: 'Jeg er Herrens,' en annen skal kalle seg ved navnet Jakob, og en tredje skal skrive med sin hånd til Herren og ta navnet Israel.
One shall say, I am the LORD'S; and another shall call himself by the name of Jacob; and another shall write with his hand unto the LORD, and surname himself by the name of Israel.
One shall say, I am the LORD'S; and another shall call himself by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto the LORD, and surname himself by the name of Israel.
En skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg med navnet Jakob; en tredje skal skrive med sin hånd til Herren og anta navnet Israel.
Denne sier: Jeg tilhører Herren, og denne kaller seg ved navnet Jakob. Denne skriver med hånden: Tilhører Herren, og gir seg etternavnet Israel.
Den ene skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg ved navnet Jakob; en tredje skal skrive med sin hånd: Tilhører Herren, og ta navnet Israel.
En skal si: Jeg tilhører Herren; en annen skal kalle seg Jakobs navn; en tredje skal skrive på sin hånd: Jeg tilhører Herren, og en annen skal ta navnet Israel for seg selv.
One will saye: I am the LORDES. Another wil call vnder the name of Iacob. The thirde shal subscrybe with his honde vnto ye LORDE, and geue him self vnder the name of Israel.
One shall say, I am the Lordes: another shalbe called by the name of Iaakob: and another shall subscribe with his hand vnto the Lord, and name himselfe by the name of Israel.
One shal say, I am the Lordes: another shall call hym selfe after the name of Iacob: the thirde shall subscribe with his hande vnto the Lorde, and geue hym selfe vnder the name of Israel.
One shall say, I [am] the LORD'S; and another shall call [himself] by the name of Jacob; and another shall subscribe [with] his hand unto the LORD, and surname [himself] by the name of Israel.
One shall say, I am Yahweh's; and another shall call [himself] by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand to Yahweh, and surname [himself] by the name of Israel.
This `one' saith, For Jehovah I `am', And this calleth `himself' by the name of Jacob, And this `one' writeth `with' his hand, `For Jehovah,' and by the name of Israel surnameth himself.
One shall say, I am Jehovah's; and another shall call `himself' by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto Jehovah, and surname `himself' by the name of Israel.
One shall say, I am Jehovah's; and another shall call [himself] by the name of Jacob; and another shall subscribe with his hand unto Jehovah, and surname [himself] by the name of Israel.
One will say, I am the Lord's; and another will give himself the name, Jacob; another will put a mark on his hand, I am the Lord's, and another will take the name of Israel for himself.
One will say, 'I am Yahweh's;' and another will be called by the name of Jacob; and another will write with his hand 'to Yahweh,' and honor the name of Israel."
One will say,‘I belong to the LORD,’ and another will use the name‘Jacob.’ One will write on his hand,‘The LORD’s,’ and use the name‘Israel.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, kalte jeg deg ved navn; jeg gav deg hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
5Jeg er Herren, og det er ingen annen. Foruten meg er det ingen gud. Jeg omgjorder deg, enda du ikke kjente meg,
6for at de fra soloppgang til solnedgang skal vite at uten meg finnes det ingen. Jeg er Herren, og det er ingen annen.
6Så sier Herren, Israels konge og hans gjenløser, Herren, Allhærs Gud: Jeg er den første og jeg er den siste, uten meg er det ingen Gud.
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved Israels navn og er kommet fra Judas kilde, dere som sverger ved Herrens navn og bekjenner Israels Gud, men verken i sannhet eller i rettferdighet.
2For de kaller seg borgere av den hellige by og støtter seg til Israels Gud. Herren over hærskarene er hans navn.
19Jakobs del er ikke som disse. For han er den som har formet alt, og Israel er staven for hans arv. Herren over hærskarene er hans navn.
10Gud sa til ham: Du heter Jakob, men du skal ikke lenger hete Jakob; Israel skal være navnet ditt. Så kalte han ham Israel.
4De skal spire fram blant gresset, som piletrær ved vannløpene.
16Ikke som disse er Jakobs del; for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
1Og nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
2Så sier Herren, din skaper, som formet deg fra mors liv og hjelper deg: Vær ikke redd, min tjener Jakob, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
11For min skyld, for min skyld gjør jeg det; hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
12Hør på meg, Jakob, og Israel, som jeg kalte! Jeg er den samme; jeg er den første, og jeg er også den siste.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel; ved deg vil jeg vise min herlighet.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn. Derfor, den dagen, skal de vite at det er jeg som taler: Se, her er jeg!
30Da skal de kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de er mitt folk, Israels hus, sier Herren Gud.
27Slik skal de legge mitt navn på israelittene, og jeg vil velsigne dem.
11Jeg, jeg er Herren, og uten meg er det ingen frelser.
8Jeg er Herren, det er mitt navn; min ære gir jeg ikke til noen annen, min pris ikke til gudebilder.
21Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg glemmer deg ikke.
15Jeg er Herren, deres Hellige, Israels skaper, deres konge.
4For Herren har utvalgt Jakob for seg, Israel til sin eiendom.
4Vår gjenløser – Herren over hærskarene er hans navn – Israels Hellige.
44Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg handler med dere for mitt navns skyld og ikke etter deres onde veier og deres fordervede gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
1For Herren vil vise Jakob barmhjertighet og på ny velge Israel; han vil la dem slå seg til ro i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
27Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel; jeg er Herren deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri mer bli til skamme.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slektene i Israels hus!
5Dere skal få se det med egne øyne, og dere skal si: «Stor er Herren langt utover Israels grenser.»
24Bare i Herren – det skal en si – er rettferd og styrke. Til ham skal de komme, men til skamme skal alle bli som var harme mot ham.
25Ved Herren skal hele Israels ætt bli rettferdig og få sin ros.
2Så sier Herren, han som gjør det, Herren som former det for å grunnfeste det – Herren er hans navn:
15Deres navn skal dere etterlate som en forbannelse blant mine utvalgte; Herren Gud skal slå deg i hjel, men sine tjenere vil han kalle med et annet navn.
5Og nå sier Herren, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og for at Israel skal samles hos ham: Jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og tar deg ved hånden. Jeg verner deg og gjør deg til en pakt for folket, et lys for folkene,
23For når han ser sine barn, mine henders verk, midt iblant seg, skal de hellige mitt navn; de skal holde Jakobs Hellige hellig og stå i ærefrykt for Israels Gud.
7For så sier Herren: Rop av glede for Jakob, juble i spissen for folkene! La det høres, pris og si: Frels, Herre, ditt folk, Israels rest!
17Men Israel blir frelst ved Herren med en evig frelse. Dere skal ikke bli til skamme og ikke vanæres i all evighet.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene de ble spredt blant, og jeg viser meg hellig i dem for øynene på folkene, da skal de bo på sitt land som jeg ga min tjener Jakob.
5Si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen jeg valgte Israel, løftet jeg min hånd og svor for Jakobs hus’ ætt. Jeg gjorde meg kjent for dem i Egypt; jeg løftet hånden for dem og sa: Jeg er Herren deres Gud.
15Så sa Gud til Moses: Dette skal du si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, slik skal jeg kalles fra slekt til slekt.
33Jeg er han som førte dere ut av landet Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren.
21Folket jeg har dannet meg, skal forkynne min pris.
4Men jeg er Herren, din Gud, fra Egypts land. Du skal ikke kjenne noen annen Gud enn meg, og det finnes ingen frelser uten meg.
7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egypt.
2Folkeslag skal se din rettferdighet, alle konger din herlighet. Du skal få et nytt navn som Herrens munn skal bestemme.
11For som et belte hefter seg til en manns hofter, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus hefte seg til meg, sier Herren, for å være mitt folk, til et navn, til pris og til pryd. Men de ville ikke høre.
25Derfor, så sier Herren GUD: Nå vender jeg skjebnen for Jakob og forbarmer meg over hele Israels hus, og jeg brenner av nidkjærhet for mitt hellige navn.