Jesaja 48:11
For min skyld, for min skyld gjør jeg det; hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
For min skyld, for min skyld gjør jeg det; hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
For min egen skyld, ja for min egen skyld, gjør jeg det. Hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
For min skyld, for min skyld gjør jeg det – hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min herlighet gir jeg ikke til en annen.
For min egen skyld, for min egen skyld gjør jeg det. For hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
For min egen skyld, for min egen skyld vil jeg handle, for hvordan kan jeg tillate at mitt navn bli vanæret? Min ære vil jeg ikke gi til noen annen.
For min egen skyld, ja, for min egen skyld vil jeg gjøre det; for hvordan kan mitt navn bli vanhelliget? Og jeg vil ikke gi min ære til en annen.
For min egen skyld, til min egen skyld, vil jeg gjøre det: for hvordan kan mitt navn bli skadet? Jeg vil ikke gi min herlighet til en annen.
For min skyld, ja, for min skyld vil jeg gjøre det, for hvordan skulle navnet mitt ellers vanhelliges? Og jeg vil ikke gi min ære til noen annen.
For min skyld, for min egen skyld gjør jeg dette, for hvordan skulle jeg kunne la mitt navn bli vanæret? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
For min egen skyld, ja, for min egen skyld, vil jeg gjøre det: for hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Og jeg vil ikke gi min ære til en annen.
For mitt eget skyld, ja, virkelig for mitt eget skyld, vil jeg gjøre det – for hvordan skulle mitt navn kunne bli vanæret? Jeg vil ikke gi min herlighet til en annen.
For min egen skyld, ja, for min egen skyld, vil jeg gjøre det: for hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Og jeg vil ikke gi min ære til en annen.
For min skyld, for min skyld vil jeg gjøre det, for hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min ære gir jeg ikke til en annen.
For My own sake—yes, for My own sake—I will act. For how can My name be defiled? I will not give My glory to another.
For min skyld, for min egen skyld vil jeg handle, for hvordan skulle jeg tillates å bli vanhelliget? Min ære vil jeg ikke gi til noen annen. Sela.
For min Skyld, (ja) for min Skyld vil jeg gjøre det, thi hvor vanhelliget skulde (mit Navn ellers) blive! og jeg vil ikke give en Anden min Ære.
For mine own sake, even for mine own sake, will I do it: for how should my name be polluted? and I will not give my glory unto another.
For min egen skyld, ja, for min egen skyld vil jeg gjøre det: for hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Jeg vil ikke gi min ære til en annen.
For my own sake, even for my own sake, I will do it: for how should my name be polluted? And I will not give my glory to another.
For mine own sake, even for mine own sake, will I do it: for how should my name be polluted? and I will not give my glory unto another.
For min egen skyld, for min egen skyld vil jeg gjøre det; hvordan skulle mitt navn bli vanæret? Min ære vil jeg ikke gi til noen annen.
For min egen skyld, for min egen skyld gjør jeg dette; for hvordan skulle navnet mitt bli vanæret? Jeg gir ikke min ære til noen annen.
For min egen skyld, for min egen skyld vil jeg gjøre det; for hvordan skulleMitt navn bli vanæret? Og min ære vil jeg ikke gi til en annen.
For min egen skyld, ja, for mitt navns skyld vil jeg handle; jeg vil ikke la mitt navn bli til skamme, og min ære gir jeg ikke til noen annen.
And that only for myne owne sake, for I geue myne Honoure to none other, that thou shuldest not despise me.
For mine owne sake, for mine owne sake wil I doe it: for how should my Name be polluted? surely I wil not giue my glory vnto another.
And that only for myne owne sake, yea euen for myne owne sake wyll I do this: or els what dishonour woulde they do to my name? surely I wyll not geue my glorie vnto another.
For mine own sake, [even] for mine own sake, will I do [it]: for how should [my name] be polluted? and I will not give my glory unto another.
For my own sake, for my own sake, will I do it; for how should [my name] be profaned? and my glory I will not give to another.
For My sake, for Mine own sake, I do `it', For how is it polluted? And Mine honour to another I give not.
For mine own sake, for mine own sake, will I do it; for how should `my name' be profaned? and my glory will I not give to another.
For mine own sake, for mine own sake, will I do it; for how should [my name] be profaned? and my glory will I not give to another.
For myself, even because of my name, I will do it; for I will not let my name be shamed; and my glory I will not give to another.
For my own sake, for my own sake, will I do it; for how should [my name] be profaned? and my glory I will not give to another.
For my sake alone I will act, for how can I allow my name to be defiled? I will not share my glory with anyone else!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, for min æres skyld holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke utrydder deg.
10Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv; jeg har prøvd deg i lidelsens smelteovn.
8Jeg er Herren, det er mitt navn; min ære gir jeg ikke til noen annen, min pris ikke til gudebilder.
14Men for mitt navns skyld handlet jeg, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.
9Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på folkene som de bodde blant, og for øynene på dem hadde jeg gjort meg kjent da jeg førte dem ut av Egypt.
21Men jeg hadde omsorg for mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant de folkene de var kommet til.
22Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, som dere har vanhelliget blant de folkene dere kom til.
12Hør på meg, Jakob, og Israel, som jeg kalte! Jeg er den samme; jeg er den første, og jeg er også den siste.
22Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.
5Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt for ingenting; de som hersker over det roper høyt, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn stadig spottet.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn. Derfor, den dagen, skal de vite at det er jeg som taler: Se, her er jeg!
25Jeg, jeg er han som utsletter dine lovbrudd for min egen skyld, og dine synder vil jeg ikke minnes.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel; ved deg vil jeg vise min herlighet.
4Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevd, til tomhet og vind har jeg brukt min kraft. Likevel er min rett hos Herren, min lønn hos min Gud.
5Og nå sier Herren, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og for at Israel skal samles hos ham: Jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke.
11For fra solens oppgang til dens nedgang er mitt navn stort blant folkeslagene; på hvert sted bæres det fram røkelse og en ren offergave for mitt navn. For stort er mitt navn blant folkeslagene, sier Herren, Allhærs Gud.
7Jeg gjør mitt hellige navn kjent midt blant mitt folk Israel, og jeg vil ikke la mitt hellige navn bli vanhelliget mer. Da skal folkene kjenne at jeg er Herren, den Hellige i Israel.
23Jeg vil gjøre meg stor, vise meg hellig og gjøre meg kjent for mange folks øyne. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
4For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, kalte jeg deg ved navn; jeg gav deg hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
21Folket jeg har dannet meg, skal forkynne min pris.
7Men Herren Gud hjelper meg; derfor blir jeg ikke til skamme. Derfor har jeg satt ansiktet mitt som flint, og jeg vet at jeg ikke skal bli til skamme.
11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort mot meg. For da tar jeg bort fra din midte de jublende i din stolthet, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
24Derfor, så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Mektige: Akk, jeg vil få lindring fra mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
7Alle som er kalt ved mitt navn, som jeg har skapt til min ære, som jeg har formet og gjort.
11Jeg, jeg er Herren, og uten meg er det ingen frelser.
1For Sions skyld vil jeg ikke være stille, for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig før hennes rettferdighet bryter fram som lyset, hennes frelse som en brennende fakkel.
2Folkeslag skal se din rettferdighet, alle konger din herlighet. Du skal få et nytt navn som Herrens munn skal bestemme.
32Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, sier Herren Gud. Det skal dere vite! Skam dere og bli til skamme for deres ferd, Israels hus.
13Jeg har brakt min rettferd nær; den er ikke langt borte, og min frelse drøyer ikke. I Sion gir jeg frelse, til Israel min herlighet.
13Ja, fra første dag er jeg den samme; ingen kan rive noe ut av min hånd. Jeg handler – hvem kan hindre det?
35Jeg vil verge denne byen og berge den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.»
9Husk det som hendte i gammel tid, for jeg er Gud, det finnes ingen annen; jeg er Gud, og ingen er som jeg.
44Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg handler med dere for mitt navns skyld og ikke etter deres onde veier og deres fordervede gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
15Jeg, jeg har talt, også jeg har kalt ham; jeg har ført ham fram, og jeg lot hans vei lykkes.
34Jeg vil verge denne byen og frelse den for min skyld og for min tjener Davids skyld.
5Den ene skal si: Jeg hører Herren til. Den andre skal kalle seg ved Jakobs navn. En tredje skal skrive på hånden: Herren, og ta Israel som hedersnavn.
6Så sier Herren, Israels konge og hans gjenløser, Herren, Allhærs Gud: Jeg er den første og jeg er den siste, uten meg er det ingen Gud.
7Hvem er som jeg? La ham rope det ut, kunngjøre det og legge det fram for meg! Fra den tid jeg satte det eldgamle folket, la dem fortelle om tegnene og om det som skal komme; la dem kunngjøre det for dem.
5Hvem vil dere likne meg med og stille meg lik, hvem vil dere sammenligne meg med, så vi skulle være like?
25Derfor, så sier Herren GUD: Nå vender jeg skjebnen for Jakob og forbarmer meg over hele Israels hus, og jeg brenner av nidkjærhet for mitt hellige navn.
3For jeg vil forkynne HERRENS navn; gi vår Gud ære.
23Ved meg selv har jeg sverget; et rett ord har gått ut av min munn og skal ikke kalles tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, hver tunge skal sverge.
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min skyld, for den er stor.
25Hvem vil dere likne meg med, så jeg skulle være hans like? sier Den Hellige.
9Denne byen skal bli for meg et navn til jubel, til pris og til ære for alle folk på jorden som hører om alt det gode jeg gjør mot dem. De skal frykte og skjelve over alt det gode og all den fred jeg gir den.
21Jeg setter min herlighet blant folkene. Alle folkene skal se den dommen jeg har fullbyrdet, og min hånd som jeg har lagt på dem.
2For de kaller seg borgere av den hellige by og støtter seg til Israels Gud. Herren over hærskarene er hans navn.
7La ikke dem som håper på deg, bli til skamme for min skyld, Herre, Allhærs Gud! La ikke dem som søker deg, bli til skamme for min skyld, Israels Gud!
4Fordi du er dyrebar i mine øyne og høyt aktet, og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i ditt sted, folkeslag i bytte for ditt liv.
11For som et belte hefter seg til en manns hofter, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus hefte seg til meg, sier Herren, for å være mitt folk, til et navn, til pris og til pryd. Men de ville ikke høre.