Jesaja 48:9
For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, for min æres skyld holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke utrydder deg.
For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, for min æres skyld holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke utrydder deg.
For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, for min pris holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke utsletter deg.
For mitt navns skyld holder jeg min vrede tilbake, og for min æres skyld legger jeg bånd på meg for din skyld, så jeg ikke utrydder deg.
For mitt navns skyld holder jeg min vrede tilbake, og for min æres skyld sparer jeg deg, så jeg ikke utrydder deg.
For mitt navns skyld holder jeg tilbake min vrede, og for min æres skyld avstår jeg fra å tilintetgjøre deg.
For min navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ros vil jeg avstå for deg, så jeg ikke utsletter deg.
For min navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min pris vil jeg spare deg, så jeg ikke skal skjære deg av.
For mitt navns skyld vil jeg forlenge min tålmodighet, og for min æres skyld vil jeg avstå fra å ødelegge deg.
For mitt navns skyld vil jeg holde min vrede i tømme, for min æres skyld vil jeg avstå fra å utrydde deg.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min pris vil jeg holde den tilbake for deg, så jeg ikke kutter deg av.
For mitt navns skyld vil jeg holde tilbake min vrede, og for min æres skyld vil jeg nøye meg med å ikke kutte deg av.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min pris vil jeg holde den tilbake for deg, så jeg ikke kutter deg av.
For min navns skyld holder jeg tilbake min vrede, og for min ros beskjærer jeg det for deg, for ikke å utslette deg.
For the sake of My name, I delay My wrath; for My praise, I restrain it for you, so as not to cut you off.
For mitt navns skyld har jeg holdt tilbake min vrede, og for min ros holder jeg den tilbake fra deg, for at jeg ikke skal utrydde deg.
For mit Navns Skyld vil jeg længe forhale min Vrede, og for min Prises Skyld vil jeg afholde mig, dig (tilgode), at jeg skal ikke udrydde dig.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ros vil jeg holde igjen for deg, så jeg ikke skjærer deg av.
For my name's sake I will defer my anger, and for my praise I will restrain it for you, that I do not cut you off.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ære vil jeg avstå fra deg, så jeg ikke avskjærer deg.
For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, og for min æres skyld holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke skal utrydde deg.
For mitt navns skyld vil jeg holde tilbake min vrede, og for min ære vil jeg avstå for deg, så jeg ikke utrydder deg.
For mitt navns skyld vil jeg sette vekk min vrede, og for min æres skyld vil jeg ikke ødelegge deg.
Neuertheles for my names sake, I haue withdrawen my wrath, and for myne honours sake I haue ouersene the, so that I haue not rooted the out.
For my Names sake will I defer my wrath, and for my praise will I refraine it from thee, that I cut thee not off.
Neuerthelesse, for my names sake I wyll withdrawe my wrath, and for my honours sake I will patiently forbeare thee, that I do not roote thee out.
¶ For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For my name's sake will I defer my anger, and for my praise will I refrain for you, that I not cut you off.
For My name's sake I defer Mine anger, And My praise I restrain for thee, So as not to cut thee off.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
Because of my name I will put away my wrath, and for my praise I will keep myself from cutting you off.
For my name's sake will I defer my anger, and for my praise will I refrain for you, that I not cut you off.
For the sake of my reputation I hold back my anger; for the sake of my prestige I restrain myself from destroying you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv; jeg har prøvd deg i lidelsens smelteovn.
11For min skyld, for min skyld gjør jeg det; hvordan skulle mitt navn bli vanhelliget? Min ære gir jeg ikke til noen annen.
9Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på folkene som de bodde blant, og for øynene på dem hadde jeg gjort meg kjent da jeg førte dem ut av Egypt.
7I et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.
8I et utbrudd av vrede skjulte jeg ansiktet mitt for deg et øyeblikk, men med evig miskunn viser jeg deg barmhjertighet, sier Herren, din gjenløser.
9Dette er for meg som Noas dager: Slik jeg svor at Noas vann aldri mer skulle gå over jorden, slik har jeg nå sverget at jeg ikke mer vil bli vred på deg eller true deg.
22Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.
14Men for mitt navns skyld handlet jeg, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.
25Jeg, jeg er han som utsletter dine lovbrudd for min egen skyld, og dine synder vil jeg ikke minnes.
21Men jeg hadde omsorg for mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant de folkene de var kommet til.
22Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, som dere har vanhelliget blant de folkene dere kom til.
4For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, kalte jeg deg ved navn; jeg gav deg hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
33da vil jeg straffe deres overtredelse med staven og deres skyld med slag.
34Men min miskunn tar jeg ikke fra ham, og jeg svikter ikke min trofasthet.
8Likevel frelste han dem for sitt navns skyld for å gjøre sin makt kjent.
8Hvordan kan jeg gi deg fra meg, Efraim? Overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, sette deg som Sebojim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medlidenhet er tent.
9Jeg vil ikke fullbyrde min brennende vrede, jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim; for jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige i din midte, og jeg kommer ikke med harme.
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min skyld, for den er stor.
4Assur skal ikke frelse oss; vi vil ikke ri på hester. Vi vil ikke lenger si til våre henders verk: «Du er vår Gud.» Hos deg finner den farløse barmhjertighet.
42Da skal min vrede legge seg i deg, min nidkjærhet vike fra deg; jeg vil bli rolig og ikke harm mer.
25Derfor, så sier Herren GUD: Nå vender jeg skjebnen for Jakob og forbarmer meg over hele Israels hus, og jeg brenner av nidkjærhet for mitt hellige navn.
16For jeg vil ikke gå i rette for alltid og ikke være vred for evig; da ville ånden bli matt for mitt ansikt, og livspusten som jeg har skapt.
17For hans urettmessige vinning var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk frafalt på sitt hjertes vei.
19For jeg var redd for den vrede og harme som Herren var blitt fylt av mot dere og ville utslette dere. Men Herren hørte meg også denne gangen.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle folkene som jeg har spredt deg blant, men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg etter rett, men straffri lar jeg deg ikke være.
22For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, for det har behaget Herren å gjøre dere til et folk for seg.
44Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg handler med dere for mitt navns skyld og ikke etter deres onde veier og deres fordervede gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
9Denne byen skal bli for meg et navn til jubel, til pris og til ære for alle folk på jorden som hører om alt det gode jeg gjør mot dem. De skal frykte og skjelve over alt det gode og all den fred jeg gir den.
34Jeg vil verge denne byen og frelse den for min skyld og for min tjener Davids skyld.
16Men for dette har jeg latt deg stå, for å vise deg min kraft og for at mitt navn skal bli fortalt over hele jorden.
35Jeg vil verge denne byen og berge den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.»
24Derfor, så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Mektige: Akk, jeg vil få lindring fra mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
4Fordi du er dyrebar i mine øyne og høyt aktet, og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i ditt sted, folkeslag i bytte for ditt liv.
14La meg være, så vil jeg utrydde dem og slette ut navnet deres under himmelen. Av deg vil jeg gjøre et mektig og langt mer tallrikt folk enn det.»
1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre, for du var vred på meg. Din vrede vendte seg bort, og du trøstet meg.
38Men han er barmhjertig; han soner skyld og ødelegger ikke. Mang en gang vendte han sin vrede bort og vekket ikke opp all sin harme.
8Jeg er Herren, det er mitt navn; min ære gir jeg ikke til noen annen, min pris ikke til gudebilder.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg fra oss.
18Også jeg skal handle i vrede. Mitt øye skal ikke vise skånsel, og jeg skal ikke ha medlidenhet. Om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.
14Jeg lar fienden føre deg til et land du ikke kjenner. For en ild er tent i min vrede; den skal brenne mot dere.
21Vokt deg for ham og hør på hans røst! Gjør ikke opprør mot ham, for han vil ikke tilgi overtredelsene deres; mitt navn er i ham.
19Da skulle din ætt vært som sanden og barna av ditt liv som sandkornene. Hans navn skulle ikke bli avskåret eller utslettet for mitt ansikt.
1For Sions skyld vil jeg ikke være stille, for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig før hennes rettferdighet bryter fram som lyset, hennes frelse som en brennende fakkel.
25For ennå bare en liten, liten stund, så tar min harme slutt, og min vrede vender seg mot deres ødeleggere.
45Jeg vil for deres skyld huske pakten med forfedrene, dem jeg førte ut av Egypt for øynene på folkene, for å være deres Gud. Jeg er Herren.
10Og nå: La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem; så vil jeg gjøre deg til et stort folk.»
21Men du, Herre Gud, handle med meg for ditt navns skyld; for din miskunn er god, frels meg!
28Fordi ditt raseri mot meg og ditt overmot er kommet opp i mine ører, setter jeg min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper, og jeg fører deg tilbake den veien du kom.
9Jeg sa: «Jeg vil ikke minnes ham og ikke lenger tale i hans navn.» Men det var som en brennende ild i mitt hjerte, innesluttet i mine ben. Jeg ble trett av å holde det inne, og jeg klarte det ikke.
9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, over ørkenens beitemarker en sørgesang; for de er lagt øde, ingen går forbi. Ingen hører lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene er flyktet, de er borte.