Jeremia 20:9

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg sa: «Jeg vil ikke minnes ham og ikke lenger tale i hans navn.» Men det var som en brennende ild i mitt hjerte, innesluttet i mine ben. Jeg ble trett av å holde det inne, og jeg klarte det ikke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da sa jeg: Jeg vil ikke lenger nevne ham eller tale i hans navn. Men i mitt hjerte var hans ord som en brennende ild, stengt inne i mine bein. Jeg ble trett av å holde det tilbake; jeg maktet det ikke.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Jeg sa: «Jeg vil ikke minnes ham og ikke lenger tale i hans navn.» Da var det som en brennende ild i mitt hjerte, innestengt i mine bein. Jeg ble trett av å holde det tilbake, jeg makter det ikke.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Da sa jeg: Jeg vil ikke nevne ham mer og ikke lenger tale i hans navn. Men hans ord var i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg ble trett av å holde det tilbake og maktet det ikke.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Men hvis jeg sier: «Jeg vil ikke nevne ham eller tale mer i hans navn,» blir det som en brennende ild i mitt hjerte, stengt inne i mine bein. Jeg blir sliten av å holde det inne, og jeg klarer ikke.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da sa jeg: Jeg vil ikke nevne ham mer eller tale i hans navn. Men hans ord var i mitt hjerte som en brennende ild, stengt inne i mine bein, og jeg var trett av å holde det tilbake, og kunne ikke.

  • Norsk King James

    Da sa jeg: Jeg vil ikke nevne ham, ei tale mer i hans navn. Men hans ord var i hjertet mitt som en brennende ild, som brant i mine bein; jeg ble utmattet av å holde det tilbake, og jeg kunne ikke.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Så jeg sa: Jeg vil ikke tenke på ham eller tale mer i hans navn, men det var som en brennende ild i mitt hjerte, innestengt i mine ben; og jeg forsøkte å utholde det, men jeg kunne ikke.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Men hvis jeg sier: «Jeg vil ikke nevne ham eller tale mer i hans navn,» blir ordet hans som en brennende ild i mitt hjerte, innestengt i min kropp. Jeg blir trett av å holde det tilbake, og jeg kan ikke.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da sa jeg: Jeg vil ikke mer nevne ham eller tale i hans navn. Men hans ord ble i mitt hjerte som en brennende ild innestengt i mine bein, og jeg var trett av å holde det tilbake og klarte det ikke.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Da sa jeg: 'Jeg skal ikke nevne ham lenger, eller tale noen mer i hans navn.' Men hans ord var i mitt hjerte som en brennende ild, begravet dypt i mine ben. Jeg ble utmattet av å holde tilbake og klarte ikke å fortsette.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Da sa jeg: Jeg vil ikke mer nevne ham eller tale i hans navn. Men hans ord ble i mitt hjerte som en brennende ild innestengt i mine bein, og jeg var trett av å holde det tilbake og klarte det ikke.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Men hvis jeg sier: «Jeg vil ikke nevne ham, heller ikke tale i hans navn,» blir det i mitt hjerte som en ild brennende, innestengt i mine bein, og jeg blir trett av å holde det inne, og jeg kan ikke.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    But if I say, 'I will not mention Him or speak any more in His name,' His word is in my heart like a fire, a fire shut up in my bones. I am weary of holding it in; indeed, I cannot.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Men jeg sa: Jeg vil ikke nevne ham, jeg vil ikke lenger tale i hans navn. Da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine bein. Jeg ble trett av å holde det tilbake, og jeg klarte det ikke.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og jeg sagde: Jeg vil ikke komme ham ihu, og ei tale ydermere i hans Navn, men det var i mit Hjerte, som en brændende Ild (havde været) indelukket i mine Been; og jeg søgte med Møie at fordrage det, men jeg kunde ikke.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Then I said, I will not make mention of him, nor speak any more in his name. But his word was in mine heart as a burning fire shut up in my bones, and I was weary with forbearing, and I could not stay.

  • KJV 1769 norsk

    Da sa jeg: Jeg vil ikke nevne ham, heller ikke tale mer i hans navn. Men hans ord var i mitt hjerte som en brennende ild innesperret i mine ben, og jeg ble trett av å holde det tilbake, og jeg kunne ikke.

  • KJV1611 – Modern English

    Then I said, I will not make mention of him, nor speak anymore in his name. But his word was in my heart as a burning fire shut up in my bones, and I was weary with holding back, and I could not stay.

  • King James Version 1611 (Original)

    Then I said, I will not make mention of him, nor speak any more in his name. But his word was in mine heart as a burning fire shut up in my bones, and I was weary with forbearing, and I could not stay.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Hvis jeg sier: Jeg vil ikke nevne ham, eller tale lenger i hans navn, da er det som en brennende ild i mitt hjerte, stengt inne i mine ben, og jeg er lei av å holde igjen, og jeg klarer det ikke [mer].

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da sa jeg: "Jeg vil ikke nevne Ham mer, ikke tale i Hans navn." Men det ble i mitt hjerte som en brennende ild stengt inne i mine ben, og jeg ble trett av å holde det inne, og jeg klarte det ikke.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Og hvis jeg sier: Jeg vil ikke nevne ham, eller tale i hans navn mer, da er det som en brennende ild i mitt hjerte, innestengt i mine ben, og jeg er trett av å holde det tilbake, og jeg kan ikke.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og hvis jeg sier: Jeg vil ikke tenke på ham, jeg vil ikke tale mer i hans navn, da er det som en brennende ild i mitt hjerte, stengt inne i mine bein, og jeg er trett av å holde det inne, jeg orker det ikke.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And if I say, I will not make mention of him, nor speak any more in his name, then there is in my heart as it were a burning fire shut up in my bones, and I am weary with forbearing, and I cannot [contain].

  • King James Version with Strong's Numbers

    Then I said, I will not make mention of him, nor speak any more in his name. But his word was in mine heart as a burning fire shut up in my bones, and I was weary with forbearing, and I could not stay.

  • Coverdale Bible (1535)

    Wherfore, I thought from hence forth, not to speake of him, ner to preach eny more in his name. But the worde off the LORDE was a very burnynge fyre in my hert and in my bones, which when I wolde haue stopped, I might not.

  • Geneva Bible (1560)

    Then I said, I will not make mention of him, nor speake any more in his Name. But his worde was in mine heart as a burning fire shut vp in my bones, and I was weary with forbearing, and I could not stay.

  • Bishops' Bible (1568)

    Wherefore I thought from hencefoorth not to speake of hym, nor to preache any more in his name: but the worde of the Lorde was a very burning fire in my heart and in my bones, whiche when I woulde haue stopped, I might not.

  • Authorized King James Version (1611)

    Then I said, I will not make mention of him, nor speak any more in his name. But [his word] was in mine heart as a burning fire shut up in my bones, and I was weary with forbearing, and I could not [stay].

  • Webster's Bible (1833)

    If I say, I will not make mention of him, nor speak any more in his name, then there is in my heart as it were a burning fire shut up in my bones, and I am weary with forbearing, and I can't [contain].

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And I said, `I do not mention Him, Nor do I speak any more in His name,' And it hath been in my heart As a burning fire shut up in my bones, And I have been weary of containing, And I am not able.

  • American Standard Version (1901)

    And if I say, I will not make mention of him, nor speak any more in his name, then there is in my heart as it were a burning fire shut up in my bones, and I am weary with forbearing, and I cannot `contain'.

  • American Standard Version (1901)

    And if I say, I will not make mention of him, nor speak any more in his name, then there is in my heart as it were a burning fire shut up in my bones, and I am weary with forbearing, and I cannot [contain] .

  • Bible in Basic English (1941)

    And if I say, I will not keep him in mind, I will not say another word in his name; then it is in my heart like a burning fire shut up in my bones, and I am tired of keeping myself in, I am not able to do it.

  • World English Bible (2000)

    If I say, I will not make mention of him, nor speak any more in his name, then there is in my heart as it were a burning fire shut up in my bones, and I am weary with forbearing, and I can't [contain].

  • NET Bible® (New English Translation)

    Sometimes I think,“I will make no mention of his message. I will not speak as his messenger any more.” But then his message becomes like a fire locked up inside of me, burning in my heart and soul. I grow weary of trying to hold it in; I cannot contain it.

Henviste vers

  • Sal 39:3 : 3 Jeg var stum og helt stille, jeg tidde også om det gode; men min smerte ble bare verre.
  • Job 32:18-20 : 18 For jeg er full av ord, ånden i mitt indre presser på. 19 Se, mitt indre er som vin som ikke er åpnet; som nye vinskinn vil det briste. 20 La meg tale, så får jeg lettet meg; la meg åpne leppene og svare.
  • Apg 4:20 : 20 For vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
  • Jer 6:11 : 11 Jeg er fylt av Herrens vrede, jeg er trett av å holde den inne. Hell den ut over barna i gaten og over de unge menns lag! For både mann og kone blir tatt, både den gamle og den som er mett av dager.
  • Esek 3:14 : 14 Ånden løftet meg og tok meg med seg. Jeg gikk bitter og vred i min ånd, og Herrens hånd var sterk over meg.
  • Apg 17:16 : 16 Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han opprørt i sin ånd da han så at byen var full av avguder.
  • 2 Kor 5:13-15 : 13 For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere. 14 For Kristi kjærlighet driver oss, fordi vi har sluttet dette: Hvis én døde for alle, da er de alle døde. 15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem.
  • Apg 18:5 : 5 Da både Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, ble Paulus grepet av Ånden og vitnet for jødene at Jesus er Messias.
  • 1 Kor 9:16-17 : 16 For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noen grunn for ros for meg; det ligger en tvang på meg. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet! 17 Gjør jeg det av fri vilje, har jeg lønn å vente; gjør jeg det mot min vilje, er jeg like fullt betrodd et forvalteroppdrag.
  • Luk 9:62 : 62 Men Jesus sa til ham: «Ingen som legger hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»
  • Joh 1:2-3 : 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til—ikke en eneste ting.
  • Joh 4:2-3 : 2 (enda Jesus selv ikke døpte, men disiplene hans), 3 forlot han Judea og dro igjen til Galilea.
  • Apg 15:37-38 : 37 Barnabas ville også ta med seg Johannes, som blir kalt Markus. 38 Men Paulus mente det ikke var riktig å ta med en som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke hadde gått sammen med dem til arbeidet.
  • 1 Kong 19:3-4 : 3 Da ble han redd; han brøt opp og flyktet for livet. Han kom til Beersjeba i Juda, og der lot han tjeneren sin bli igjen. 4 Selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen. Han kom og satte seg under en gyvelbusk, ønsket seg døden og sa: «Det er nok. Nå, Herre, ta livet mitt! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 8For hver gang jeg taler, må jeg rope: «Vold og ødeleggelse!» For Herrens ord er blitt til spott og hån for meg hele dagen.

  • 77%

    2Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil sette en munnkurv for min munn så lenge en gudløs står meg imot.

    3Jeg var stum og helt stille, jeg tidde også om det gode; men min smerte ble bare verre.

  • 10For jeg hører mange hviske: «Redsel på alle kanter! Meld fra, så melder vi det!» Alle som er mine venner, vokter på at jeg skal snuble: «Kanskje han blir lokket, så kan vi få overhånd over ham og ta vår hevn på ham.»

  • 13Fra det høye sendte han ild som trengte inn i mine knokler, og den fikk herredømme over dem. Han spente ut et nett for mine føtter, han fikk meg til å snu tilbake. Han gjorde meg øde, svak hele dagen.

  • 3For da jeg tidde, ble mine bein tæret bort av min jamring dagen lang.

  • 10Det ville likevel være min trøst; jeg ville juble i en smerte som ikke skåner, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.

  • 11Derfor vil ikke jeg holde munn; jeg vil tale i min ånds nød, jeg vil klage i min sjels bitterhet.

  • 14Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere har talt dette ordet, gjør jeg mine ord i din munn til ild og dette folket til ved; den skal fortære dem.

  • 19Ve meg for mitt brudd! Uhelbredelig er mitt sår. Men jeg sa: Ja, dette er min plage, og jeg må bære den.

  • 19Mine innvoller, mine innvoller! Jeg vrir meg i smerte. Veggene i hjertet mitt skjelver, hjertet hamrer i meg; jeg kan ikke tie. For lyden av horn har min sjel hørt, krigsalarmen.

  • 35Da vil jeg tale uten å frykte ham; for slik er det ikke med meg.

  • 19Hvem vil føre sak mot meg? For da vil jeg tie og dø.

  • 29Er ikke mitt ord som ild? sier Herren, som en hammer som knuser berg?

  • 70%

    16Dine ord ble funnet, og jeg åt dem; ditt ord ble til fryd og til glede for mitt hjerte. For ditt navn er nevnt over meg, Herren, Allhærs Gud.

    17Jeg satt ikke i de lystiges lag og jublet. På grunn av din hånd satt jeg alene, for du hadde fylt meg med harme.

  • 9Om profetene: Mitt hjerte er knust i meg, alle mine ben skjelver. Jeg er som en drukken mann, som en som vinen har overmannet, på grunn av Herren og på grunn av hans hellige ord.

  • 6Om jeg taler, blir min smerte ikke lindret; og om jeg tier, hva går da bort fra meg?

  • 2Han gjorde min munn til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en blankpolert pil, i sitt kogger gjemte han meg.

  • 18Min sorg er uten trøst; mitt hjerte er sykt i meg.

  • 15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg vil gå varsomt alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.

  • 11Jeg er fylt av Herrens vrede, jeg er trett av å holde den inne. Hell den ut over barna i gaten og over de unge menns lag! For både mann og kone blir tatt, både den gamle og den som er mett av dager.

  • 9For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, for min æres skyld holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke utrydder deg.

  • 9Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst; din lov er i mitt indre.

  • 15Hadde jeg sagt: Jeg vil tale slik, se, da hadde jeg sviktet dine barns slekt.

  • 69%

    19Jeg var som et tamt lam som føres til slakting. Jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med frukten det bærer, la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.

    20Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte: La meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.

  • 14Lenge har jeg tiet, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en kvinne i barnsnød, jeg stønner og snapper etter luft på én gang.

  • 69%

    14De sperrer opp gapet mot meg, som en rovgrisk og brølende løve.

    15Jeg er utøst som vann, alle mine bein er skilt fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.

  • 16Jeg har ikke vegret meg for å være hyrde for deg, og ulykkens dag har jeg ikke ønsket. Du vet det; det som gikk ut av mine lepper, sto rett for ditt ansikt.

  • 23Å, om bare mine ord ble skrevet! Å, om de ble ført inn i en bok,

  • 18For jeg er full av ord, ånden i mitt indre presser på.

  • 1For Sions skyld vil jeg ikke være stille, for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig før hennes rettferdighet bryter fram som lyset, hennes frelse som en brennende fakkel.

  • 27Men hvis dere ikke hører på meg og holder sabbatsdagen hellig og lar være å bære en byrde og komme inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da tenner jeg ild i portene; den skal fortære Jerusalems palasser og skal ikke slukkes.

  • 20Skal det fortelles ham at jeg vil tale? Skulle et menneske ønske å bli oppslukt?

  • 3Skjul ikke ansiktet ditt for meg på nødens dag! Bøy øret til meg; den dagen jeg roper, skynd deg, svar meg!

  • 8For lendene mine er fulle av brennende smerte, og det er ikke sunnhet i kroppen min.

  • 22Herrens hånd kom over meg om kvelden før flyktningen kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.

  • 3Derfor er lendene mine fylt av angst; veer har grepet meg, som en fødende kvinnes veer. Jeg er bøyd av det jeg hører, forferdet over det jeg ser.

  • 20La meg tale, så får jeg lettet meg; la meg åpne leppene og svare.

  • 20Se, HERRE, for jeg er i trengsel; mine innvoller er i opprør, hjertet er vendt om i meg, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.

  • 14Men jeg er som en døv som ikke hører, som en stum som ikke åpner munnen.

  • 9Da rakte Herren ut hånden, rørte ved min munn, og Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn.

  • 27Om jeg sier: Jeg vil glemme min klage, legge bort mitt dystre åsyn og være blid,

  • 12Fra neseborene hans går det ut røyk, som fra en gryte som koker over siv.

  • 17For hans urettmessige vinning var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk frafalt på sitt hjertes vei.

  • 15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over denne byen og over alle byene rundt den all den ulykken jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken stiv og ikke vil høre mine ord.

  • 13Vær stille for meg, så vil jeg tale; la så komme over meg hva som vil.