Jesaja 62:1
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig før hennes rettferdighet bryter fram som lyset, hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig før hennes rettferdighet bryter fram som lyset, hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld får jeg ikke ro, før hennes rettferd bryter fram som lysglans, og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig, før hennes rettferdighet går fram som lysglans og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet går opp som en glans og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet stråler som lys og hennes frelse som en lysende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går frem som lyset, og hennes frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, inntil rettferdigheten lyser som en stråle, og frelsen hennes som en lampe som brenner.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dens rettferdighet stråler som morgenlys, og dens frelse brenner som en flamme.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter frem som morgenlyset, og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før dens rettferdighet går fram som lysglans, og dens frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før dens rettferdighet stråler ut som et lys og dens frelse lyser som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før dens rettferdighet går fram som lysglans, og dens frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille før hennes rettferdighet stråler som lyset og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Zion’s sake I will not be silent, and for Jerusalem’s sake I will not keep still, until her righteousness shines like the dawn, and her salvation like a blazing torch.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet bryter fram som morgenlyset og hennes frelse som en flammende fakkel.
For Zions Skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems Skyld vil jeg ikke være stille, indtil dens Retfærdighed udgaaer som et Skin, og dens Salighed brænder som et Blus.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp that burneth.
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet stråler som lys og hennes frelse brenner som en lampe.
For Zion's sake I will not be silent, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness shines forth like brightness, and her salvation like a burning lamp.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp that burneth.
For Sions skyld vil jeg ikke være stille, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet stråler som lys, og hennes frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld er jeg ikke taus, og for Jerusalems skyld gir jeg ikke ro, før hennes rettferdighet går ut som lysglans, og hennes frelse som en brennende fakkel.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går fram som lys, og hennes frelse som en brennende lampe.
For Sions skyld vil jeg ikke tie, for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile før hennes rettferdighet stråler som solen, og hennes frelse brenner som en fakkel.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp that burneth.
For Sions sake therfore wil I not holde my tuge, & for Ierusales sake I will not ceasse: vntill their rightuousnes breake forth as ye shyninge light, & their health as a burnynge lampe.
For Zions sake I will not holde my tongue, and for Ierusalems sake I wil not rest, vntil the righteousnes thereof breake foorth as the light, and saluation thereof as a burning lampe.
For Sions sake wyll I not holde my tongue, and for Hierusalems sake I wyll not ceasse, vntill their righteousnesse breake foorth as the shining light, and their saluation as a burning lampe.
¶ For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until the righteousness thereof go forth as brightness, and the salvation thereof as a lamp [that] burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burns.
For Zion's sake I am not silent, And for Jerusalem's sake I do not rest, Till her righteousness go out as brightness, And her salvation, as a torch that burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burneth.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burneth.
Because of Zion I will not keep quiet, and because of Jerusalem I will take no rest, till her righteousness goes out like the shining of the sun, and her salvation like a burning light.
For Zion's sake will I not hold my peace, and for Jerusalem's sake I will not rest, until her righteousness go forth as brightness, and her salvation as a lamp that burns.
The Lord Takes Delight in Zion“For the sake of Zion I will not be silent; for the sake of Jerusalem I will not be quiet, until her vindication shines brightly and her deliverance burns like a torch.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vaktmenn. De skal aldri tie, hverken dag eller natt. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro!
7Og la ham heller ikke få ro før han bygger Jerusalem opp igjen og gjør henne til en lovsang på jorden.
2Folkeslag skal se din rettferdighet, alle konger din herlighet. Du skal få et nytt navn som Herrens munn skal bestemme.
13Jeg har brakt min rettferd nær; den er ikke langt borte, og min frelse drøyer ikke. I Sion gir jeg frelse, til Israel min herlighet.
1Reis deg, bli lys! For ditt lys er kommet, og Herrens herlighet har gått opp over deg.
2For se, mørket dekker jorden, og tykt mørke over folkene; men over deg skal Herren gå opp, og hans herlighet skal åpenbare seg over deg.
3Folkeslag skal vandre mot ditt lys, og konger mot glansen som går opp over deg.
31For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og fra Sions fjell noen som slipper unna. Herren, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
11Se, Herren har latt det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer! Se, hans lønn er med ham, hans belønning går foran ham.
12De skal kalle dem det hellige folk, Herrens gjenløste. Og du skal kalles Den etterspurte, byen som ikke er forlatt.
15I stedet for at du var forlatt og hatet, og ingen gikk gjennom deg, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
4jeg unner ikke mine øyne søvn, ikke mine øyelokk slumring,
32For fra Jerusalem skal en rest gå ut, en flokk som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds, nidkjærhet skal gjøre dette.
20Se Sion, byen for våre høytider! Dine øyne skal se Jerusalem, en trygg bolig, et telt som ikke flyttes; dets plugger skal aldri rykkes opp, og ingen av dets snorer skal rives over.
7Hvor vakre er på fjellene føttene til den som bringer gledesbud, forkynner fred, bærer godt budskap, forkynner frelse og sier til Sion: Din Gud er konge!
8Hør! Dine vaktmenn løfter røsten, de jubler i kor. For med egne øyne ser de at Herren vender tilbake til Sion.
9Bryt ut i jubel sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
5Jeg løftet øynene og så, og se: en mann, og i hånden hans en målesnor.
2Så sier Herren over hærskarene: Jeg brenner av sterk iver for Sion; med stor harme er jeg nidkjær for henne.
3Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo midt i Jerusalem. Jerusalem skal kalles Sannhetens by, og fjellet til Herren over hærskarene skal kalles det hellige fjellet.
16Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene synke!
18Det skal ikke lenger høres om vold i landet ditt, om herjing og ødeleggelse innenfor grensene dine; du skal kalle murene dine Frelse og portene dine Lovsang.
19Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, og månens glans skal ikke lyse for deg; Herren skal være ditt evige lys, og din Gud din herlighet.
26Jeg vil gjenreise dommerne dine som før og rådgiverne dine som ved begynnelsen. Etter dette skal du kalles Rettferds by, den trofaste byen.
27Sion skal bli løst ved rett, og de som vender tilbake til henne, ved rettferd.
14Lenge har jeg tiet, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en kvinne i barnsnød, jeg stønner og snapper etter luft på én gang.
6Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre tilbake de bevarte i Israel. Jeg gjør deg til et lys for folkene, så min frelse når til jordens ende.
34Jeg vil verge denne byen og frelse den for min skyld og for min tjener Davids skyld.
13Jeg har vakt ham i rettferd, og jeg gjør alle hans veier rette. Han skal bygge min by og løslate mine bortførte, ikke for betaling og ikke for bestikkelser, sier Herren, Allhærs Gud.
12På den tiden skal jeg gjennomsøke Jerusalem med lamper og straffe mennene som sitter stille på sitt bunnfall, de som sier i sitt hjerte: «Herren gjør verken godt eller ondt.»
14Engelen som talte med meg, sa til meg: Rop og si: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg er nidkjær for Jerusalem og for Sion, med stor nidkjærhet.
27Jeg er den første som sier til Sion: «Se, se, der er de!» Og til Jerusalem gir jeg en som bringer godt budskap.
19Et folk skal bo på Sion, i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer; han vil vise deg nåde når du roper. Så snart han hører, svarer han deg.
16Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Himmel og jord skjelver. Men Herren er et tilfluktssted for sitt folk, en borg for Israels barn.
7Jeg vil gjøre den halte til en rest og den bortdrevne til et mektig folk. Herren skal være konge over dem på Sions fjell fra nå og til evig tid.
6Den dagen gjør jeg Judas slektshoder til en ildpanne blant ved og til en flammete fakkel i kornbånd. De skal fortære på høyre og venstre side alle folkene rundt omkring, og Jerusalem skal igjen bo på sin plass, i Jerusalem.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og tar deg ved hånden. Jeg verner deg og gjør deg til en pakt for folket, et lys for folkene,
8Vent derfor på meg, sier Herren, på den dagen jeg reiser meg som vitne. For min dom er å samle folk og føre sammen riker, for å øse ut over dem min harme, hele min brennende vrede; for i min nidkjærhets ild skal hele jorden fortæres.
14Juble, datter Sion! Rop av fryd, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!
9Hans klippe går til grunne av redsel, og hans stormenn blir skremt av banneret, sier Herren, han som har sin ild på Sion og sin ovn i Jerusalem.
16Da skal folkene frykte Herrens navn, alle jordens konger din herlighet.
1Våkn opp, våkn opp! Kle deg i din styrke, Sion. Ta på deg dine praktklær, Jerusalem, du hellige by! For aldri mer skal det komme inn i deg noen uomskåren eller uren.
35Jeg vil verge denne byen og berge den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.»
9For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, for min æres skyld holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke utrydder deg.
4Lytt til meg, mitt folk, gi øre til meg, mitt folkeslag! For en lov går ut fra meg, min rett gjør jeg til lys for folkene; den vil jeg fastsette.
5Min rettferdighet er nær, min frelse er gått ut; mine armer dømmer folkene. Til meg venter kystlandene, og til min arm setter de sin lit.
9HERRENS harme må jeg bære, for jeg har syndet mot ham, til han fører min sak og skaffer meg rett. Han fører meg ut i lyset; jeg skal se hans rettferd.
10Opp, opp! Flykt fra landet i nord, sier Herren, for jeg har spredt dere utover som himmelens fire vinder, sier Herren.
4Han blir ikke svak og blir ikke knust før han setter retten på jorden; fjerne kyster venter på hans undervisning.
1For se, i de dagene og på den tiden når jeg vender skjebnen for Juda og Jerusalem.