Jesaja 44:1
Og nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Og nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Men nå, hør, Jakob, min tjener, Israel, som jeg har utvalgt.
Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt!
Nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt som min egen.
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har valgt.
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Hør nå, Jakob min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, den jeg har utvalgt:
Hør nå, Jakob min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
Men nå, hør Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
But now listen, Jacob my servant, and Israel whom I have chosen.
Men nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
Og hør nu, Jakob, min Tjener, og Israel, som jeg udvalgte.
Yet now hear, O Jacob my servant; and Israel, whom I have chosen:
Men nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
Yet now hear, O Jacob my servant, and Israel, whom I have chosen:
Yet now hear, O Jacob my servant; and Israel, whom I have chosen:
Men nå hør, Jakob min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
Og nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
Hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt:
Og nå, hør, Jakob min tjener, og Israel som jeg har utvalgt:
So heare now, o Iacob my seruaunt, and Israel whom I haue chose.
Yet nowe heare, O Iaakob my seruant, and Israel, whom I haue chosen.
So heare nowe O Iacob my seruaunt, and Israel whom I haue chosen.
¶ Yet now hear, O Jacob my servant; and Israel, whom I have chosen:
Yet now hear, Jacob my servant, and Israel, who I have chosen:
And now, hear, O Jacob, My servant, And Israel, whom I have fixed on:
Yet now hear, O Jacob my servant, and Israel, who I have chosen:
Yet now hear, O Jacob my servant, and Israel, who I have chosen:
And now, give ear, O Jacob my servant, and Israel whom I have taken for myself:
Yet listen now, Jacob my servant, and Israel, whom I have chosen.
The Lord Will Renew Israel“Now, listen, Jacob my servant, Israel whom I have chosen!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Så sier Herren, din skaper, som formet deg fra mors liv og hjelper deg: Vær ikke redd, min tjener Jakob, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
8Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har valgt, ætten til Abraham, min venn,
9jeg tok deg fra jordens ender, kalte deg fra dens ytterste hjørner og sa til deg: Du er min tjener, jeg har valgt deg og ikke forkastet deg.
4For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, kalte jeg deg ved navn; jeg gav deg hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
13Dere, Israels ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte!
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
4For Herren har utvalgt Jakob for seg, Israel til sin eiendom.
21Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg glemmer deg ikke.
5Og nå sier Herren, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og for at Israel skal samles hos ham: Jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke.
6Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre tilbake de bevarte i Israel. Jeg gjør deg til et lys for folkene, så min frelse når til jordens ende.
7Slik sier Herren, Israels gjenløser, hans Hellige, til den som er foraktet, avskydd av folket, en tjener for herskere: Konger skal se og reise seg, fyrster skal kaste seg ned; for Herrens skyld, han som er trofast, Israels Hellige, som har utvalgt deg.
8Slik sier Herren: I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og tildele de ødelagte arvelandene på ny.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel; ved deg vil jeg vise min herlighet.
6Dere, Abrahams ætt, hans tjener, Jakobs barn, hans utvalgte!
1For Herren vil vise Jakob barmhjertighet og på ny velge Israel; han vil la dem slå seg til ro i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slektene i Israels hus!
1Se, min tjener, som jeg støtter, min utvalgte som jeg har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham; han skal føre retten ut til folkene.
4Det var ikke med sverdet de tok landet, det var ikke deres egen arm som frelste dem, men din høyre hånd og din arm, lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde dem kjær.
21Folket jeg har dannet meg, skal forkynne min pris.
22Men du kalte ikke på meg, Jakob, du ble trett av meg, Israel.
14Frykt ikke, Jakobs mark, Israels lille flokk! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.
10Og du, vær ikke redd, min tjener Jakob, sier Herren, og vær ikke motløs, Israel! For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake; han skal være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle folkene som jeg har spredt deg blant, men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg etter rett, men straffri lar jeg deg ikke være.
27Men du, min tjener Jakob, vær ikke redd! Israel, vær ikke forferdet! For se, jeg frelser deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake og være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
28Du, min tjener Jakob, vær ikke redd, sier Herren, for jeg er med deg. For jeg gjør ende på alle de folkeslagene som jeg drev deg bort til; men deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg tukter deg med rett, men helt ustraffet lar jeg deg ikke være.
9Jeg lar en ætt komme fra Jakob og en arving fra Juda som skal ta mine fjell i eie; mine utvalgte skal eie dem, og mine tjenere skal bo der.
5Den ene skal si: Jeg hører Herren til. Den andre skal kalle seg ved Jakobs navn. En tredje skal skrive på hånden: Herren, og ta Israel som hedersnavn.
10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har valgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at det er jeg. Før meg er ingen gud blitt formet, og etter meg skal ingen være til.
3Hør på meg, Jakobs hus, og all rest av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.
1Hør på meg, kystland! Lytt, dere folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød nevnte han mitt navn.
12Hør på meg, Jakob, og Israel, som jeg kalte! Jeg er den samme; jeg er den første, og jeg er også den siste.
10Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv; jeg har prøvd deg i lidelsens smelteovn.
6For dere er et hellig folk for Herren deres Gud. Herren deres Gud har utvalgt dere til å være hans eiendomsfolk framfor alle folkene på jorden.
5Si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen jeg valgte Israel, løftet jeg min hånd og svor for Jakobs hus’ ætt. Jeg gjorde meg kjent for dem i Egypt; jeg løftet hånden for dem og sa: Jeg er Herren deres Gud.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og tar deg ved hånden. Jeg verner deg og gjør deg til en pakt for folket, et lys for folkene,
1Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær; fra Egypt kalte jeg min sønn.
15Jeg, jeg har talt, også jeg har kalt ham; jeg har ført ham fram, og jeg lot hans vei lykkes.
1Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved Israels navn og er kommet fra Judas kilde, dere som sverger ved Herrens navn og bekjenner Israels Gud, men verken i sannhet eller i rettferdighet.
19Jakobs del er ikke som disse. For han er den som har formet alt, og Israel er staven for hans arv. Herren over hærskarene er hans navn.
2For du er et hellig folk for Herren din Gud. Deg har Herren valgt ut til å være hans eiendomsfolk av alle folk på jorden.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, israelittene, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypt:
7«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg av hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. For Juda valgte han til fyrste, og i Judas hus min fars hus; og blant min fars sønner fant han behag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.
18Se, min tjener som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har behag i. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne retten for folkeslagene.
16Ikke som disse er Jakobs del; for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
6Men jeg har utvalgt Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg har utvalgt David til å være konge over mitt folk Israel.
44Du fridde meg fra stridene i mitt folk; du satte meg til hode for folkene. Et folk jeg ikke kjente, tjener meg.
7For så sier Herren: Rop av glede for Jakob, juble i spissen for folkene! La det høres, pris og si: Frels, Herre, ditt folk, Israels rest!
70Han valgte David, sin tjener, og tok ham bort fra saueinnhegningene.
15Det var bare dine fedre Herren fattet kjærlighet til, og han elsket dem; etter dem valgte han deres ætt, dere, framfor alle folk, slik det er i dag.