Jesaja 46:3

Norsk lingvistic Aug 2025

Hør på meg, Jakobs hus, og all rest av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 1:31 : 31 Og i ørkenen – der du så hvordan HERREN din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn – hele veien dere gikk, helt til dere kom til dette stedet.
  • Sal 71:6 : 6 På deg har jeg støttet meg fra jeg var i mors liv; du dro meg ut av min mors liv. Min lovsang er alltid til deg.
  • Jes 10:22 : 22 For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal en rest vende om blant dem. Utslettelse er besluttet; den flommer over med rettferd.
  • Jes 1:9 : 9 Om ikke Herren, Allhærs Gud, hadde latt oss bli en liten rest, var vi blitt som Sodoma, vi lignet Gomorra.
  • Esek 16:6-9 : 6 Jeg gikk forbi deg og så deg vasse i ditt blod. Jeg sa til deg, i ditt blod: Lev! Ja, jeg sa til deg, i ditt blod: Lev! 7 Jeg lot deg bli tallrik som markens vekster. Du vokste og ble stor, du nådde fram til full ungdomspryd. Brystene ble faste, håret vokste, men du var naken og bar. 8 Jeg gikk forbi deg igjen og så at din tid var kjærlighetens tid. Jeg bredte kappen min over deg og dekket din nakenhet. Jeg sverget deg troskap og gikk inn i en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min. 9 Jeg vasket deg med vann, skylte blodet av deg og salvet deg med olje. 10 Jeg kledde deg i brokade, satte sandaler av fint lær på deg, svøpte deg i fint lin og dekket deg med silke. 11 Jeg smykket deg med smykker; jeg satte armbånd på hendene dine og et kjede om halsen din. 12 Jeg satte en ring i nesen din, øredobber i ørene dine og en praktskrone på hodet ditt. 13 Du var prydet med gull og sølv; dine klær var fint lin, silke og brokade. Fineste mel, honning og olje fikk du å spise. Du ble overmåte vakker og nådde fram til dronningverdighet. 14 Ryktet om din skjønnhet gikk ut blant folkene, for den var fullkommen ved min prakt som jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud. 15 Men du stolte på din skjønnhet og drev hor på grunn av ditt ry. Du øste ut din utroskap over hver forbipasserende – det ble hans. 16 Du tok av klærne dine og laget deg fargerike offerhauger på høye steder, og du drev hor på dem. Slikt har ikke hendt, og det skal ikke hende.
  • Sal 22:9-9 : 9 Overlat det til Herren! La ham fri ham, la ham berge ham, for han har jo behag i ham. 10 For du dro meg ut av mors liv, du gjorde meg trygg ved min mors bryst.
  • 2 Mos 19:4 : 4 Dere har selv sett hva jeg gjorde med egypterne, hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg.
  • Sal 81:8-9 : 8 I nød ropte du, og jeg fridde deg ut; jeg svarte deg i tordenskyens skjul, jeg prøvde deg ved Meribas vann. Sela. 9 Hør, mitt folk, jeg vil advare deg; Israel, om du bare ville høre på meg! 10 Hos deg skal det ikke være noen fremmed gud; du skal ikke tilbe en fremmed gud. 11 Jeg er Herren din Gud som førte deg opp fra Egypt. Lukk opp munnen, så skal jeg fylle den. 12 Men mitt folk hørte ikke på min røst, Israel ville ikke lyde meg. 13 Derfor lot jeg dem fare i sitt hjertes hardhet; de gikk etter sine egne råd.
  • Jes 11:11 : 11 Den dagen skal Herren enda en gang rekke ut hånden for å kjøpe fri resten av folket sitt som er igjen, fra Assur og fra Egypt, fra Patros og Kusj, fra Elam og Sinear, fra Hamat og fra kystlandene ved havet.
  • Jes 37:4 : 4 Kanskje vil Herren din Gud høre Rabsjakes ord, han som hans herre, kongen av Assur, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe for de ordene som Herren din Gud har hørt. Så løft en bønn for den lille rest som er igjen.
  • Jes 44:1-2 : 1 Og nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt. 2 Så sier Herren, din skaper, som formet deg fra mors liv og hjelper deg: Vær ikke redd, min tjener Jakob, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
  • Jes 44:21 : 21 Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg glemmer deg ikke.
  • Jes 46:12 : 12 Hør på meg, dere harde i hjertet, dere som er langt borte fra rettferd.
  • Jes 48:1 : 1 Hør dette, Jakobs hus, dere som kalles ved Israels navn og er kommet fra Judas kilde, dere som sverger ved Herrens navn og bekjenner Israels Gud, men verken i sannhet eller i rettferdighet.
  • Jes 48:17-18 : 17 Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg det som er til gagn, som leder deg på veien du skal gå. 18 Om du bare ville høre på mine bud, da skulle din fred vært som en elv og din rettferdighet som havets bølger.
  • Jes 49:1-2 : 1 Hør på meg, kystland! Lytt, dere folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød nevnte han mitt navn. 2 Han gjorde min munn til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en blankpolert pil, i sitt kogger gjemte han meg.
  • Jes 51:1 : 1 Hør på meg, dere som jager etter rettferdighet, dere som søker HERREN! Se på klippen dere er hogd ut fra, og på steinbruddet dere ble gravd ut av.
  • Jes 51:7 : 7 Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folk som har min lov i hjertet: Frykt ikke for menneskers hån, og bli ikke forferdet over deres spott.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var han selv i nød, og engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet løste han dem ut; han løftet dem og bar dem alle dager i gammel tid.
  • 5 Mos 32:11-12 : 11 Som en ørn som vekker sitt rede, svever over ungene, brer ut sine vinger, tar dem og bærer dem på sine svingfjær, 12 ledet HERREN ham alene, ingen fremmed gud var med ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    4Til dere blir gamle, er jeg den samme, og til dere får grått hår, vil jeg bære dere. Jeg har skapt, og jeg skal bære; jeg vil bære og jeg vil frelse.

    5Hvem vil dere likne meg med og stille meg lik, hvem vil dere sammenligne meg med, så vi skulle være like?

  • 1Hør på meg, kystland! Lytt, dere folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød nevnte han mitt navn.

  • 76%

    1Og nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.

    2Så sier Herren, din skaper, som formet deg fra mors liv og hjelper deg: Vær ikke redd, min tjener Jakob, Jesjurun, som jeg har utvalgt.

  • 76%

    9Overlat det til Herren! La ham fri ham, la ham berge ham, for han har jo behag i ham.

    10For du dro meg ut av mors liv, du gjorde meg trygg ved min mors bryst.

  • 6På deg har jeg støttet meg fra jeg var i mors liv; du dro meg ut av min mors liv. Min lovsang er alltid til deg.

  • 5Og nå sier Herren, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og for at Israel skal samles hos ham: Jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke.

  • 18for fra min ungdom av har den farløse vokst opp hos meg som hos en far, og enken har jeg veiledet fra jeg var i mors liv,

  • 12Er det jeg som har unnfanget hele dette folket, eller er det jeg som har født dem, siden du sier til meg: Bær dem i fanget, som en amme bærer et spedbarn, til det landet du med ed har lovet deres fedre?

  • 73%

    15Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha barmhjertighet med sønnen hun bar? Selv om de skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.

    16Se, i mine håndflater har jeg risset deg; dine murer står alltid for meg.

  • 2De segner og synker sammen alle som én; de makter ikke å berge byrden; de selv må i fangenskap.

  • 72%

    7Før hun fikk rier, fødte hun; før veene kom over henne, har hun født en gutt.

    8Hvem har hørt maken? Hvem har sett noe slikt? Blir et land født på én dag? Blir et folk født på ett øyeblikk? For så snart Sion fikk veer, fødte hun sine barn.

    9Skulle jeg åpne morslivet og ikke la føde? sier Herren. Skulle jeg, som lar føde, stenge? sier din Gud.

  • 11Som en gjeter skal han gjete sin flokk; i sin arm samler han lammene, i sin favn bærer han dem; søyer som dier, leder han varsomt.

  • 2Hør, himmel, og lytt, jord, for Herren har talt: Barn har jeg fostret og opphøyd, men de har gjort opprør mot meg.

  • 72%

    21Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, bortført og drevet bort. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor er disse kommet fra?»

    22Slik sier Herren Gud: Se, jeg løfter min hånd mot folkeslagene, reiser mitt banner for folkene. De skal bære dine sønner i sin favn, og dine døtre skal bli båret på sine skuldre.

  • 3Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds, navns majestet. De skal bo, for nå skal han være stor til jordens ender.

  • 4Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slektene i Israels hus!

  • 8Du har verken hørt eller kjent det; fra gammel tid var øret ditt ikke åpnet. For jeg visste at du sannelig ville være troløs; en opprører ble du kalt fra mors liv.

  • 7De løfter den på skulderen, bærer den og setter den på plass, og den står der; fra sitt sted flytter den seg ikke. Roper noen til den, svarer den ikke; den frelser ham ikke fra hans nød.

  • 1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min.

  • 1Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær; fra Egypt kalte jeg min sønn.

  • 3Men jeg lærte Efraim å gå, jeg bar dem på armen; de forsto ikke at jeg helbredet dem.

  • 18Av alle de sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle de sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.

  • 24Så sier Herren, din gjenløser, han som formet deg fra mors liv: Jeg er Herren, som har gjort alt, som alene har spent ut himmelen, som har bredt ut jorden — hvem var med meg?

  • 31Og i ørkenen – der du så hvordan HERREN din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn – hele veien dere gikk, helt til dere kom til dette stedet.

  • 13For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv.

  • 16Du skal die folkeslagenes melk og die ved kongers bryst; og du skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din gjenløser, Jakobs Veldige.

  • 1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, israelittene, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypt:

  • 21Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg glemmer deg ikke.

  • 19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et herlig land, en vakker arv, en pryd blant folkeslagene? Jeg sa: Du skal kalle meg «Far» og ikke vende deg bort fra meg.

  • 70%

    12For så sier Herren: Se, jeg lar fred strømme til henne som en elv og folkenes herlighet som en flommende bekk. Dere skal få die; på hoften skal dere bæres, og på knærne skal dere kjærlig vugges.

    13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere få trøst.

  • 5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg. Til profet for folkeslagene satte jeg deg.

  • 1Hør dette ordet, den klagesangen jeg løfter opp over dere, Israels hus.

  • 6Han fastsatte det som et vitnesbyrd for Josef da han dro ut mot Egypt. En fremmed røst hører jeg:

  • 69%

    8Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ender. Blant dem er blind og lam, den gravide og den som føder, alle sammen. En stor skare skal vende tilbake hit.

    9Med gråt kommer de, med inderlige bønner leder jeg dem. Jeg fører dem til bekker med vann, på en jevn vei der de ikke snubler. For jeg er blitt en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.

  • 13Hør og vitn mot Jakobs hus, sier Herren Gud, Allhærs Gud.

  • 3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel; ved deg vil jeg vise min herlighet.

  • 7Er dere ikke som kusjittene for meg, israelitter? sier Herren. Jeg førte vel Israel opp fra Egypt, filisterne fra Kaftor og Aram fra Kir?

  • 3Jeg gikk inn til profetinnen; hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: Kall ham Maher-Sjalal-Hasj-Bas.

  • 9I all deres nød var han selv i nød, og engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet løste han dem ut; han løftet dem og bar dem alle dager i gammel tid.

  • 12Selv om de oppfostrer sønnene sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke blir et menneske igjen. Ja, ve dem når jeg vender meg bort fra dem!

  • 17Som en gravid kvinne som nærmer seg fødselen, vrir seg og roper i sine rier, slik var vi for ditt ansikt, Herre.