Jesaja 46:3
Hør på meg, Jakobs hus, og all rest av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.
Hør på meg, Jakobs hus, og all rest av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.
Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som jeg har båret fra mors liv, som jeg har båret fra mors skjød:
Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.
Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som har vært båret fra mors liv, løftet fra mors skjød!
Hør på meg, Jakobs hus, og alle dere som er igjen av Israels hus, dere som har vært båret av meg fra mors liv, løftet fra svangerskapet.
Lytt til meg, Jakobs hus, og hele Israels rest, dere som har blitt båret av meg fra mors liv, som har blitt båret fra mors skjød.
Hør på meg, Jakobs hus og resten av Israels hus, som jeg har båret fra unnfangelsen.
Hør på meg, Jakobs hus og alle overlevende av Israels hus! Dere som har vært støttet av meg fra mors liv, som er båret av meg fra mors liv!
Hør på meg, Jakobs hus, og all resten av Israels hus, som er blitt båret fra mors liv, og er blitt støttet fra mors skjød.
Lytt til meg, Jakobs hus, og hele Israels rest, dere som er båret av meg fra mors liv, som er båret fra mors skjød:
Hør på meg, du Jakobs hus, og alle de gjenværende i Israels slekt, som jeg bar fra morslivet, som ble båret fra livmoren.
Lytt til meg, Jakobs hus, og hele Israels rest, dere som er båret av meg fra mors liv, som er båret fra mors skjød:
Hør på meg, Jakobs hus og hele Israels rest, dere som er blitt båret fra mors liv, løftet fra mors liv.
Listen to Me, house of Jacob, all the remnant of the house of Israel, you who have been carried by Me from the womb, lifted up from birth.
Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som har blitt båret fra mors liv og båret siden mors skjød.
Hører mig, Jakobs Huus og alle Overblevne af Israels Huus! I, som ere lagte paa (mig) fra (Moders) Liv, som bæres af mig fra Moders Liv af!
Hearken unto me, O house of Jacob, and all the remnant of the house of Israel, which are borne by me from the belly, which are carried from the womb:
Lytt til meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som har vært båret av meg fra mors liv, som er blitt båret fra livmoren:
Listen to me, O house of Jacob, and all the remnant of the house of Israel, who have been carried by me from birth, who are carried from the womb:
Hearken unto me, O house of Jacob, and all the remnant of the house of Israel, which are borne by me from the belly, which are carried from the womb:
Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som har båret [av meg] fra deres fødsel, som er blitt båret fra mors liv;
Hør på meg, Jakobs hus, Og hele Israels rest, Dere som er båret fra morslivet, Som er båret fra fødselsøyeblikket,
Hør på meg, Jakobs hus, og hele Israel, som er blitt båret av meg fra fødselen, som er båret fra mors liv;
Lytt til meg, Jakobs hus, og alle som er igjen av Israels folk, dere som har blitt støttet av meg fra fødselen, og har vært i min omsorg fra deres tidlige dager.
Herken vnto me, o house of Iacob, and all ye that remayne yet of the housholde of Israel: whom I haue borne from youre mothers wombe, and brought you vp from yor byrth, till ye were growen:
Heare ye me, O house of Iaakob, & all that remaine of the house of Israel, which are borne of me from the wombe, and brought vp of me from the birth.
Hearken vnto me O house Iacob, and all ye that remaine yet of the house of Israel, whom I haue borne from your mothers wombe, and brought you vp from your byrth.
Hearken unto me, O house of Jacob, and all the remnant of the house of Israel, which are borne [by me] from the belly, which are carried from the womb:
Listen to me, house of Jacob, and all the remnant of the house of Israel, that have been borne [by me] from their birth, that have been carried from the womb;
Hearken unto Me, O house of Jacob, And all the remnant of Israel, Who are borne from the belly, Who are carried from the womb,
Hearken unto me, O house of Jacob, and all the remnant of the house of Israel, that have been borne `by me' from their birth, that have been carried from the womb;
Hearken unto me, O house of Jacob, and all the remnant of the house of Israel, that have been borne [by me] from their birth, that have been carried from the womb;
Give ear to me, O family of Jacob, and all the rest of the people of Israel, who have been supported by me from their birth, and have been my care from their earliest days:
"Listen to me, house of Jacob, and all the remnant of the house of Israel, that have been borne [by me] from their birth, that have been carried from the womb;
“Listen to me, O family of Jacob, all you who are left from the family of Israel, you who have been carried from birth, you who have been supported from the time you left the womb.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Til dere blir gamle, er jeg den samme, og til dere får grått hår, vil jeg bære dere. Jeg har skapt, og jeg skal bære; jeg vil bære og jeg vil frelse.
5Hvem vil dere likne meg med og stille meg lik, hvem vil dere sammenligne meg med, så vi skulle være like?
1Hør på meg, kystland! Lytt, dere folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød nevnte han mitt navn.
1Og nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
2Så sier Herren, din skaper, som formet deg fra mors liv og hjelper deg: Vær ikke redd, min tjener Jakob, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
9Overlat det til Herren! La ham fri ham, la ham berge ham, for han har jo behag i ham.
10For du dro meg ut av mors liv, du gjorde meg trygg ved min mors bryst.
6På deg har jeg støttet meg fra jeg var i mors liv; du dro meg ut av min mors liv. Min lovsang er alltid til deg.
5Og nå sier Herren, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og for at Israel skal samles hos ham: Jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke.
18for fra min ungdom av har den farløse vokst opp hos meg som hos en far, og enken har jeg veiledet fra jeg var i mors liv,
12Er det jeg som har unnfanget hele dette folket, eller er det jeg som har født dem, siden du sier til meg: Bær dem i fanget, som en amme bærer et spedbarn, til det landet du med ed har lovet deres fedre?
15Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha barmhjertighet med sønnen hun bar? Selv om de skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
16Se, i mine håndflater har jeg risset deg; dine murer står alltid for meg.
2De segner og synker sammen alle som én; de makter ikke å berge byrden; de selv må i fangenskap.
7Før hun fikk rier, fødte hun; før veene kom over henne, har hun født en gutt.
8Hvem har hørt maken? Hvem har sett noe slikt? Blir et land født på én dag? Blir et folk født på ett øyeblikk? For så snart Sion fikk veer, fødte hun sine barn.
9Skulle jeg åpne morslivet og ikke la føde? sier Herren. Skulle jeg, som lar føde, stenge? sier din Gud.
11Som en gjeter skal han gjete sin flokk; i sin arm samler han lammene, i sin favn bærer han dem; søyer som dier, leder han varsomt.
2Hør, himmel, og lytt, jord, for Herren har talt: Barn har jeg fostret og opphøyd, men de har gjort opprør mot meg.
21Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, bortført og drevet bort. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor er disse kommet fra?»
22Slik sier Herren Gud: Se, jeg løfter min hånd mot folkeslagene, reiser mitt banner for folkene. De skal bære dine sønner i sin favn, og dine døtre skal bli båret på sine skuldre.
3Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds, navns majestet. De skal bo, for nå skal han være stor til jordens ender.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slektene i Israels hus!
8Du har verken hørt eller kjent det; fra gammel tid var øret ditt ikke åpnet. For jeg visste at du sannelig ville være troløs; en opprører ble du kalt fra mors liv.
7De løfter den på skulderen, bærer den og setter den på plass, og den står der; fra sitt sted flytter den seg ikke. Roper noen til den, svarer den ikke; den frelser ham ikke fra hans nød.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
1Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær; fra Egypt kalte jeg min sønn.
3Men jeg lærte Efraim å gå, jeg bar dem på armen; de forsto ikke at jeg helbredet dem.
18Av alle de sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle de sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
24Så sier Herren, din gjenløser, han som formet deg fra mors liv: Jeg er Herren, som har gjort alt, som alene har spent ut himmelen, som har bredt ut jorden — hvem var med meg?
31Og i ørkenen – der du så hvordan HERREN din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn – hele veien dere gikk, helt til dere kom til dette stedet.
13For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv.
16Du skal die folkeslagenes melk og die ved kongers bryst; og du skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din gjenløser, Jakobs Veldige.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, israelittene, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypt:
21Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg glemmer deg ikke.
19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et herlig land, en vakker arv, en pryd blant folkeslagene? Jeg sa: Du skal kalle meg «Far» og ikke vende deg bort fra meg.
12For så sier Herren: Se, jeg lar fred strømme til henne som en elv og folkenes herlighet som en flommende bekk. Dere skal få die; på hoften skal dere bæres, og på knærne skal dere kjærlig vugges.
13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere få trøst.
5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg. Til profet for folkeslagene satte jeg deg.
1Hør dette ordet, den klagesangen jeg løfter opp over dere, Israels hus.
6Han fastsatte det som et vitnesbyrd for Josef da han dro ut mot Egypt. En fremmed røst hører jeg:
8Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ender. Blant dem er blind og lam, den gravide og den som føder, alle sammen. En stor skare skal vende tilbake hit.
9Med gråt kommer de, med inderlige bønner leder jeg dem. Jeg fører dem til bekker med vann, på en jevn vei der de ikke snubler. For jeg er blitt en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
13Hør og vitn mot Jakobs hus, sier Herren Gud, Allhærs Gud.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel; ved deg vil jeg vise min herlighet.
7Er dere ikke som kusjittene for meg, israelitter? sier Herren. Jeg førte vel Israel opp fra Egypt, filisterne fra Kaftor og Aram fra Kir?
3Jeg gikk inn til profetinnen; hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: Kall ham Maher-Sjalal-Hasj-Bas.
9I all deres nød var han selv i nød, og engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet løste han dem ut; han løftet dem og bar dem alle dager i gammel tid.
12Selv om de oppfostrer sønnene sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke blir et menneske igjen. Ja, ve dem når jeg vender meg bort fra dem!
17Som en gravid kvinne som nærmer seg fødselen, vrir seg og roper i sine rier, slik var vi for ditt ansikt, Herre.