Mika 5:3
Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds, navns majestet. De skal bo, for nå skal han være stor til jordens ender.
Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds, navns majestet. De skal bo, for nå skal han være stor til jordens ender.
Derfor vil han overgi dem inntil den som skal føde, har født; da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i hans Guds navns majestet. De skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ender.
Derfor skal han overgi dem inntil den tid da hun som skal føde, har født. Da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
Han skal stå og vokte sin hjord med Herrens kraft, i majestetisk navn fra Herren, sin Gud. Og de skal bo trygt, for han skal bli stor inntil jordens ender.
Derfor skal han overgi dem, inntil den tid kommer da hun som føder, har født. Da skal resten av hans brødre vende tilbake til israelittene.
Derfor vil han gi dem opp, inntil den tiden da hun som føder, har født: da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
Han skal stå og vokte flokken i Herrens kraft, i Hans Guds navn høye navn, og de skal bo i sikkerhet, for nå skal han være stor til jordens ender.
Han skal stå og vokte sin flokk i Herrens kraft, i sin Guds navns herlighet. Og de skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ytterste grenser.
Derfor skal han overgi dem, inntil den tid hun som skal føde har født: da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
Derfor vil han overgi dem, inntil den tid kommer da den som har født, har født; da skal restene av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
Derfor skal han overgi dem, inntil den tid hun som skal føde har født: da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
Han skal stå og vokte i Herrens styrke, i majesteten av Herren sin Guds navn. De skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ender.
He will stand and shepherd his flock in the strength of the LORD, in the majesty of the name of the LORD his God. And they will live securely, for his greatness will reach to the ends of the earth.
Han skal stå og vokte flokken i Herrens kraft, i navnets velde til Herren, hans Gud. De skal bo trygt, for han skal bli stor til jordens ender.
Og han skal staae og føde (sin Hjord) i Herrens Kraft, i Herrens sin Guds Navns Høihed, og de skulle blive ved, thi nu skal han være stor indtil Jordens Ender.
Therefore will he give them up, until the time that she which travaileth hath brought forth: then the remnant of his brethren shall return unto the children of Israel.
Derfor skal han overgi dem fram til den tid da hun som føder har født: Deretter skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
Therefore he will give them up, until the time that she who labors has brought forth; then the remnant of his brethren shall return to the children of Israel.
Therefore will he give them up, until the time that she which travaileth hath brought forth: then the remnant of his brethren shall return unto the children of Israel.
Derfor skal han forlate dem inntil hun som skal føde har født. Da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
Derfor vil han overgi dem inntil den tid når hun som skal føde, har født, og resten av hans brødre skal vende tilbake til Israels barn.
Derfor skal han overgi dem, inntil den tid hun som skal føde har født: da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
Han skal ta sin plass og vokte flokken i Herrens styrke, i hans Guds navns herlighet; og de skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ender.
Therefore will he give them up, until the time that she who travaileth hath brought forth: then the residue of his brethren shall return unto the children of Israel.
Therefore will he give them up, until the time that she which travaileth hath brought forth: then the remnant of his brethren shall return unto the children of Israel.
In the meane whyle he plageth them for a season, vntill the tyme that she (which shall beare) haue borne: then shall the remnaunt of his brethren be conuerted vnto ye children of Israel.
Therefore will he giue them vp, vntill the time that shee which shall beare, shall trauaile: then the remnant of their brethren shall returne vnto the children of Israel.
Therefore wyll he geue them vp for a season, vntill the time that she which shall beare haue borne: then shall the remnaunt of his brethren be conuerted vnto the children of Israel.
Therefore will he give them up, until the time [that] she which travaileth hath brought forth: then the remnant of his brethren shall return unto the children of Israel.
Therefore he will abandon them until the time that she who is in labor gives birth. Then the rest of his brothers will return to the children of Israel.
Therefore he doth give them out till the time She who bringeth forth hath brought forth, And the remnant of his brethren return to the sons of Israel.
Therefore will he give them up, until the time that she who travaileth hath brought forth: then the residue of his brethren shall return unto the children of Israel.
Therefore will he give them up, until the time that she who travaileth hath brought forth: then the residue of his brethren shall return unto the children of Israel.
And he will take his place and give food to his flock in the strength of the Lord, in the glory of the name of the Lord his God; and their resting-place will be safe: for now he will be great to the ends of the earth.
Therefore he will abandon them until the time that she who is in labor gives birth. Then the rest of his brothers will return to the children of Israel.
So the LORD will hand the people of Israel over to their enemies until the time when the woman in labor gives birth. Then the rest of the king’s countrymen will return to be reunited with the people of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Men du, Betlehem Efrata, liten til å være blant slektene i Juda, fra deg skal det for meg komme en som skal være hersker i Israel. Hans opphav er fra gammel tid, fra evighets dager.
2Derfor skal han overgi dem inntil den tid da hun som skal føde, har født. Da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
4Han skal være fred. Når Assur kommer inn i landet vårt og tramper i borgene våre, reiser vi mot ham sju hyrder og åtte stormenn.
5De skal ødelegge Assurs land med sverd og Nimrods land ved dets porter. Han skal fri oss fra Assur når han kommer inn i landet vårt, og når han setter foten innenfor våre grenser.
5De sa til ham: "I Betlehem i Judea. For slik står det skrevet ved profeten:"
6"Og du, Betlehem i Juda land, du er slett ikke den minste blant fyrster i Juda; for fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel."
15Enda en gang bringer jeg en erobrer mot deg, du som bor i Maresja; til Adullam skal Israels herlighet komme.
13Fødselsveer kommer over ham; han er en uforstandig sønn. For når tiden er inne, går han ikke ut gjennom fødselsåpningen.
16Han skal få mange av Israels barn til å vende om til Herren, deres Gud.
3Hør på meg, Jakobs hus, og all rest av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.
14Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge kvinnen skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.
17Jeg ser ham, men ikke nå; jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger fram fra Jakob, et septer reiser seg fra Israel. Det knuser Moabs tinninger og bryter ned alle Sjets sønner.
7Før hun fikk rier, fødte hun; før veene kom over henne, har hun født en gutt.
6Den førstefødte sønnen hun føder, skal føre den døde brorens navn videre, så hans navn ikke blir utslettet i Israel.
15Og han ble der til Herodes døde, for at det skulle oppfylles som Herren hadde talt ved profeten: "Fra Egypt kalte jeg min sønn."
2For Juda ble den mektigste blant brødrene, og fra ham kom en fyrste. Likevel var førstefødselsretten Josefs.
23Herren sa til henne: To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skille lag fra ditt skjød. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
24Da tiden var inne for henne til å føde, se, det var tvillinger i hennes liv.
12Jeg vil sannelig samle deg, Jakob, alle sammen; jeg vil sannelig sanke resten av Israel. Jeg vil føre dem sammen som sauer i en innhegning, som en flokk i sin kve; det skal bli en larm av mennesker.
11Som en gjeter skal han gjete sin flokk; i sin arm samler han lammene, i sin favn bærer han dem; søyer som dier, leder han varsomt.
3Til henne kommer gjetere med hjordene sine; de slår opp teltene rundt henne; hver lar sin flokk beite på sin plass.
11Efraim: Som en fugl flyr deres herlighet bort – fra fødsel, fra morsliv og fra svangerskap.
12Selv om de oppfostrer sønnene sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke blir et menneske igjen. Ja, ve dem når jeg vender meg bort fra dem!
10Septeret skal ikke vike fra Juda, heller ikke herskerstaven fra mellom hans føtter, før han kommer som den tilhører; ham skal folkene lyde.
8Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ender. Blant dem er blind og lam, den gravide og den som føder, alle sammen. En stor skare skal vende tilbake hit.
10Vri deg og klynk, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du gå ut av byen og bo ute på marken; du skal komme helt til Babel. Der skal du bli berget; der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
6Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.
32Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone,
33og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og hans rike skal ikke ha ende.
14Da blir det som en jaget gasell og som sauer uten noen som samler dem. Hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
19Jeg fører Israel tilbake til hans beitemark. Han skal beite på Karmel og Basan, og på Efraims fjell og i Gilead skal hans sjel bli mett.
22Alt dette skjedde for at det som var talt av Herren ved profeten, skulle bli oppfylt, som sier:
23Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel — det betyr: Gud med oss.
5Hun fødte en sønn, en gutt, som skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet hennes ble rykket bort til Gud og til hans trone.
6Med småfeet og storfeet sitt går de for å søke Herren, men de finner ham ikke; han har trukket seg bort fra dem.
27Da tiden kom da hun skulle føde, viste det seg at hun hadde tvillinger i magen.
7Og resten av Jakob skal være blant folkene, midt iblant mange folk, som en løve blant skogens dyr, som en ungløve blant saueflokker: Når den går fram, tramper og river den, og ingen berger.
8Hånden din skal løftes opp over dine motstandere, og alle dine fiender skal bli utryddet.
21Han sto opp, tok med seg barnet og moren hans og kom til Israels land.
21Frelserne skal gå opp på Sions fjell for å dømme Esaus fjell, og kongemakten skal være Herrens.
1En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, et skudd skal spire fram fra hans røtter.
9Hun som har født sju, visnet bort; hennes liv for ut. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og ydmyket. Den resten som er igjen av dem, vil jeg overgi til sverdet for øynene på deres fiender, sier Herren.
5Og nå sier Herren, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og for at Israel skal samles hos ham: Jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke.
6Men de du får etter dem, skal være dine; i sin arvelodd skal de kalles etter sine brødres navn.
1Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær; fra Egypt kalte jeg min sønn.
3For til høyre og til venstre skal du bre deg ut; dine etterkommere skal ta folkeslag i eie, og ødelagte byer skal de bosette.
22Den minste skal bli til tusen, den ringeste til et mektig folk. Jeg, Herren, vil skynde det fram når tiden er inne.