Jesaja 60:22
Den minste skal bli til tusen, den ringeste til et mektig folk. Jeg, Herren, vil skynde det fram når tiden er inne.
Den minste skal bli til tusen, den ringeste til et mektig folk. Jeg, Herren, vil skynde det fram når tiden er inne.
Den minste skal bli til tusen, den ringe til et sterkt folk. Jeg, Herren, vil la det skje i sin tid.
Den minste skal bli til tusen, den ringeste til et mektig folk. Jeg, Herren, vil skynde det fram når tiden er inne.
Den minste skal bli til tusen og den ringeste til et mektig folk. Jeg, HERREN, vil la det skje hastig i sin tid.
Den minste av dem skal bli til tusen, og den minste av dem til et mektig folk. Jeg, Herren, vil fremskynde dette i sin tid.
Den minste skal bli til tusen, og den minste en sterk nasjon; jeg, Herren, skal framskynde det i sin tid.
En liten skal bli til tusen, og en liten en til en sterk nasjon; jeg Herren vil skynde meg i sin tid.
Den minste skal bli som tusen, og den ringe skal bli et sterkt folk; jeg, Herren, vil la det skje raskt i sin tid.
Den minste skal bli til tusen, den minste til et mektig folk. Jeg, Herren, vil gjøre det i sin tid.
Den minste skal bli tusen, og den ringeste et sterkt folk. Jeg, Herren, vil påskynde det i sin tid.
Den lille skal bli til en tusen, og den minste til et mektig folk. Jeg, Herren, vil fremskynde deres tid.
Den minste skal bli tusen, og den ringeste et sterkt folk. Jeg, Herren, vil påskynde det i sin tid.
Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et mektig folk. Jeg, Herren, vil fremskynde dette når tiden er inne.
The least of you will become a thousand, and the smallest one a mighty nation. I, the Lord, will hasten it in its time.
Den minste skal bli til tusen, og den minste til et mektig folk. Jeg, Herren, vil fremskynde det i sin tid.
Den Lille skal blive til Tusinde, og den Ringe til et stærkt Folk; jeg, Herren, jeg vil lade det hasteligen komme i sin Tid.
A little one shall become a thousand, and a small one a strong nation: I the LORD will hasten it in his time.
Den minste skal bli til tusen, og den minste en sterk nasjon; jeg, Herren, vil skynde meg å gjøre dette i min tid.
A little one shall become a thousand, and a small one a strong nation. I, the LORD, will hasten it in its time.
A little one shall become a thousand, and a small one a strong nation: I the LORD will hasten it in his time.
Den minste skal bli til tusen, og den minste til et mektig folk; jeg, Herren, vil la det skje i sin tid.
Den minste skal bli til tusen, og den lille til et mektig folk. Jeg, Herren, vil fremskynde det i sin tid.
Den minste skal bli til tusen, og den minste til et sterkt folk; jeg, Herren, vil fremskynde det i sin tid.
Den minste av deres familier vil bli til tusen, og den lille til et sterkt folk; jeg, Herren, vil få det til å skje raskt i sin tid.
The yongest & leest shal growe in to a thousande, & the symplest in to a stronge people. I the LORDE shal shortly bringe this thinge to passe in his tyme.
A litle one shall become as a thousande, and a small one as a strong nation: I the Lord wil hasten it in due time.
The youngest and least shall growe into a thousande, and the simplest into a strong people: I the Lorde shall shortlye bryng this thing to passe in his tyme.
A little one shall become a thousand, and a small one a strong nation: I the LORD will hasten it in his time.
The little one shall become a thousand, and the small one a strong nation; I, Yahweh, will hasten it in its time.
The little one doth become a chief, And the small one a mighty nation, I, Jehovah, in its own time do hasten it!
The little one shall become a thousand, and the small one a strong nation; I, Jehovah, will hasten it in its time.
The little one shall become a thousand, and the small one a strong nation; I, Jehovah, will hasten it in its time.
The smallest of their families will become a thousand, and a small one a strong nation: I, the Lord, will make it come quickly in its time.
The little one shall become a thousand, and the small one a strong nation; I, Yahweh, will hasten it in its time."
The least of you will multiply into a thousand; the smallest of you will become a large nation. When the right time comes, I the LORD will quickly do this!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Fra dem skal det komme takk og lyden av dem som jubler. Jeg vil gjøre dem mange, og de skal ikke bli få. Jeg vil gjøre dem æret, og de skal ikke bli ringe.
20Hans barn skal være som før, og hans menighet skal stå fast for mitt ansikt. Jeg vil straffe alle som undertrykker ham.
21Ditt folk, alle som én, er rettferdige; til evig tid skal de arve landet, et skudd av min plantning, et verk av mine hender, for å vise min herlighet.
7Jeg vil gjøre den halte til en rest og den bortdrevne til et mektig folk. Herren skal være konge over dem på Sions fjell fra nå og til evig tid.
15For se, jeg har gjort deg liten blant folkene, foraktet blant menneskene.
15I stedet for at du var forlatt og hatet, og ingen gikk gjennom deg, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
16Du skal die folkeslagenes melk og die ved kongers bryst; og du skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din gjenløser, Jakobs Veldige.
17Er det ikke bare en liten stund til, så blir Libanon til en frukthage, og frukthagen blir regnet som skog?
7Selv om din begynnelse var liten, skal din ende bli svært stor.
9Jeg lar en ætt komme fra Jakob og en arving fra Juda som skal ta mine fjell i eie; mine utvalgte skal eie dem, og mine tjenere skal bo der.
19Det som er igjen av trærne i skogen hans, kan telles; en gutt kan skrive dem opp.
8Slik sier Herren: I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og tildele de ødelagte arvelandene på ny.
12For det skal sås fred: Vinstokken skal gi sin frukt, landet skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg. Alt dette vil jeg gi i arv til resten av dette folket.
15Se, jeg gjør deg til en ny, skarp treskevogn med mange kniver. Du skal treske fjell og knuse dem, og hauger skal du gjøre til agner.
21En rest skal vende om, en rest av Jakob, til Gud, den mektige.
22For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal en rest vende om blant dem. Utslettelse er besluttet; den flommer over med rettferd.
22Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, et stort folkeslag vekkes fra jordens ytterste ender.
1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.
5Og nå sier Herren, han som formet meg fra mors liv til å være hans tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og for at Israel skal samles hos ham: Jeg er æret i Herrens øyne, og min Gud er blitt min styrke.
6Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre tilbake de bevarte i Israel. Jeg gjør deg til et lys for folkene, så min frelse når til jordens ende.
9Deres ætt skal bli kjent blant folkeslagene og deres etterkommere midt i folkene. Alle som ser dem, skal kjenne dem igjen: De er en ætt som Herren har velsignet.
4De skal spire fram blant gresset, som piletrær ved vannløpene.
19Se, på den tiden vil jeg gjøre opp med alle som plager deg. Jeg frelser den halte og samler den bortdrevne; jeg vil gjøre dem til pris og til navn overalt på jorden der de ble til skamme.
20På den tiden vil jeg føre dere hjem, på den tid da jeg samler dere. For jeg vil gjøre dere til navn og til lovsang blant alle jordens folk når jeg vender deres skjebne for øynene deres, sier Herren.
12Jeg vil styrke dem i Herren, og i hans navn skal de vandre, sier Herren.
30Alle de rike på jorden skal spise og bøye seg; for hans ansikt skal alle som går ned i støvet, knele – også den som ikke kan holde livet oppe.
8Hvem har hørt maken? Hvem har sett noe slikt? Blir et land født på én dag? Blir et folk født på ett øyeblikk? For så snart Sion fikk veer, fødte hun sine barn.
6I dager som kommer skal Jakob slå rot, Israel skal spire og blomstre, og de skal fylle hele verden med frukt.
30Litt etter litt vil jeg drive dem ut for deg, til du blir tallrik og tar landet i eie.
5Dere skal få se det med egne øyne, og dere skal si: «Stor er Herren langt utover Israels grenser.»
12Så sier Herren: Er de uskadde og tallrike, blir de likevel skåret ned, og det er forbi. Har jeg plaget deg, plager jeg deg ikke mer.
26Han reiser et banner for folkeslag langt borte og plystrer på dem fra jordens ende. Se, de kommer snart, de kommer raskt.
2Derfor skal han overgi dem inntil den tid da hun som skal føde, har født. Da skal resten av hans brødre vende tilbake til Israels barn.
3Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds, navns majestet. De skal bo, for nå skal han være stor til jordens ender.
4Han skal være fred. Når Assur kommer inn i landet vårt og tramper i borgene våre, reiser vi mot ham sju hyrder og åtte stormenn.
21Frelserne skal gå opp på Sions fjell for å dømme Esaus fjell, og kongemakten skal være Herrens.
15I de dagene og på den tiden lar jeg for David en rettferdig spire vokse fram; han skal gjøre rett og rettferd i landet.
8Jeg vil plystre på dem og samle dem, for jeg har løskjøpt dem; de skal bli mange, som de var mange.
16Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd, for å plante himmelen og grunnfeste jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
17Dine sønner skynder seg tilbake; dine ødeleggere og de som har lagt deg øde, drar bort fra deg.
31For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og fra Sions fjell noen som slipper unna. Herren, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
11Den dagen skal Herren enda en gang rekke ut hånden for å kjøpe fri resten av folket sitt som er igjen, fra Assur og fra Egypt, fra Patros og Kusj, fra Elam og Sinear, fra Hamat og fra kystlandene ved havet.
22For slik de nye himler og den nye jord som jeg skaper, står fast for mitt ansikt, sier Herren, slik skal deres ætt og navn bli stående.
7På den tiden skal det bli båret fram en gave til Herren, hærskarenes Gud, fra et høyt og glatt folk og fra et folk som er fryktet vidt og bredt, et folk målt opp og nedtråkket, et folk hvis land elvene deler, til stedet der Herren, hærskarenes Gud, lar sitt navn bo, Sions fjell.
10Jeg lar menneskene bli mange på dere, hele Israels hus, alle som en. Byene skal bli bebodd, og ruinene skal bygges opp.
11Jeg vil gjøre både mennesker og dyr mange på dere; de skal bli mange og fruktbare. Jeg lar dere bli bosatt som i fordums dager og gjør det bedre med dere enn i begynnelsen. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
11Kom deg unna, Sion, du som bor hos datter Babel!
16La det være overflod av korn i landet, på fjelltoppene; må frukten bølge som Libanon. Må de i byen spire fram som gresset på jorden.
11For lik jorden lar sin vekst spire fram og som en hage lar det som er sådd, gro, slik skal Herren Gud la rettferd og lovsang spire fram for øynene på alle folkeslagene.
7Og resten av Jakob skal være blant folkene, midt iblant mange folk, som en løve blant skogens dyr, som en ungløve blant saueflokker: Når den går fram, tramper og river den, og ingen berger.