Jesaja 66:7

Norsk lingvistic Aug 2025

Før hun fikk rier, fødte hun; før veene kom over henne, har hun født en gutt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 54:1 : 1 Juble, du ufruktbare som ikke har født! Bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har hatt rier! For den forlatte har flere barn enn hun som har mann, sier Herren.
  • Gal 4:26 : 26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.
  • Åp 12:1-5 : 1 Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne kledd i solen, med månen under føttene hennes og på hodet en krans av tolv stjerner. 2 Hun var med barn og skrek i fødselsveer og i nød for å føde. 3 Og et annet tegn viste seg på himmelen: se, en stor ildrød drage, med sju hoder og ti horn, og på hodene sju kroner. 4 Halen hans dro med seg en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden. Og dragen stilte seg foran kvinnen som skulle til å føde, for å sluke barnet hennes så snart hun hadde født. 5 Hun fødte en sønn, en gutt, som skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet hennes ble rykket bort til Gud og til hans trone.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    8Hvem har hørt maken? Hvem har sett noe slikt? Blir et land født på én dag? Blir et folk født på ett øyeblikk? For så snart Sion fikk veer, fødte hun sine barn.

    9Skulle jeg åpne morslivet og ikke la føde? sier Herren. Skulle jeg, som lar føde, stenge? sier din Gud.

    10Gled dere med Jerusalem og fryd dere over henne, alle som elsker henne! Juble med henne i overstrømmende glede, alle som sørger over henne.

  • 21Når en kvinne skal føde, har hun smerte fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden.

  • 76%

    17Som en gravid kvinne som nærmer seg fødselen, vrir seg og roper i sine rier, slik var vi for ditt ansikt, Herre.

    18Vi var svangre, vi vred oss, som om vi fødte vind. Frelse har vi ikke utvirket for landet, og de som bor i verden faller ikke.

  • 2Hun var med barn og skrek i fødselsveer og i nød for å føde.

  • 74%

    9Nå, hvorfor skriker du høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått tapt, siden veer har grepet deg som en fødende kvinne?

    10Vri deg og klynk, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du gå ut av byen og bo ute på marken; du skal komme helt til Babel. Der skal du bli berget; der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.

  • 13Fødselsveer kommer over ham; han er en uforstandig sønn. For når tiden er inne, går han ikke ut gjennom fødselsåpningen.

  • 72%

    6Spør nå og se: Fødder en mann barn? Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på hoftene som en fødende kvinne? Alle ansikter er blitt likbleke.

    7Ve! Stor er den dagen, maken finnes ikke. Det er en tid med trengsel for Jakob, men han skal bli frelst fra den.

  • 9Hun som har født sju, visnet bort; hennes liv for ut. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og ydmyket. Den resten som er igjen av dem, vil jeg overgi til sverdet for øynene på deres fiender, sier Herren.

  • 3Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds, navns majestet. De skal bo, for nå skal han være stor til jordens ender.

  • 1Juble, du ufruktbare som ikke har født! Bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har hatt rier! For den forlatte har flere barn enn hun som har mann, sier Herren.

  • 57Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fødte en sønn.

  • 5Hun fødte en sønn, en gutt, som skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet hennes ble rykket bort til Gud og til hans trone.

  • 25Før fjellene ble satt på plass, før haugene, ble jeg født.

  • 27For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut og rop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige har flere barn enn hun som har mann.

  • 31For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!

  • 24Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Angst har grepet oss, smerte som hos en fødende.

  • 6De så det, og de ble forundret; de ble skremt og skyndte seg bort.

  • 14Lenge har jeg tiet, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en kvinne i barnsnød, jeg stønner og snapper etter luft på én gang.

  • 6Hør larmen fra byen, en røst fra tempelet, Herrens røst som gjengjelder sine fiender det de har gjort.

  • 3Hør på meg, Jakobs hus, og all rest av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.

  • 23Du som bor i Libanon, som har redet ditt blant sedrene – hvor ynkelig du skal være når veer kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!

  • 3Jeg gikk inn til profetinnen; hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: Kall ham Maher-Sjalal-Hasj-Bas.

  • 14Han har gjort i stand dødens våpen; han gjør pilene sine brennende.

  • 3Derfor er lendene mine fylt av angst; veer har grepet meg, som en fødende kvinnes veer. Jeg er bøyd av det jeg hører, forferdet over det jeg ser.

  • 2Tal til israelittene og si: Når en kvinne blir med barn og føder en gutt, er hun uren i sju dager. Som i dagene for hennes månedlige tid skal hun være uren.

  • 3De bøyer seg og føder sine unger, fødselsriene deres tar slutt.

  • 24Da tiden var inne for henne til å føde, se, det var tvillinger i hennes liv.

  • 6Mens de var der, kom tiden da hun skulle føde.

  • 27Da tiden kom da hun skulle føde, viste det seg at hun hadde tvillinger i magen.

  • 18Av alle de sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle de sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.

  • 16Hun er hard mot ungene sine som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.

  • 22Hvor lenge vil du være på flukt, du troløse datter? For Herren har skapt noe nytt i landet: En kvinne skal verne en mann.

  • 17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn på den tiden året etter, slik Elisja hadde sagt til henne.

  • 8De blir forferdet; kramper og smerter griper dem, de vrir seg som en kvinne i barnsnød. Den ene ser forferdet på den andre; ansiktene deres flammer.

  • 43Kongen av Babel hørte ryktet om dem; hendene hans sank. Angst grep ham, smerte som hos en fødende kvinne.

  • 14Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge kvinnen skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.

  • 5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg. Til profet for folkeslagene satte jeg deg.

  • 13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere få trøst.

  • 17Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Du får en sønn til.

  • 24Før de kaller, svarer jeg; mens de ennå taler, hører jeg.

  • 10Ve den som sier til en far: «Hva avler du?» og til en kvinne: «Hva føder du?»

  • 3For så sier Herren om de sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem og fedrene som avler dem i dette landet:

  • 17Den ene kvinnen sa: "Hør meg, herre! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte der i huset mens hun var til stede."