Jesaja 66:13
Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere få trøst.
Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere få trøst.
Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; dere skal bli trøstet i Jerusalem.
Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere få trøst.
Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere. I Jerusalem skal dere trøstes.
Som en mor trøster barnet sitt, slik skal jeg trøste dere. I Jerusalem skal dere finne trøst.
Som en som hans mor trøster, slik vil jeg trøste dere, og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
Slik som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere, og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
Som en mann en mor trøster vil jeg trøste dere, og i Jerusalem skal dere finne trøst.
Som en mor trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere. Og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
Som en mor trøster sitt barn, så vil jeg trøste dere; og dere skal få trøst i Jerusalem.
Som en mor trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere. Og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere. I Jerusalem skal dere trøstes.
As a mother comforts her child, so I will comfort you; and you will be comforted in Jerusalem.
Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere bli trøstet.
Som En, hvem en Moder trøster, saaledes vil jeg, jeg trøste eder, og I skulle trøstes i Jerusalem.
As one whom his mother comforteth, so will I comfort you; and ye shall be comforted in Jerusalem.
Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere. I Jerusalem skal dere bli trøstet.
As one whom his mother comforts, so will I comfort you; and you shall be comforted in Jerusalem.
As one whom his mother comforteth, so will I comfort you; and ye shall be comforted in Jerusalem.
Som en som moren trøster, slik vil jeg trøste dere; og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
Som en mor trøster sitt barn, vil jeg trøste dere, og i Jerusalem skal dere bli trøstet.
Som en som blir trøstet av sin mor, slik vil jeg trøste dere; og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
Som en mor trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere finne trøst.
As one whom his mother comforteth, so will I comfort you; and ye shall be comforted in Jerusalem.
As one whom his mother comforteth, so will I comfort you; and ye shall be comforted in Jerusalem.
For like as a childe is comforted of his mother, so shal I conforte you, and ye shalbe comforted in Ierusalem.
As one whom his mother comforteth, so will I comfort you, and ye shall be comforted in Ierusalem.
For lyke as a chylde is comforted of his mother: so shall I comfort you, and ye shalbe comforted in Hierusalem.
As one whom his mother comforteth, so will I comfort you; and ye shall be comforted in Jerusalem.
As one whom his mother comforts, so will I comfort you; and you shall be comforted in Jerusalem.
As one whom his mother comforteth, so do I comfort you, Yea, in Jerusalem ye are comforted.
As one whom his mother comforteth, so will I comfort you; and ye shall be comforted in Jerusalem.
As one whom his mother comforteth, so will I comfort you; and ye shall be comforted in Jerusalem.
As to one who is comforted by his mother, so will I give you comfort: and you will be comforted in Jerusalem.
As one whom his mother comforts, so will I comfort you; and you will be comforted in Jerusalem."
As a mother consoles a child, so I will console you, and you will be consoled over Jerusalem.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Skulle jeg åpne morslivet og ikke la føde? sier Herren. Skulle jeg, som lar føde, stenge? sier din Gud.
10Gled dere med Jerusalem og fryd dere over henne, alle som elsker henne! Juble med henne i overstrømmende glede, alle som sørger over henne.
11Slik kan dere suge og bli mette ved hennes trøstebryst, ja, drikke dypt og fryde dere ved hennes herlighets overflod.
12For så sier Herren: Se, jeg lar fred strømme til henne som en elv og folkenes herlighet som en flommende bekk. Dere skal få die; på hoften skal dere bæres, og på knærne skal dere kjærlig vugges.
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
2Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er sonet, at hun fra Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.
14Dere skal se det, og hjertet deres skal glede seg; knoklene deres skal grønnes som gresset. Herrens hånd skal bli kjent blant hans tjenere, men hans harme over hans fiender.
3For HERREN trøster Sion, han trøster alle hennes ruiner. Han gjør ørkenen hennes som Eden og ødemarken som HERRENS hage. Jubel og glede skal finnes der, takk og sang.
9Bryt ut i jubel sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.
18Av alle de sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle de sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?
13Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med for å trøste deg, jomfru, datter Sion? For stort som havet er bruddet ditt; hvem kan lege deg?
22Men se, det blir igjen en rest der, noen som blir ført ut, sønner og døtre. De kommer ut til dere; dere skal se deres ferd og deres gjerninger, og dere skal bli trøstet for den ulykken jeg førte over Jerusalem, alt det jeg førte over byen.
23De skal trøste dere når dere får se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere forstå at jeg ikke uten grunn har gjort alt det jeg har gjort med henne, sier Herren Gud.
19Et folk skal bo på Sion, i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer; han vil vise deg nåde når du roper. Så snart han hører, svarer han deg.
16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.
17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.
13Syng, himmel, og juble, jord! Bryt ut i jubel, dere fjell! For Herren trøster sitt folk og viser barmhjertighet mot sine elendige.
15Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha barmhjertighet med sønnen hun bar? Selv om de skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
13Da skal jomfruen glede seg i dans, og unge menn og gamle sammen. Jeg forvandler sorgen deres til jubel, jeg trøster dem og gjør dem glade etter deres sorg.
14Jeg metter prestene med overflod, og mitt folk skal bli mette av min godhet, sier Herren.
15Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over barna sine; hun vil ikke la seg trøste for barna sine, for de er ikke mer.
16Så sier Herren: Hold stemmen din fra gråt og øynene dine fra tårer! For det er lønn for ditt arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land.
18Hans veier så jeg, men jeg vil helbrede ham; jeg vil lede ham og gi ham og hans sørgende rikelig trøst.
15I stedet for at du var forlatt og hatet, og ingen gikk gjennom deg, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
16Du skal die folkeslagenes melk og die ved kongers bryst; og du skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din gjenløser, Jakobs Veldige.
12Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du, at du frykter et menneske som dør, og et menneskebarn som blir som gress?
5For hvem vil synes synd på deg, Jerusalem? Hvem vil sørge med deg? Hvem vil vike av veien for å spørre om det går deg vel?
5For som en ung mann gifter seg med en jomfru, slik skal dine sønner gifte seg med deg. Som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg.
18Gled dere og fryd dere til evig tid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og hennes folk til fryd.
19Jeg vil juble over Jerusalem og glede meg over mitt folk. Der skal det ikke mer høres gråt eller klageskrik.
11Som en gjeter skal han gjete sin flokk; i sin arm samler han lammene, i sin favn bærer han dem; søyer som dier, leder han varsomt.
7I et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.
16Derfor sier Herren: Jeg vender tilbake til Jerusalem med barmhjertighet. Mitt hus skal bygges der, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud, og målesnoren skal strekkes over Jerusalem.
17Rop også: Så sier Herren, Allhærs Gud: Enda skal byene mine flyte over av det gode. Herren skal igjen trøste Sion og igjen velge Jerusalem.
9Nå, hvorfor skriker du høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått tapt, siden veer har grepet deg som en fødende kvinne?
10Vri deg og klynk, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du gå ut av byen og bo ute på marken; du skal komme helt til Babel. Der skal du bli berget; der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
13Da svarte Herren engelen som talte med meg med gode, trøstende ord.
14Juble, datter Sion! Rop av fryd, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!
3Hør på meg, Jakobs hus, og all rest av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
18Min sorg er uten trøst; mitt hjerte er sykt i meg.
13Som en far forbarmer seg over barna, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.
17For jeg vil la helbredelse stige opp for deg og lege deg for dine sår, sier Herren. For de har kalt deg: «Sion er hun – det er ingen som spør etter henne.»
1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre, for du var vred på meg. Din vrede vendte seg bort, og du trøstet meg.
2Nei, jeg har roet og stilnet min sjel; som et avvent barn hos sin mor, som det avvente barnet er min sjel hos meg.
9Hun som har født sju, visnet bort; hennes liv for ut. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og ydmyket. Den resten som er igjen av dem, vil jeg overgi til sverdet for øynene på deres fiender, sier Herren.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle folkene som jeg har spredt deg blant, men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg etter rett, men straffri lar jeg deg ikke være.
23Du som bor i Libanon, som har redet ditt blant sedrene – hvor ynkelig du skal være når veer kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og uro og fra den harde slavetjenesten som ble pålagt deg,