Jesaja 51:12

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du, at du frykter et menneske som dør, og et menneskebarn som blir som gress?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 118:6 : 6 Herren er med meg, jeg er ikke redd. Hva kan mennesker gjøre meg?
  • 1 Pet 1:24 : 24 For alt kjød er som gress, og all menneskets herlighet som blomsten i gresset. Gresset tørket, og blomsten falt av,
  • Jes 2:22 : 22 Hold opp med å stole på mennesket, som bare har pust i nesen; hva er han å regne for?
  • Jes 51:3 : 3 For HERREN trøster Sion, han trøster alle hennes ruiner. Han gjør ørkenen hennes som Eden og ødemarken som HERRENS hage. Jubel og glede skal finnes der, takk og sang.
  • Joh 14:26-27 : 26 Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. 27 Fred etterlater jeg dere; min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet deres bli grepet av angst, og vær ikke motløse.
  • Joh 14:18 : 18 Jeg skal ikke etterlate dere farløse; jeg kommer til dere.
  • Jes 66:13 : 13 Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere få trøst.
  • Sal 103:15-16 : 15 Menneskets dager er som gress, det blomstrer som blomsten på marken. 16 Når vinden farer over den, er den borte, og stedet dens kjenner den ikke mer.
  • Jes 51:7-8 : 7 Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folk som har min lov i hjertet: Frykt ikke for menneskers hån, og bli ikke forferdet over deres spott. 8 For møll skal ete dem som en kledning, og klesmøll skal ete dem som ull. Men min rettferdighet skal være til evig tid, og min frelse fra slekt til slekt.
  • Jes 40:6-7 : 6 En røst sier: Rop! Jeg svarer: Hva skal jeg rope? Alt kjød er gress, all dets herlighet som blomsten på marken. 7 Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, sannelig, folket er gress.
  • Jes 43:25 : 25 Jeg, jeg er han som utsletter dine lovbrudd for min egen skyld, og dine synder vil jeg ikke minnes.
  • Sal 90:5-6 : 5 Du skyller dem bort; de blir som en søvn. Om morgenen er de som gresset som gror. 6 Om morgenen spirer det og blomstrer, om kvelden visner det og tørker.
  • 2 Kor 1:3-5 : 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud. 4 Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøsten vi selv blir trøstet med av Gud. 5 For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, slik får vi også rikelig trøst ved Kristus.
  • 2 Kor 7:5-6 : 5 For da vi kom til Makedonia, fikk kroppen vår ingen ro; tvert imot var vi trengt på alle kanter: utenfra kamper, innenfra frykt. 6 Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' komme.
  • Jak 1:10-11 : 10 og den rike over sin fornedrelse; for han skal forgå som blomsten i gresset. 11 For solen stiger opp med brennende hete og svir av gresset; blomsten faller, og skjønnheten i dens utseende ble borte. Slik skal også den rike visne bort i all sin ferd.
  • Sal 92:7 : 7 Den uforstandige mann vet det ikke, og dåren forstår dette ikke.
  • Sal 146:4 : 4 Når hans ånd forlater ham, vender han tilbake til sin jord; den dagen går planene hans til grunne.
  • Ordsp 29:26 : 26 Mange søker en herskers ansikt, men fra Herren kommer en manns rett.
  • Jes 57:15-18 : 15 For så sier Den høye og opphøyde, han som troner til evig tid og hvis navn er Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er knust og nedbøyd i ånden, for å gi liv til de nedbøydes ånd og gjøre de knustes hjerte levende. 16 For jeg vil ikke gå i rette for alltid og ikke være vred for evig; da ville ånden bli matt for mitt ansikt, og livspusten som jeg har skapt. 17 For hans urettmessige vinning var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk frafalt på sitt hjertes vei. 18 Hans veier så jeg, men jeg vil helbrede ham; jeg vil lede ham og gi ham og hans sørgende rikelig trøst.
  • Apg 9:31 : 31 Menighetene i hele Judea, Galilea og Samaria hadde fred og ble bygd opp. De vandret i Herrens frykt, og ved Den hellige ånds trøst økte de i antall.
  • Dan 3:16-18 : 16 Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar, i denne saken trenger vi ikke å svare deg. 17 Hvis den Gud vi dyrker, vil, er han i stand til å frelse oss; fra den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han fri oss. 18 Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke din gud, og den gullstøtten du har reist, vil vi ikke tilbe.
  • Matt 10:28 : 28 Frykt ikke dem som dreper kroppen men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.
  • Luk 12:4-5 : 4 Jeg sier dere, mine venner: Vær ikke redde for dem som dreper kroppen og deretter ikke kan gjøre mer. 5 Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som, etter å ha drept, har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Ham skal dere frykte!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 13Du har glemt HERREN, din skaper, han som spente ut himmelen og la jordens grunnvoll. Du skjelver stadig dagen lang for undertrykkerens vrede når han setter seg fore å ødelegge. Men hvor er undertrykkerens vrede?

  • 73%

    13For jeg er Herren din Gud, som holder din høyre hånd og sier til deg: «Frykt ikke, jeg hjelper deg.»

    14Frykt ikke, Jakobs mark, Israels lille flokk! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.

    15Se, jeg gjør deg til en ny, skarp treskevogn med mange kniver. Du skal treske fjell og knuse dem, og hauger skal du gjøre til agner.

  • 13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere få trøst.

  • 11Hvem var det du gruet for og fryktet, siden du løy? Meg kom du ikke i hu, du la meg ikke på hjertet. Var det fordi jeg tidde og holdt meg tilbake så lenge at du ikke frykter meg?

  • 10Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke rådløs om, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.

  • 7Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folk som har min lov i hjertet: Frykt ikke for menneskers hån, og bli ikke forferdet over deres spott.

  • 70%

    6En røst sier: Rop! Jeg svarer: Hva skal jeg rope? Alt kjød er gress, all dets herlighet som blomsten på marken.

    7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, sannelig, folket er gress.

  • 70%

    1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre, for du var vred på meg. Din vrede vendte seg bort, og du trøstet meg.

    2Se, Gud er min frelse; jeg stoler på ham og er ikke redd. For Herren, Herren er min styrke og min sang, han er blitt meg til frelse.

  • 1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.

  • 22Hold opp med å stole på mennesket, som bare har pust i nesen; hva er han å regne for?

  • 70%

    4Til dere blir gamle, er jeg den samme, og til dere får grått hår, vil jeg bære dere. Jeg har skapt, og jeg skal bære; jeg vil bære og jeg vil frelse.

    5Hvem vil dere likne meg med og stille meg lik, hvem vil dere sammenligne meg med, så vi skulle være like?

  • 1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min.

  • 11Vær ikke redde for Babylons konge, som dere nå frykter. Vær ikke redde for ham, sier Herren. For jeg er med dere for å frelse dere og berge dere fra hans hånd.

  • 12Så sier Herren: Er de uskadde og tallrike, blir de likevel skåret ned, og det er forbi. Har jeg plaget deg, plager jeg deg ikke mer.

  • 19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?

  • 18Min sorg er uten trøst; mitt hjerte er sykt i meg.

  • 3For HERREN trøster Sion, han trøster alle hennes ruiner. Han gjør ørkenen hennes som Eden og ødemarken som HERRENS hage. Jubel og glede skal finnes der, takk og sang.

  • 18Hans veier så jeg, men jeg vil helbrede ham; jeg vil lede ham og gi ham og hans sørgende rikelig trøst.

  • 3Herre, hva er mennesket at du bryr deg om ham, et menneskebarn at du tenker på ham?

  • 15Menneskets dager er som gress, det blomstrer som blomsten på marken.

  • 68%

    9Se, Herren Gud hjelper meg. Hvem vil dømme meg skyldig? Se, alle sammen skal de bli som en kledning som tæres; møllen skal ete dem.

    10Hvem blant dere frykter Herren og hører på hans tjeners røst, han som vandrer i mørke og ikke har lys? Han skal stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud.

  • 6Derfor kan vi med frimodighet si: Herren er min hjelper; jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?

  • 11Det er på grunn av din harme og din vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.

  • 4Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.

  • 16Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd, for å plante himmelen og grunnfeste jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.

  • 21Du vil øke min storhet og trøste meg igjen.

  • 13Syng, himmel, og juble, jord! Bryt ut i jubel, dere fjell! For Herren trøster sitt folk og viser barmhjertighet mot sine elendige.

  • 11I Gud, hvis ord jeg priser, i Herren, hvis ord jeg priser.

  • 17Hva er et menneske, siden du gjør så mye av det og retter din oppmerksomhet mot det,

  • 9Hvorfor er du som en forbløffet mann, som en helt som ikke makter å frelse? Du er jo midt iblant oss, HERRE, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!

  • 6Hvor mye mindre mennesket, en makk, menneskebarnet, en orme-unge!

  • 23De skal trøste dere når dere får se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere forstå at jeg ikke uten grunn har gjort alt det jeg har gjort med henne, sier Herren Gud.

  • 11Er Guds trøst for liten for deg, og ord som blir talt mildt til deg?

  • 17Men jeg vil redde deg den dagen, sier Herren. Du skal ikke bli gitt i hendene på de mennene som du er redd for.

  • 3Styrk de slappe hender, gjør de vaklende knærne sterke!

  • 9Vil du da si: «Jeg er en gud» for øynene på din drapsmann? Du er et menneske og ikke en gud, i hånden på dem som gjennomborer deg.

  • 10Alle tar til orde og sier til deg: Også du er blitt svak som vi, du er blitt lik oss.

  • 15For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved omvendelse og ro skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.

  • 25Hvem vil dere likne meg med, så jeg skulle være hans like? sier Den Hellige.

  • 3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og uro og fra den harde slavetjenesten som ble pålagt deg,

  • 27Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp.

  • 24For alt kjød er som gress, og all menneskets herlighet som blomsten i gresset. Gresset tørket, og blomsten falt av,

  • 5Har ikke de som gjør urett forstått? De spiser mitt folk som brød; på Gud kaller de ikke.

  • 22Han som troner over jordens krets, og de som bor der, er som gresshopper. Han spenner himmelen ut som et slør og brer den ut som et telt til å bo i.