Jesaja 51:12
Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du, at du frykter et menneske som dør, og et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du, at du frykter et menneske som dør, og et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere. Hvem er du, at du skulle være redd for et menneske som må dø, for et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter et menneske som skal dø, et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du at du frykter dødelige mennesker, menneskebarn som blir til gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du, at du frykter mennesker som dør, for menneskesønnen som snart visner?
Jeg, ja, jeg, er han som trøster dere: hvem er du at du frykter et menneske, som skal dø, og et menneskesønn som skal bli som gress?
Jeg er den som trøster dere; hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal bli som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere; hvem er du at du frykter for et menneske, som skal dø, og for et menneskebarn, som skal bli som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du da som frykter et dødelig menneske, en menneskesønn, som bare er gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere: hvem er du at du skal være redd for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal gjøres som gress;
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere. Hvem er du, at du skal frykte en mann som skal dø, og et menneskebarn som skal bli like flyktig som gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere: hvem er du at du skal være redd for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal gjøres som gress;
Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du at du frykter mennesker som skal dø, og menneskebarn som blir som gress?
I, I am the One who comforts you. Who are you that you should fear mortals who die, or humans who are like grass?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du at du frykter for dødelige mennesker, for et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den, som trøster eder; hvo er du da, at du vil frygte for et Menneske, som skal døe, og for et Menneskes Barn, som skal blive som Hø?
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou shouldest be afraid of a man that shall die, and of the son of man which shall be made as grass;
Jeg, ja, jeg er den som trøster deg: hvem er du som frykter mennesker som skal dø, og menneskesønnen som skal bli som gress?
I, even I, am he who comforts you: who are you, that you should be afraid of a man who will die, and of the son of man who will be made like grass;
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou shouldest be afraid of a man that shall die, and of the son of man which shall be made as grass;
Jeg, ja jeg, er den som trøster deg: hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, og for et menneskes sønn, som skal bli som gress?
Jeg, ja jeg er den som trøster dere. Hvem er du, og hvorfor frykter du mennesker som dør, og mennesker som er som gress?
Jeg, ja, jeg er den som trøster dere: Hvem er du som frykter mennesker som skal dø, og menneskets sønn som er som gress;
Jeg, ja, jeg er din trøster: Er du så svak til sinns at du frykter for mennesket som vil ende, og sønnen av mennesket som vil bli som gress?
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou art afraid of man that shall die, and of the son of man that shall be made as grass;
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou shouldest be afraid of a man that shall die, and of the son of man which shall be made as grass;
Yee I, I am eue he, that in all thiges geueth you consolacion. What art thou then, that fearest a mortall ma, ye childe of man, which goeth awaye as doeth the floure?
I, euen I am he, that comfort you. Who art thou, that thou shouldest feare a mortall man, and the sonne of man, which shalbe made as grasse?
Yea I, euen I am he that in all thynges geueth you consolation: What art thou then that fearest a mortall man & the childe of man, which goeth away as doth the floure?
I, [even] I, [am] he that comforteth you: who [art] thou, that thou shouldest be afraid of a man [that] shall die, and of the son of man [which] shall be made [as] grass;
I, even I, am he who comforts you: who are you, that you are afraid of man who shall die, and of the son of man who shall be made as grass;
I -- I `am' He -- your comforter, Who `art' thou -- and thou art afraid of man? he dieth! And of the son of man -- grass he is made!
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou art afraid of man that shall die, and of the son of man that shall be made as grass;
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou art afraid of man that shall die, and of the son of man that shall be made as grass;
I, even I, am your comforter: are you so poor in heart as to be in fear of man who will come to an end, and of the son of man who will be like grass?
"I, even I, am he who comforts you: who are you, that you are afraid of man who shall die, and of the son of man who shall be made as grass;
“I, I am the one who consoles you. Why are you afraid of mortal men, of mere human beings who are as short-lived as grass?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Du har glemt HERREN, din skaper, han som spente ut himmelen og la jordens grunnvoll. Du skjelver stadig dagen lang for undertrykkerens vrede når han setter seg fore å ødelegge. Men hvor er undertrykkerens vrede?
13For jeg er Herren din Gud, som holder din høyre hånd og sier til deg: «Frykt ikke, jeg hjelper deg.»
14Frykt ikke, Jakobs mark, Israels lille flokk! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.
15Se, jeg gjør deg til en ny, skarp treskevogn med mange kniver. Du skal treske fjell og knuse dem, og hauger skal du gjøre til agner.
13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere få trøst.
11Hvem var det du gruet for og fryktet, siden du løy? Meg kom du ikke i hu, du la meg ikke på hjertet. Var det fordi jeg tidde og holdt meg tilbake så lenge at du ikke frykter meg?
10Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke rådløs om, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
7Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folk som har min lov i hjertet: Frykt ikke for menneskers hån, og bli ikke forferdet over deres spott.
6En røst sier: Rop! Jeg svarer: Hva skal jeg rope? Alt kjød er gress, all dets herlighet som blomsten på marken.
7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, sannelig, folket er gress.
1Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre, for du var vred på meg. Din vrede vendte seg bort, og du trøstet meg.
2Se, Gud er min frelse; jeg stoler på ham og er ikke redd. For Herren, Herren er min styrke og min sang, han er blitt meg til frelse.
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
22Hold opp med å stole på mennesket, som bare har pust i nesen; hva er han å regne for?
4Til dere blir gamle, er jeg den samme, og til dere får grått hår, vil jeg bære dere. Jeg har skapt, og jeg skal bære; jeg vil bære og jeg vil frelse.
5Hvem vil dere likne meg med og stille meg lik, hvem vil dere sammenligne meg med, så vi skulle være like?
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
11Vær ikke redde for Babylons konge, som dere nå frykter. Vær ikke redde for ham, sier Herren. For jeg er med dere for å frelse dere og berge dere fra hans hånd.
12Så sier Herren: Er de uskadde og tallrike, blir de likevel skåret ned, og det er forbi. Har jeg plaget deg, plager jeg deg ikke mer.
19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?
18Min sorg er uten trøst; mitt hjerte er sykt i meg.
3For HERREN trøster Sion, han trøster alle hennes ruiner. Han gjør ørkenen hennes som Eden og ødemarken som HERRENS hage. Jubel og glede skal finnes der, takk og sang.
18Hans veier så jeg, men jeg vil helbrede ham; jeg vil lede ham og gi ham og hans sørgende rikelig trøst.
3Herre, hva er mennesket at du bryr deg om ham, et menneskebarn at du tenker på ham?
15Menneskets dager er som gress, det blomstrer som blomsten på marken.
9Se, Herren Gud hjelper meg. Hvem vil dømme meg skyldig? Se, alle sammen skal de bli som en kledning som tæres; møllen skal ete dem.
10Hvem blant dere frykter Herren og hører på hans tjeners røst, han som vandrer i mørke og ikke har lys? Han skal stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud.
6Derfor kan vi med frimodighet si: Herren er min hjelper; jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?
11Det er på grunn av din harme og din vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.
4Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
16Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd, for å plante himmelen og grunnfeste jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
21Du vil øke min storhet og trøste meg igjen.
13Syng, himmel, og juble, jord! Bryt ut i jubel, dere fjell! For Herren trøster sitt folk og viser barmhjertighet mot sine elendige.
11I Gud, hvis ord jeg priser, i Herren, hvis ord jeg priser.
17Hva er et menneske, siden du gjør så mye av det og retter din oppmerksomhet mot det,
9Hvorfor er du som en forbløffet mann, som en helt som ikke makter å frelse? Du er jo midt iblant oss, HERRE, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!
6Hvor mye mindre mennesket, en makk, menneskebarnet, en orme-unge!
23De skal trøste dere når dere får se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere forstå at jeg ikke uten grunn har gjort alt det jeg har gjort med henne, sier Herren Gud.
11Er Guds trøst for liten for deg, og ord som blir talt mildt til deg?
17Men jeg vil redde deg den dagen, sier Herren. Du skal ikke bli gitt i hendene på de mennene som du er redd for.
3Styrk de slappe hender, gjør de vaklende knærne sterke!
9Vil du da si: «Jeg er en gud» for øynene på din drapsmann? Du er et menneske og ikke en gud, i hånden på dem som gjennomborer deg.
10Alle tar til orde og sier til deg: Også du er blitt svak som vi, du er blitt lik oss.
15For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved omvendelse og ro skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
25Hvem vil dere likne meg med, så jeg skulle være hans like? sier Den Hellige.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og uro og fra den harde slavetjenesten som ble pålagt deg,
27Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp.
24For alt kjød er som gress, og all menneskets herlighet som blomsten i gresset. Gresset tørket, og blomsten falt av,
5Har ikke de som gjør urett forstått? De spiser mitt folk som brød; på Gud kaller de ikke.
22Han som troner over jordens krets, og de som bor der, er som gresshopper. Han spenner himmelen ut som et slør og brer den ut som et telt til å bo i.