Jesaja 30:15
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved omvendelse og ro skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved omvendelse og ro skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved å vende om og være rolige skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved omvendelse og ro skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
For så sa Herren HERREN, Israels Hellige: Ved omvendelse og ro skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: «Ved omvendelse og hvile skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.»
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: 'I omvendelse og ro skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal være deres styrke,' men dere ville ikke.
For slik sier Herren Gud, den Hellige av Israel; Ved å vende om og hvile skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være; men dere ville ikke.
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: 'Ved omvendelse og hvile skal dere bli frelst, i ro og tillit skal deres styrke være,' men dere ville ikke.
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: 'Ved omvendelse og ro skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være.' Men dere ville ikke.
For så sier Herren Gud, Israels Hellige; I omvendelse og ro skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal være deres styrke: men dere ville ikke.
For slik sier HERREN, GUDEN, den Hellige av Israel: «I omvendelse og hvile skal dere bli frelst; i ro og tillit skal deres styrke ligge – men dere vil ikke.»
For så sier Herren Gud, Israels Hellige; I omvendelse og ro skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal være deres styrke: men dere ville ikke.
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: 'Ved omvendelse og stillhet skal dere bli frelst; i ro og trygghet skal deres styrke være, men dere ville ikke.'
For the Lord GOD, the Holy One of Israel, has said: 'In repentance and rest you will be saved; in quietness and trust is your strength. But you were not willing.'
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: I omvendelse og ro skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
Thi saa sagde den Herre Herre, den Hellige i Israel: Ved Omvendelse og Stilhed skulle I frelses, i Hvile og i Tillid skal eders Styrke være; men I vilde ikke.
For thus saith the Lord GOD, the Holy One of Israel; In returning and rest shall ye be saved; in quietness and in confidence shall be your strength: and ye would not.
For slik sier Herren Gud, Israels Hellige; Ved å vende om og hvile skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være: men dere ville ikke.
For thus says the Lord GOD, the Holy One of Israel; In returning and rest you shall be saved; in quietness and confidence shall be your strength: but you would not.
For thus saith the Lord GOD, the Holy One of Israel; In returning and rest shall ye be saved; in quietness and in confidence shall be your strength: and ye would not.
For slik sa Herren Gud, Israels Hellige: I omvendelse og ro skal dere bli frelst; i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke:
For så sier Herren Gud, Israels Hellige: 'I omvendelse og ro skal dere bli frelst, I stillhet og tillit er deres styrke, Men dere ville ikke.
For slik sier Herren Gud, Israels Hellige: 'Ved å vende om og være stille skal dere bli frelst; i ro og tillit skal dere ha styrke.' Men dere ville ikke.
For Herren, Israels Hellige, har sagt: I stillhet og ro er deres frelse, fred og håp er deres styrke; men dere ville ikke ha det slik.
For the LORDE God, euen the holy one of Israel hath promised thus: With stilsittinge and rest shal ye be healed, In quyetnesse and hope shal youre strength lie.
For thus sayd the Lorde God, the Holy one of Israel, In rest and quietnes shall ye be saued: in quietnes and in confidence shall be your strength, but ye would not.
For thus saith the Lorde God, euen the holy one of Israel: In repentaunce and in rest shall ye be safe, in quietnesse and sure confidence shalbe your strength, but ye haue had no list thereto.
For thus saith the Lord GOD, the Holy One of Israel; In returning and rest shall ye be saved; in quietness and in confidence shall be your strength: and ye would not.
For thus said the Lord Yahweh, the Holy One of Israel, In returning and rest shall you be saved; in quietness and in confidence shall be your strength. You would not:
For thus said the Lord Jehovah, The Holy One of Israel: `In returning and rest ye are saved, In keeping quiet and in confidence is your might, And ye have not been willing.
For thus said the Lord Jehovah, the Holy One of Israel, In returning and rest shall ye be saved; in quietness and in confidence shall be your strength. And ye would not:
For thus said the Lord Jehovah, the Holy One of Israel, In returning and rest shall ye be saved; in quietness and in confidence shall be your strength. And ye would not:
For the Lord, the Holy One of Israel, said, In quiet and rest is your salvation: peace and hope are your strength: but you would not have it so.
For thus said the Lord Yahweh, the Holy One of Israel, "You will be saved in returning and rest. Your strength will be in quietness and in confidence." You refused,
For this is what the Sovereign LORD, the Holy One of Israel says:“If you repented and patiently waited for me, you would be delivered; if you calmly trusted in me you would find strength, but you are unwilling.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Dere sa: "Nei, vi vil fly på hest!" – derfor skal dere flykte. "Vi vil ri på de raske!" – derfor skal forfølgerne deres være raske.
12Han sa til dem: Dette er roen; la den trette få hvile. Dette er hvilen. Men de ville ikke høre.
11"Vik av fra veien, bøy av fra stien; la Israels Hellige forsvinne fra oss!"
12Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere har forkastet dette ordet og satt deres lit til undertrykkelse og det som er forvrengt, og støttet dere på det,
13skal denne skylden bli for dere som et brist i en høy mur, som buler og står for fall; plutselig, i et øyeblikk, kommer dens sammenbrudd.
14Den blir knust som når en pottemakers krukke slås i stykker, nådeløst knust; blant restene finnes ikke en skår til å hente ild fra arnen eller øse vann fra en sisterne.
10Og du, vær ikke redd, min tjener Jakob, sier Herren, og vær ikke motløs, Israel! For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake; han skal være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle folkene som jeg har spredt deg blant, men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg etter rett, men straffri lar jeg deg ikke være.
17Rettferds gjerning skal være fred, og rettferdens arbeid ro og trygghet til evig tid.
18Mitt folk skal bo i fredelige boliger, i sikre hjem og på fredfylte hvilesteder.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og uro og fra den harde slavetjenesten som ble pålagt deg,
2Så sier Herren: Det folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen; da Israel gikk for å finne ro.
19Derfor, så sier Herren: Hvis du vender om, lar jeg deg vende tilbake, så du får stå for mitt ansikt. Om du skiller det dyrebare ut fra det verdiløse, skal du være som min munn. De skal vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.
20Jeg gjør deg til en festningsmur av bronse mot dette folket. De skal kjempe mot deg, men ikke vinne over deg, for jeg er med deg for å frelse deg og berge deg, sier Herren.
20Den dagen skal det ikke lenger skje at resten av Israel og de som slapp unna av Jakobs hus støtter seg til ham som slo dem; de skal støtte seg til Herren, Israels Hellige, i sannhet.
21En rest skal vende om, en rest av Jakob, til Gud, den mektige.
1Samaria må bære sin skyld, for hun har gjort opprør mot sin Gud. De skal falle for sverdet; småbarna deres blir knust, og gravide kvinner blir skåret opp.
16Det skal ikke lenger være for Israels hus en tillit som minner om skyld når de vender seg til dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren Gud.
35Hele den tiden det ligger øde, skal det hvile for det som det ikke hvilte på deres sabbater da dere bodde der.
27Men du, min tjener Jakob, vær ikke redd! Israel, vær ikke forferdet! For se, jeg frelser deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake og være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
2De drar ned til Egypt uten å rådføre seg med meg, for å søke styrke i faraos vern og finne ly i Egypts skygge.
22Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall. «Se, her er vi, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.»
1Ve dem som drar ned til Egypt for å få hjelp, som støtter seg til hester! De setter sin lit til vogner fordi de er mange og til ryttere fordi de er svært sterke, men de vender ikke blikket mot Israels Hellige og søker ikke Herren.
16Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene synke!
12For dere skal ikke gå ut i hast og ikke flykte, for Herren går foran dere, og Israels Gud går bak dere.
17Men Israel blir frelst ved Herren med en evig frelse. Dere skal ikke bli til skamme og ikke vanæres i all evighet.
17For jeg vil la helbredelse stige opp for deg og lege deg for dine sår, sier Herren. For de har kalt deg: «Sion er hun – det er ingen som spør etter henne.»
10På dine mange veier ble du trett, men du sa ikke: Det er håpløst. Du fant livskraft i din hånd; derfor ble du ikke utmattet.
13Da sa jeg: Akk, Herre HERRE! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme dere; for jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.
6Vend om til ham som dere i dyp troløshet har vendt dere bort fra, Israels barn!
15Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, Israels Gud, som frelser.
3Et fast sinn bevarer du i fullkommen fred, for det setter sin lit til deg.
19Et folk skal bo på Sion, i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer; han vil vise deg nåde når du roper. Så snart han hører, svarer han deg.
15Hør og gi akt! Vær ikke hovmodige, for Herren har talt.
12Så sier Herren: Er de uskadde og tallrike, blir de likevel skåret ned, og det er forbi. Har jeg plaget deg, plager jeg deg ikke mer.
5For så sier Herren: Vi har hørt et rop av skjelving, frykt og ikke fred.
9Hvorfor er du som en forbløffet mann, som en helt som ikke makter å frelse? Du er jo midt iblant oss, HERRE, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!
25Derfor, så sier Herren GUD: Nå vender jeg skjebnen for Jakob og forbarmer meg over hele Israels hus, og jeg brenner av nidkjærhet for mitt hellige navn.
26Da skal de bære sin skam og all sin troløshet som de har vist mot meg, når de bor trygt på sitt land og ingen skremmer dem.
14Frykt ikke, Jakobs mark, Israels lille flokk! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.
29Dere skal ha en sang som i natten da høytiden innvies, og hjertets glede som når en går med fløyte for å komme til Herrens fjell, til Israels Klippe.
14Så sier Herren, deres løser, Israels Hellige: For deres skyld har jeg sendt bud til Babylon og ført dem alle ned som flyktninger, også kaldeerne, i skipene de jublet i.
9Du går til grunne, Israel, for du vender deg mot meg, mot din hjelper.
17Samle sammen din bagasje fra landet, du som bor under beleiring.
16Så sier Herren: Stå ved veiene og se, spør etter de gamle stiene, hvor den gode veien er, og gå på den! Så skal dere finne hvile for sjelene deres. Men de sa: "Vi vil ikke gå der."
19Din ondskap tukter deg, dine frafall refser deg. Forstå og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at du ikke har frykt for meg, sier Herren, Allhærs Gud.
14Da blir det som en jaget gasell og som sauer uten noen som samler dem. Hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
18Om du bare ville høre på mine bud, da skulle din fred vært som en elv og din rettferdighet som havets bølger.
32Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, sier Herren Gud. Det skal dere vite! Skam dere og bli til skamme for deres ferd, Israels hus.
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.