Jeremia 31:2

Norsk lingvistic Aug 2025

Så sier Herren: Det folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen; da Israel gikk for å finne ro.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 95:11 : 11 Så sverget jeg i min vrede: "De skal ikke komme inn til min hvile."
  • 4 Mos 10:33 : 33 Så brøt de opp fra Herrens fjell og dro tre dagsreiser. Herrens paktsark dro foran dem i tre dagsreiser for å lete etter et hvilested for dem.
  • 5 Mos 1:33 : 33 han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.
  • 5 Mos 2:7 : 7 For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han har tatt seg av din ferd gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.
  • 5 Mos 8:2-3 : 2 Husk hele den veien som Herren din Gud lot deg gå i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å finne ut hva som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke. 3 Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente og som fedrene dine ikke kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
  • 5 Mos 8:16 : 16 han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.
  • 5 Mos 12:9 : 9 For ennå er dere ikke kommet inn til hvilen og arven som Herren din Gud gir deg.
  • Neh 9:12-15 : 12 I en skystøtte ledet du dem om dagen, og i en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå. 13 Du steg ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen. Du gav dem rette dommer og sanne lover, gode forskrifter og bud. 14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem, og du gav dem bud, forskrifter og lov ved din tjener Moses. 15 Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.
  • Sal 78:14-16 : 14 Han ledet dem med sky om dagen, hele natten med en ilds lys. 15 Han brøt klipper i ørkenen og lot dem drikke rikelig som fra dypene. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
  • Sal 78:23-29 : 23 Likevel gav han skyene befaling der oppe, han åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem til å spise, han gav dem himmelens korn. 25 Mennesket spiste englebrød; mat sendte han dem i overflod. 26 Han lot østavinden fare i himmelen og førte sønnavinden fram med sin kraft. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og flygende fugl som havets sand. 28 Han lot det falle midt i leiren, rundt om deres boliger. 29 De spiste og ble overmåte mette; det de ønsket, lot han komme til dem.
  • Sal 78:52 : 52 Han lot sitt folk dra som en saueflokk og førte dem som en hjord gjennom ørkenen.
  • 2 Mos 1:16 : 16 Han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene å føde og ser etter på fødestolen, hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; er det en datter, skal hun få leve.
  • 2 Mos 1:22 : 22 Da gav farao denne ordren til hele folket sitt: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men hver datter skal dere la leve.
  • 2 Mos 2:23 : 23 En lang tid etter døde kongen i Egypt. Israelittene stønnet under slavearbeidet og ropte, og klageropet deres steg opp til Gud på grunn av slavearbeidet.
  • 2 Mos 5:21 : 21 De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss motbydelige i Faraos og hans tjeneres øyne og lagt et sverd i hånden på dem til å drepe oss.
  • 2 Mos 12:37 : 37 Israelittene brøt opp fra Ramses til Sukkot, omkring seks hundre tusen menn til fots, foruten kvinner og barn.
  • 2 Mos 14:8-9 : 8 Herren forherdet hjertet til Farao, kongen i Egypt, og han forfulgte israelittene; men israelittene dro ut med løftet hånd. 9 Egypterne forfulgte dem og nådde dem igjen der de lå i leir ved sjøen, alle Faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, ved Pi-Hakirot, foran Baal-Safon. 10 Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren. 11 De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?» 12 «Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
  • 2 Mos 15:9-9 : 9 Fienden sa: Jeg vil jage, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet. Min lyst skal mettes på dem. Jeg drar sverdet, min hånd utsletter dem. 10 Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene.
  • 2 Mos 17:8-9 : 8 Så kom Amalek og gikk til angrep på Israel i Refidim. 9 Moses sa til Josva: «Velg ut noen menn for oss, og dra ut og kjemp mot Amalek. I morgen skal jeg stå på toppen av høyden med Guds stav i hånden.» 10 Josva gjorde som Moses hadde sagt til ham, og han kjempet mot Amalek, mens Moses, Aron og Hur gikk opp på toppen av høyden. 11 Så lenge Moses holdt hånden oppe, fikk Israel overtaket; men når han lot hånden synke, fikk Amalek overtaket. 12 Da ble hendene til Moses tunge. De tok en stein, la den under ham, og han satte seg på den. Aron og Hur støttet hendene hans, én på hver side, og hendene hans sto støtt til solen gikk ned. 13 Og Josva slo Amalek og hans folk med sverd.
  • 2 Mos 33:14 : 14 Han sa: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg ro.
  • 4 Mos 14:20 : 20 Da sa HERREN: «Jeg tilgir som du har sagt.»
  • 5 Mos 1:30 : 30 HERREN deres Gud, som går foran dere, han skal kjempe for dere, slik han gjorde med dere i Egypt, mens dere så på.
  • Sal 105:37-43 : 37 Han førte dem ut med sølv og gull, og ingen i hans stammer snublet. 38 Egypt gledet seg da de dro ut; frykten for dem hadde falt over dem. 39 Han bredte ut en sky som dekke og ild for å lyse om natten. 40 De ba, og han lot vaktler komme; han mettet dem med himmelbrød. 41 Han åpnet klippen, og vann strømmet fram; det rant som en elv i ørkenen. 42 For han husket sitt hellige ord til Abraham, sin tjener. 43 Han førte sitt folk ut i glede, sine utvalgte med jubel.
  • Sal 136:16-24 : 16 Han som førte sitt folk gjennom ørkenen, for evig varer hans miskunn. 17 Han som slo store konger, for evig varer hans miskunn. 18 Og drepte mektige konger, for evig varer hans miskunn. 19 Sihon, amorittenes konge, for evig varer hans miskunn. 20 Og Og, kongen i Basan, for evig varer hans miskunn. 21 Og ga deres land i arv, for evig varer hans miskunn. 22 Som arv til Israel, sin tjener, for evig varer hans miskunn. 23 Han som husket oss i vår fornedrelse, for evig varer hans miskunn. 24 Og fridde oss fra våre fiender, for evig varer hans miskunn.
  • Jes 63:7-9 : 7 Jeg vil minnes Herrens miskunn og synge Herrens pris, alt det Herren har gjort for oss, den store godhet mot Israels hus, som han har vist dem etter sin barmhjertighet og etter rikdommen av sin miskunn. 8 Han sa: "Sannelig, de er mitt folk, barn som ikke vil svike." Og han ble deres frelser. 9 I all deres nød var han selv i nød, og engelen for hans ansikt frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet løste han dem ut; han løftet dem og bar dem alle dager i gammel tid. 10 Men de var gjenstridige og gjorde hans hellige Ånd sorg. Derfor ble han deres fiende; han kjempet mot dem. 11 Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med hyrdene for sin flokk? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte? 12 Han som lot sin herlige arm gå ved Moses’ høyre side, som kløvde vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn, 13 som ledet dem gjennom dypene; som en hest i ørkenen snublet de ikke. 14 Som fe som går ned i dalen, ga Herrens Ånd dem ro. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
  • Jer 2:2 : 2 Gå og rop ut for Jerusalem: Så sier Herren: Jeg minnes din ungdoms troskap, din brudekjærlighet, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
  • Esek 20:14-17 : 14 Men for mitt navns skyld handlet jeg, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på. 15 Også jeg løftet min hånd og svor for dem i ørkenen at jeg ikke skulle føre dem inn i landet som jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det fagreste av alle land, 16 fordi de foraktet mine lover, ikke vandret etter mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater, for hjertet deres fulgte etter avgudene. 17 Men mitt øye sparte dem så jeg ikke ødela dem; jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
  • Matt 11:28 : 28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.
  • Hebr 4:8-9 : 8 For hadde Josva gitt dem hvile, ville Gud ikke senere ha talt om en annen dag. 9 Altså venter det Guds folk en sabbatshvile.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.

  • 7For så sier Herren: Rop av glede for Jakob, juble i spissen for folkene! La det høres, pris og si: Frels, Herre, ditt folk, Israels rest!

  • 73%

    1For Herren vil vise Jakob barmhjertighet og på ny velge Israel; han vil la dem slå seg til ro i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.

    2Folkeslag skal ta dem og føre dem til deres hjemsted. Israels hus skal gjøre dem til sin eiendom i Herrens land som slaver og slavekvinner. De skal ta til fange dem som tok dem til fange, og herske over sine undertrykkere.

    3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og uro og fra den harde slavetjenesten som ble pålagt deg,

  • 3Fra det fjerne viste Herren seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg dratt deg med miskunn.

  • 11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle folkene som jeg har spredt deg blant, men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg etter rett, men straffri lar jeg deg ikke være.

  • 16Det skal være en vei for resten av folket hans, for dem som er igjen fra Assur, slik det var for Israel den dagen de dro opp fra landet Egypt.

  • 72%

    3For se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil vende skjebnen for mitt folk Israel og Juda, sier Herren. Jeg vil føre dem tilbake til landet som jeg ga fedrene deres, og de skal ta det i eie.

    4Dette er ordene som Herren talte til Israel og Juda:

  • 15For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved omvendelse og ro skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.

  • 8Men jeg vil la en rest bli igjen: Når dere blir spredt i landene, skal det være noen av dere som slipper unna sverdet blant folkene.

  • 14Jeg lar meg finnes av dere, sier Herren. Jeg vil vende deres skjebne og samle dere fra alle folkeslag og fra alle steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren. Jeg fører dere tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra.

  • 25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene de ble spredt blant, og jeg viser meg hellig i dem for øynene på folkene, da skal de bo på sitt land som jeg ga min tjener Jakob.

  • 23Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Enda en gang skal dette ordet sies i landet Juda og i byene der når jeg vender skjebnen deres: Herren velsigne deg, rettferds bolig, du hellige fjell!

  • 10Hør Herrens ord, dere folkeslag! Forkynn på de fjerne øyene og si: Han som spredte Israel, skal også samle dem; han skal vokte dem som en hyrde sin flokk.

  • 71%

    19Jeg fører Israel tilbake til hans beitemark. Han skal beite på Karmel og Basan, og på Efraims fjell og i Gilead skal hans sjel bli mett.

    20I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels skyld søkes, men den finnes ikke, og Judas synder, men de finnes ikke. For jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen.

  • 29Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som er frelst av Herren? Han er skjoldet som hjelper deg og sverdet som er din stolthet. Dine fiender skal bøye seg for deg, og du skal trå på deres høyder.

  • 15Og det skal skje: Etter at jeg har rykket dem opp, vil jeg igjen vende om og vise dem barmhjertighet; jeg vil føre dem tilbake, hver til sin arvelodd og hver til sitt land.

  • 9Altså venter det Guds folk en sabbatshvile.

  • 4Men i sin trengsel vendte de tilbake til Herren, Israels Gud; de søkte ham, og han lot seg finne av dem.

  • 11Herren sa: Sannelig, jeg vil styrke deg til det gode; sannelig, jeg lar fienden bønnfalle deg i ulykkens tid og i trengselens tid.

  • 8Slik sier Herren: I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og tildele de ødelagte arvelandene på ny.

  • 8Etter mange dager skal du bli mønstret. I de siste år skal du komme til et land som er gjenreist etter sverdet, samlet fra mange folk, til Israels fjell som lenge lå øde. Det er ført ut fra folkene, og de bor trygt, alle sammen.

  • 7Og resten av Jakob skal være blant folkene, midt iblant mange folk, som en løve blant skogens dyr, som en ungløve blant saueflokker: Når den går fram, tramper og river den, og ingen berger.

  • 70%

    20Den dagen skal det ikke lenger skje at resten av Israel og de som slapp unna av Jakobs hus støtter seg til ham som slo dem; de skal støtte seg til Herren, Israels Hellige, i sannhet.

    21En rest skal vende om, en rest av Jakob, til Gud, den mektige.

  • 27Men Jesaja roper om Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare resten bli frelst;

  • 2Gå og rop ut for Jerusalem: Så sier Herren: Jeg minnes din ungdoms troskap, din brudekjærlighet, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.

  • 9Så sier Herren, hærskarenes Gud: Som når en vinranke ettersankes, skal de ettersanke Israels rest. Vend din hånd igjen som drueplukkeren over klasene.

  • 70%

    17For jeg vil la helbredelse stige opp for deg og lege deg for dine sår, sier Herren. For de har kalt deg: «Sion er hun – det er ingen som spør etter henne.»

    18Så sier Herren: Se, jeg vender skjebnen for Jakobs telt og forbarmer meg over hans boliger. Byen skal bli bygd opp på sin ruinhaug, og palasset skal stå på sitt rette sted.

  • 18Mitt folk skal bo i fredelige boliger, i sikre hjem og på fredfylte hvilesteder.

  • 17Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere fra folkene og hente dere fra de landene dere er spredt i, og jeg vil gi dere Israels land.

  • 5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene. Men landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.

  • 31For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og fra Sions fjell noen som slipper unna. Herren, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.

  • 12Jeg lar bli tilbake i din midte et folk som er ydmykt og fattig; de søker tilflukt i Herrens navn.

  • 14Jeg vil legge øde hennes vinranker og fikentrær, som hun sa: 'Det er min lønn, som mine elskere har gitt meg.' Jeg gjør dem til skog, og markens dyr skal ete dem.

  • 70%

    35Hele den tiden det ligger øde, skal det hvile for det som det ikke hvilte på deres sabbater da dere bodde der.

    36Dem som blir igjen av dere, vil jeg fylle med motløshet i fiendenes land. Lyden av et blad som blåser, skal jage dem; de skal flykte som for sverd og falle, uten at noen forfølger.

  • 2Den dagen skal Herrens spire være til pryd og ære, og landets frukt til stolthet og prakt for dem som er sluppet unna i Israel.

  • 26For Herren så at Israels nød var svært bitter; det fantes verken bunden eller fri, og det var ingen hjelper for Israel.

  • 31Dere slekter, hør Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt, vi kommer ikke mer til deg»?

  • 7Kystlandet skal tilfalle resten av Judas hus; der skal de la sine flokker beite. I Asjkalons hus skal de legge seg om kvelden, for Herren, deres Gud, skal se til dem og vende deres skjebne.

  • 25Som Herren over hærskarene har velsignet og sagt: Velsignet være mitt folk Egypt, og Assyria, et verk av mine hender, og Israel, min arv.

  • 2ble Juda hans helligdom, Israel hans rike.

  • 12Så sier Herren: Er de uskadde og tallrike, blir de likevel skåret ned, og det er forbi. Har jeg plaget deg, plager jeg deg ikke mer.

  • 3For HERREN trøster Sion, han trøster alle hennes ruiner. Han gjør ørkenen hennes som Eden og ødemarken som HERRENS hage. Jubel og glede skal finnes der, takk og sang.

  • 27Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra sine fienders land, blir jeg helliget gjennom dem for øynene på mange folkeslag.