Hosea 2:14
Jeg vil legge øde hennes vinranker og fikentrær, som hun sa: 'Det er min lønn, som mine elskere har gitt meg.' Jeg gjør dem til skog, og markens dyr skal ete dem.
Jeg vil legge øde hennes vinranker og fikentrær, som hun sa: 'Det er min lønn, som mine elskere har gitt meg.' Jeg gjør dem til skog, og markens dyr skal ete dem.
Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hjertet hennes.
Jeg legger øde vinstokken hennes og fikentreet hennes, som hun sa: "Det er lønnen min, som mine elskere har gitt meg." Jeg gjør dem til en skog, og markens dyr skal ete dem.
Derfor, se, jeg vil lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale ømt til henne.
Jeg vil ødelegge hennes vinmarker og fikentrær, som hun sa: 'Dette er lønnen som mine elskere har gitt meg.' Jeg vil gjøre dem til en skog, og villdyrene på marken skal ete dem opp.
Derfor, se, jeg vil lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne.
Derfor, se, jeg vil lokke henne, og føre henne inn i ørkenen, og tale vennlig til henne.
Derfor, se, jeg vil lokke henne og føre henne ut i ørkenen, og tale vennlig til henne.
Og jeg vil gjøre hennes vinstokker og fikentrær til en ørken, alt det hun sa: 'Dette er min betaling, som mine elskere har gitt meg.' Jeg vil gjøre dem til en skogsmark, og dyrene på marken skal ete dem opp.
Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen, og tale vennlig til henne.
Derfor, se, jeg skal lokke henne og føre henne inn i ødemarken, og tale vennlig til henne.
Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen, og tale vennlig til henne.
Jeg vil ødelegge hennes vinmarker og fikentrær, som hun sa var hennes betaling fra sine elskere. Jeg skal gjøre dem til en skog, og markens dyr skal spise dem.
I will destroy her vines and fig trees, which she thought were her wages from her lovers. I will turn them into a thicket, and wild animals will devour them.
Jeg vil ødelegge hennes vinstokker og hennes fikentrær, hvorom hun sa: 'Dette er min lønn som mine elskere har gitt meg.' Jeg vil gjøre dem til en skog, og markens dyr skal spise dem opp.
Derfor, see, jeg vil lokke hende og føre hende i Ørken, og jeg vil tale kjærligen med hende.
Therefore, beld, I will allure her, and bring her into the wilderness, and speak comfortably unto her.
Derfor, se, vil jeg lokke henne og føre henne inn i ørkenen og tale trøstende til henne.
Therefore, behold, I will allure her, and bring her into the wilderness, and speak tenderly to her.
Therefore, behold, I will allure her, and bring her into the wilderness, and speak comfortably unto her.
Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne.
Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte.
Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ødemarken og tale vennlig til henne.
Derfor vil jeg føre henne inn i ørkenen og tale trøstende til henne.
Therefore, behold, I will allure her, and bring her into the wilderness, and speak comfortably unto her.
Therefore, behold, I will allure her, and bring her into the wilderness, and speak comfortably unto her.
Wherfore beholde, I wil call her againe, bringe her in to a wildernes, and speake frendly vnto her:
Therefore beholde, I will allure her, and bring her into the wildernesse, and speake friendly vnto her.
Wherefore beholde, I wyll allure her and bryng her into the wildernesse, and speake frendly vnto her.
¶ Therefore, behold, I will allure her, and bring her into the wilderness, and speak comfortably unto her.
"Therefore, behold, I will allure her, And bring her into the wilderness, And speak tenderly to her.
Therefore, lo, I am enticing her, And have caused her to go to the wilderness, And I have spoken unto her heart,
Therefore, behold, I will allure her, and bring her into the wilderness, and speak comfortably unto her.
Therefore, behold, I will allure her, and bring her into the wilderness, and speak comfortably unto her.
For this cause I will make her come into the waste land and will say words of comfort to her.
"Therefore, behold, I will allure her, and bring her into the wilderness, and speak tenderly to her.
Future Repentance and Restoration of Israel However, in the future I will allure her; I will lead her back into the wilderness, and speak tenderly to her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Jeg vil stille henne til regnskap for Baal-dagene, da hun tente røkelse for dem. Hun pyntet seg med neseringen og smykkene sine og gikk etter sine elskere, men meg glemte hun, sier Herren.
16Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte.
12Nå vil jeg avdekke hennes skam for øynene på hennes elskere, og ingen skal redde henne ut av min hånd.
13Jeg gjør slutt på all hennes glede, hennes høytider, nymånedager og sabbater, alle hennes festtider.
1Herrens ord kom til meg:
2Gå og rop ut for Jerusalem: Så sier Herren: Jeg minnes din ungdoms troskap, din brudekjærlighet, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
2Juda og Israels barn skal samle seg, de skal sette én leder over seg, og de skal dra opp fra landet; for stor er Jisreels dag.
3Si til brødrene deres: 'Mitt folk', og til søstrene deres: 'Har fått miskunn'.
5Ellers vil jeg kle henne naken og stille henne fram som den dagen hun ble født. Jeg vil gjøre henne til en ørken, gjøre henne til et tørt land og la henne dø av tørst.
6Hennes barn vil jeg ikke vise miskunn, for de er barn av utroskap.
7For deres mor har drevet hor; hun som unnfanget dem, har handlet skammelig. For hun sa: 'Jeg vil gå etter mine elskere, de som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og mine drikker'.
8Derfor, se, jeg setter torner i veien din og murer henne inne med et gjerde; stiene hennes skal hun ikke finne.
9Hun skal jage etter sine elskere, men ikke nå dem; hun skal lete etter dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: 'Jeg vil gå og vende tilbake til min første mann, for det var bedre for meg da enn nå'.
10Hun forsto ikke at det var jeg som gav henne kornet, den nye vinen og oljen. Jeg lot sølvet øke for henne og gullet – det brukte de til Baal.
35Jeg vil føre dere inn i folkenes ørken, og der vil jeg gå i rette med dere, ansikt til ansikt.
14Vend tilbake, frafalne barn, sier Herren. For jeg er herre over dere. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og føre dere til Sion.
19Jeg vil ta Baalenes navn bort fra hennes munn; de skal ikke lenger nevnes ved navn.
20Jeg slutter en pakt for dem den dagen med dyrene på marken, med fuglene under himmelen og med krypet på jorden. Bue og sverd og krig vil jeg bryte bort fra landet, og jeg lar dem bo trygt.
7Jeg lot deg bli tallrik som markens vekster. Du vokste og ble stor, du nådde fram til full ungdomspryd. Brystene ble faste, håret vokste, men du var naken og bar.
8Jeg gikk forbi deg igjen og så at din tid var kjærlighetens tid. Jeg bredte kappen min over deg og dekket din nakenhet. Jeg sverget deg troskap og gikk inn i en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.
20For fra gammel tid brøt jeg ditt åk, jeg slet over dine bånd. Men du sa: «Jeg vil ikke tjene!» For på hver høy høyde og under hvert grønt tre la du deg ned og drev hor.
37derfor, se, jeg samler alle dine elskere som du fant behag i, og alle som du elsket, ja, alle som du hatet; jeg samler dem mot deg fra alle kanter. Jeg vil blotte din nakenhet for dem, og de skal se all din nakenhet.
22Derfor, Oholiba, så sier Herren Gud: Se, jeg hisser opp dine elskere mot deg, dem du fikk avsky for, og jeg lar dem komme mot deg fra alle kanter.
1Herren sa til meg: Gå igjen og elsk en kvinne som er elsket av en annen og driver hor. Slik elsker Herren israelittene, selv om de vender seg til andre guder og elsker rosinkaker.
14Jeg lar meg finnes av dere, sier Herren. Jeg vil vende deres skjebne og samle dere fra alle folkeslag og fra alle steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren. Jeg fører dere tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra.
7Jeg sa: Etter at hun har gjort alt dette, skal hun vende tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Det så hennes troløse søster Juda.
8Jeg så at nettopp fordi frafalne Israel hadde drevet ekteskapsbrudd, sendte jeg henne bort og ga henne skilsmissebrev. Likevel ble ikke hennes søster, den troløse Juda, redd; hun gikk av sted og drev også hun hor.
2Så sier Herren: Det folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen; da Israel gikk for å finne ro.
3Fra det fjerne viste Herren seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg dratt deg med miskunn.
4Igjen vil jeg bygge deg, og du skal bli bygd, jomfru Israel. Igjen skal du pynte deg med håndtrommene og gå ut i dans med dem som jubler.
6For som en forlatt kvinne, sorgfull til sinns, kalte Herren deg; som en ungdoms hustru som blir forkastet, sier din Gud.
7I et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.
5Jeg tok meg av deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin kjære? Under epletreet vekket jeg deg; der var din mor i rier med deg, der fødte hun som fødte deg.
19Se, på den tiden vil jeg gjøre opp med alle som plager deg. Jeg frelser den halte og samler den bortdrevne; jeg vil gjøre dem til pris og til navn overalt på jorden der de ble til skamme.
20På den tiden vil jeg føre dere hjem, på den tid da jeg samler dere. For jeg vil gjøre dere til navn og til lovsang blant alle jordens folk når jeg vender deres skjebne for øynene deres, sier Herren.
15Hva har min kjære å gjøre i mitt hus, når hun utfører sine mange onde planer? Kan hellig offerkjøtt fjerne ulykken fra deg? Da kunne du juble.
25Hold foten din fra å gå bar og halsen din fra tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
10Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
17Så kom Babylons sønner til henne og gikk inn til henne i kjærlig leie; de gjorde henne uren med sin utukt. Men hun ble uren ved dem, og hun fikk avsky for dem.
19Jeg fører Israel tilbake til hans beitemark. Han skal beite på Karmel og Basan, og på Efraims fjell og i Gilead skal hans sjel bli mett.
3For HERREN trøster Sion, han trøster alle hennes ruiner. Han gjør ørkenen hennes som Eden og ødemarken som HERRENS hage. Jubel og glede skal finnes der, takk og sang.
1De sier: Hvis en mann sender sin kone bort, og hun går fra ham og blir en annen manns, kan han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke det landet da bli sterkt vanhelliget? Du har drevet hor med mange elskere – og nå vil du vende tilbake til meg? sier Herren.
2Løft blikket mot de bare haugene og se! Hvor er det du ikke har ligget? Langs veiene satt du og ventet på dem, som en araber i ørkenen. Du vanhelliget landet med din hor og din ondskap.
4Du skal ikke mer kalles Forlatt, og landet ditt skal ikke mer kalles Ødemark. Men du skal kalles: "Min lyst er i henne", og landet ditt: "Den som er tatt til ekte". For Herren har sin lyst i deg, og landet ditt blir tatt til ekte.
20Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin mann, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren.
9Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i assyrernes hender, dem hun hadde lystet etter.
35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord!
11Jeg er min elskedes, og mot meg står hans begjær.
23Det skal skje den dagen, sier Herren: Jeg svarer himmelen, og den skal svare jorden.