Hosea 2:14

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg vil legge øde hennes vinranker og fikentrær, som hun sa: 'Det er min lønn, som mine elskere har gitt meg.' Jeg gjør dem til skog, og markens dyr skal ete dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 20:35-36 : 35 Jeg vil føre dere inn i folkenes ørken, og der vil jeg gå i rette med dere, ansikt til ansikt. 36 Slik jeg gikk i rette med fedrene deres i Egypts ørken, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.
  • Åp 12:6 : 6 Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at de skulle sørge for henne i 1 260 dager.
  • Åp 12:14 : 14 Men kvinnen fikk de to vingene til den store ørnen, for at hun kunne fly ut i ørkenen, til sitt sted, der hun blir tatt vare på en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens åsyn.
  • Joh 6:44 : 44 Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham; og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
  • Mika 7:14-20 : 14 Gjet ditt folk med din stav, flokken som er din arv, som bor avsondret i skog midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i gamle dager. 15 Som i de dager da du dro ut av Egypts land, vil jeg la dem se under. 16 Folkene skal se og bli til skamme for all sin styrke; de legger hånden over munnen, ørene deres blir døve. 17 De skal slikke støv som slangen, som kryp på jorden. Skjelvende skal de komme ut fra sine festninger; til HERREN, vår Gud, skal de komme i frykt, og de skal være redde for deg. 18 Hvem er en Gud som du, som tilgir skyld og går forbi overtredelse hos en rest av sin arv? Han holder ikke fast på vreden for alltid, for han har glede i miskunn. 19 Han skal igjen forbarme seg over oss, han vil tråkke våre misgjerninger under føttene. Du skal kaste alle våre synder i havets dyp. 20 Du vil vise Jakob trofasthet og Abraham miskunn, slik du med ed lovet våre fedre i gamle dager.
  • Sef 3:9-9 : 9 For da vil jeg gi folkene rene lepper, så de alle påkaller Herrens navn og tjener ham skulder ved skulder. 10 Fra den andre siden av Kusjs elver skal mine tilbedere, mitt spredte folk, bære fram min offergave. 11 Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort mot meg. For da tar jeg bort fra din midte de jublende i din stolthet, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell. 12 Jeg lar bli tilbake i din midte et folk som er ydmykt og fattig; de søker tilflukt i Herrens navn. 13 Resten av Israel skal ikke gjøre urett og ikke tale løgn, og det skal ikke finnes en svikefull tunge i deres munn. Ja, de skal beite og legge seg, og ingen skremmer dem. 14 Juble, datter Sion! Rop av fryd, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, datter Jerusalem! 15 Herren har tatt bort dommen mot deg, han har ryddet din fiende av veien. Israels konge, Herren, er i din midte; du skal ikke mer frykte noe ondt. 16 Den dagen skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene synke! 17 Herren din Gud er i din midte, en mektig helt som frelser. Han gleder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop. 18 Dem som sørger over høytiden, samler jeg, de som er av deg; skammen lå som en byrde på deg. 19 Se, på den tiden vil jeg gjøre opp med alle som plager deg. Jeg frelser den halte og samler den bortdrevne; jeg vil gjøre dem til pris og til navn overalt på jorden der de ble til skamme. 20 På den tiden vil jeg føre dere hjem, på den tid da jeg samler dere. For jeg vil gjøre dere til navn og til lovsang blant alle jordens folk når jeg vender deres skjebne for øynene deres, sier Herren.
  • Sak 1:12-17 : 12 Da tok Herrens engel til orde og sa: Herren, Allhærs Gud, hvor lenge vil du ikke forbarme deg over Jerusalem og byene i Juda, som du har vært vred på i disse sytti årene? 13 Da svarte Herren engelen som talte med meg med gode, trøstende ord. 14 Engelen som talte med meg, sa til meg: Rop og si: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg er nidkjær for Jerusalem og for Sion, med stor nidkjærhet. 15 Og med stor vrede er jeg vred på folkeslagene som sitter trygt; for jeg var bare litt vred, men de hjalp til å gjøre det verre. 16 Derfor sier Herren: Jeg vender tilbake til Jerusalem med barmhjertighet. Mitt hus skal bygges der, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud, og målesnoren skal strekkes over Jerusalem. 17 Rop også: Så sier Herren, Allhærs Gud: Enda skal byene mine flyte over av det gode. Herren skal igjen trøste Sion og igjen velge Jerusalem.
  • Sak 8:19-23 : 19 Så sier Herren over hærskarene: Fasten i den fjerde, den femte, den sjuende og den tiende måneden skal bli for Juda hus til fryd og glede og til gode høytider. Elsk sannhet og fred! 20 Så sier Herren over hærskarene: Ennå skal folk komme, og innbyggere fra mange byer. 21 Innbyggere fra én by skal gå til en annen og si: La oss gå av sted for å søke Herrens velvilje og søke Herren over hærskarene. Jeg går også! 22 Mange folk og mektige folkeslag skal komme for å søke Herren over hærskarene i Jerusalem og be om nåde fra Herren. 23 Så sier Herren over hærskarene: I de dagene skal ti menn av alle språk blant folkene gripe fatt i kappefliken til en jødisk mann og si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.
  • Esek 34:22-31 : 22 vil jeg frelse flokken min, så den ikke lenger blir rov. Jeg vil dømme mellom sau og sau. 23 Jeg vil sette én hyrde over dem, og han skal gjete dem, min tjener David. Han skal gjete dem og være hyrde for dem. 24 Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste midt iblant dem. Jeg, Herren, har talt. 25 Jeg vil slutte en fredspakt med dem og gjøre ende på villdyrene i landet. De skal bo trygt i ørkenen og sove i skogene. 26 Jeg vil gjøre dem og traktene omkring høyden min til en velsignelse. Jeg sender regn i rette tid; velsignelsens regnskyll skal det bli. 27 Markens trær skal gi sin frukt, og landet skal gi sin grøde. De skal bo trygt på sin jord. Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg bryter stengene på åket deres og berger dem fra hånden til dem som gjør dem til slaver. 28 De skal ikke mer være rov for folkene, og markens dyr skal ikke ete dem. De skal bo trygt, og ingen skal skremme dem. 29 Jeg vil la en plantning til ry spire for dem. De skal ikke mer bli tatt av hungersnød i landet og ikke lenger bære folkenes spott. 30 Da skal de kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de er mitt folk, Israels hus, sier Herren Gud. 31 Dere er min flokk, sauene på beitet mitt; mennesker er dere. Jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
  • Esek 36:8-9 : 8 Men dere, Israels fjell, skal skyte skudd og bære frukt for mitt folk Israel, for de er snart på vei. 9 For se, jeg vender meg til dere; jeg vender meg til dere. Dere skal bli dyrket og sådd. 10 Jeg lar menneskene bli mange på dere, hele Israels hus, alle som en. Byene skal bli bebodd, og ruinene skal bygges opp. 11 Jeg vil gjøre både mennesker og dyr mange på dere; de skal bli mange og fruktbare. Jeg lar dere bli bosatt som i fordums dager og gjør det bedre med dere enn i begynnelsen. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 12 Jeg vil la mennesker gå over dere, mitt folk Israel; de skal ta dere i eie. Du skal være til arv for dem, og du skal ikke mer gjøre dem barnløse. 13 Så sier Herren Gud: Fordi de sier om deg: «Du fortærer mennesker og gjør ditt folk barnløst,» 14 derfor skal du ikke mer fortære mennesker og ikke mer gjøre ditt folk barnløst, sier Herren Gud. 15 Jeg vil ikke lenger la deg høre folkenes spott, og folkets hån skal du ikke bære mer. Dine folk skal du ikke mer få til å snuble, sier Herren Gud.
  • Esek 37:11-28 : 11 Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. De sier: Knoklene våre er tørket inn, håpet vårt er tapt; vi er avskåret. 12 Profeter derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg åpner gravene deres og fører dere, mitt folk, opp av gravene. Jeg fører dere til Israels land. 13 Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg åpner gravene deres og fører dere, mitt folk, opp av gravene. 14 Jeg gir min ånd i dere, og dere skal leve. Jeg lar dere få bo i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt og gjør det, sier Herren. 15 Herrens ord kom til meg, og det lød: 16 Du, menneske, ta deg en stav og skriv på den: For Juda og for israelittene som er med ham. Ta så en annen stav og skriv på den: For Josef, Efraims stav, og hele Israels hus som er med ham. 17 Sett dem sammen, den ene mot den andre, så de blir til én stav i din hånd. 18 Når ditt folk sier til deg: Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette? 19 Da skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Josefs stav, den som er i Efraims hånd, og israels stammer som er med ham, og legger dem sammen med Judas stav; jeg gjør dem til én stav, og de blir én i min hånd. 20 Stavene som du skriver på, skal du ha i hånden din, så de ser det med egne øyne. 21 Si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg henter israelittene fra de folkene de har gått til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land. 22 Jeg gjør dem til ett folk i landet, på Israels fjell. Én konge skal være konge for dem alle. De skal ikke lenger være to folk og ikke mer deles i to riker. 23 De skal ikke lenger gjøre seg urene med avgudene sine, med sine motbydelige ting og med alle sine overtredelser. Jeg frelser dem fra alle deres bosteder der de har syndet, og jeg renser dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. 24 Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal vandre etter mine lover, holde mine forskrifter og gjøre etter dem. 25 De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De, barna deres og barnebarna deres, skal bo der til evig tid. Og David, min tjener, skal være deres fyrste til evig tid. 26 Jeg slutter en fredspakt med dem; en evig pakt skal det være med dem. Jeg vil la dem bo der og gjøre dem tallrike, og jeg setter min helligdom midt iblant dem for alltid. 27 Min bolig skal være hos dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 28 Da skal folkene kjenne at jeg er Herren, som gjør Israel hellig, når min helligdom er hos dem for alltid.
  • Esek 39:25-29 : 25 Derfor, så sier Herren GUD: Nå vender jeg skjebnen for Jakob og forbarmer meg over hele Israels hus, og jeg brenner av nidkjærhet for mitt hellige navn. 26 Da skal de bære sin skam og all sin troløshet som de har vist mot meg, når de bor trygt på sitt land og ingen skremmer dem. 27 Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra sine fienders land, blir jeg helliget gjennom dem for øynene på mange folkeslag. 28 Da skal de kjenne at jeg er Herren deres Gud, fordi jeg lot dem gå i eksil blant folkene og siden samlet dem på deres eget land. Jeg lar ikke noen av dem bli igjen der. 29 Jeg vil ikke lenger skjule ansiktet mitt for dem, for jeg har øst ut min Ånd over Israels hus, sier Herren GUD.
  • Hos 2:3 : 3 Si til brødrene deres: 'Mitt folk', og til søstrene deres: 'Har fått miskunn'.
  • Amos 9:11-15 : 11 Den dagen reiser jeg Davids fallne hytte; jeg murer igjen bruddene i den, reiser ruinene hans og bygger den opp som i gamle dager. 12 for at de skal ta i eie Edoms rest og alle folkeslagene som kalles ved mitt navn, sier Herren, han som gjør dette. 13 Se, dager kommer, sier Herren, da plogmannen når igjen høsteren, og druetråkker følger etter såmannen. Fjellene skal dryppe av søt vin, og alle høydene skal smelte. 14 Jeg vender skjebnen for mitt folk Israel. De bygger opp igjen ødelagte byer og bosetter seg i dem; de planter vinmarker og drikker vinen; de anlegger hager og spiser frukten. 15 Jeg planter dem i deres egen jord, og de skal ikke mer bli rykket opp fra landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
  • Joh 12:32 : 32 Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.
  • Rom 11:26-27 : 26 Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Befrieren skal komme fra Sion, han skal vende ugudelighet bort fra Jakob; 27 og dette er min pakt med dem når jeg tar bort deres synder.
  • 1 Mos 34:3 : 3 Men hjertet hans knyttet seg til Dina, Jakobs datter. Han elsket den unge kvinnen og talte vennlig til henne.
  • Dom 19:3 : 3 Da brøt mannen hennes opp og dro etter henne for å tale vennlig til henne og føre henne tilbake. Tjeneren hans var med, sammen med et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus. Da jentas far så ham, gikk han ham glad i møte.
  • Høys 1:4 : 4 Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg, la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
  • Jes 30:18 : 18 Men Herren venter for å være nådig mot dere, derfor reiser han seg for å vise dere barmhjertighet. For Herren er en Gud av rett. Salige er alle som venter på ham.
  • Jes 35:3-4 : 3 Styrk de slappe hender, gjør de vaklende knærne sterke! 4 Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud! Han kommer med hevn, med gjengjeldelse fra Gud. Han selv kommer og frelser dere.
  • Jes 40:1-2 : 1 Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud. 2 Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er sonet, at hun fra Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.
  • Jes 49:13-26 : 13 Syng, himmel, og juble, jord! Bryt ut i jubel, dere fjell! For Herren trøster sitt folk og viser barmhjertighet mot sine elendige. 14 Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg. 15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha barmhjertighet med sønnen hun bar? Selv om de skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg. 16 Se, i mine håndflater har jeg risset deg; dine murer står alltid for meg. 17 Dine sønner skynder seg tilbake; dine ødeleggere og de som har lagt deg øde, drar bort fra deg. 18 Løft blikket og se omkring! Alle samler seg og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren: Du skal kle deg med dem alle som med smykker, og binde dem om deg som en brud. 19 For dine ruiner og øde plasser og det landet som ble revet ned, skal nå bli for trangt for innbyggerne, og de som slukte deg, skal være langt borte. 20 Enda skal de barna du ble berøvet, si i dine ører: «Plassen er for trang for meg; gjør rom for meg så jeg kan bo her.» 21 Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, bortført og drevet bort. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor er disse kommet fra?» 22 Slik sier Herren Gud: Se, jeg løfter min hånd mot folkeslagene, reiser mitt banner for folkene. De skal bære dine sønner i sin favn, og dine døtre skal bli båret på sine skuldre. 23 Konger skal være dine fosterfedre, og deres fyrstinner dine ammer. Med ansiktet mot jorden skal de kaste seg ned for deg og slikke støvet av føttene dine. Da skal du kjenne at jeg er Herren; de som venter på meg, skal ikke bli til skamme. 24 Kan bytte tas fra en kriger? Kan lovlig fangne bli befridd? 25 Ja, så sier Herren: Selv krigerens fanger skal tas fra ham, og byttet fra tyrannen skal slippe fri. Jeg vil føre sak mot dem som fører sak mot deg, og dine barn vil jeg frelse. 26 Jeg vil la dine undertrykkere spise sitt eget kjøtt, og de skal bli drukne av sitt eget blod som av søt vin. Da skal alle mennesker kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din gjenløser, Jakobs Mektige.
  • Jes 51:3-9 : 3 For HERREN trøster Sion, han trøster alle hennes ruiner. Han gjør ørkenen hennes som Eden og ødemarken som HERRENS hage. Jubel og glede skal finnes der, takk og sang. 4 Lytt til meg, mitt folk, gi øre til meg, mitt folkeslag! For en lov går ut fra meg, min rett gjør jeg til lys for folkene; den vil jeg fastsette. 5 Min rettferdighet er nær, min frelse er gått ut; mine armer dømmer folkene. Til meg venter kystlandene, og til min arm setter de sin lit. 6 Løft øynene mot himmelen og se på jorden der nede! For himmelen løses opp som røyk, jorden slites ut som en kledning, og de som bor på den, dør på samme vis. Men min frelse varer til evig tid, og min rettferdighet tar ikke slutt. 7 Hør på meg, dere som kjenner rettferdighet, folk som har min lov i hjertet: Frykt ikke for menneskers hån, og bli ikke forferdet over deres spott. 8 For møll skal ete dem som en kledning, og klesmøll skal ete dem som ull. Men min rettferdighet skal være til evig tid, og min frelse fra slekt til slekt. 9 Våkn opp, våkn opp, kle deg i kraft, du HERRENS arm! Våkn opp som i gamle dager, i eldgamle tider! Var det ikke du som hogg Rahab i stykker, som gjennomboret sjøuhyret? 10 Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei så de gjenløste kunne gå over? 11 HERRENS løskjøpte skal vende tilbake og komme til Sion med jubel; evig glede skal være over deres hode. Jubel og glede skal de nå, sorg og sukk skal flykte. 12 Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du, at du frykter et menneske som dør, og et menneskebarn som blir som gress? 13 Du har glemt HERREN, din skaper, han som spente ut himmelen og la jordens grunnvoll. Du skjelver stadig dagen lang for undertrykkerens vrede når han setter seg fore å ødelegge. Men hvor er undertrykkerens vrede? 14 Den fangne, bøyd ned, blir snart løst; han skal ikke dø og gå i graven, og han skal ikke mangle brød. 15 For jeg er HERREN din Gud, som setter havet i opprør så bølgene bruser; HERREN over hærskarene er hans navn. 16 Jeg har lagt mine ord i din munn og skjult deg i skyggen av min hånd, for å plante himmelen og grunnfeste jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk. 17 Våkn opp, våkn opp, stå opp, Jerusalem! Du som har drukket fra HERRENS hånd hans vredes beger, den dype skålen, rusens beger! Du drakk og tømte den til bunns. 18 Av alle de sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle de sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden. 19 To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg? 20 Dine sønner har segnet; de ligger ved alle gatehjørner som en gasell i nettet, fulle av HERRENS vrede, av din Guds refselse. 21 Derfor, hør nå dette, du plagede, du som er drukken, men ikke av vin. 22 Så sier din Herre, HERREN, din Gud som fører saken for sitt folk: Se, jeg tar ut av din hånd rusens beger, den dype skålen, mitt vredes beger; aldri mer skal du drikke av den. 23 Jeg gir den i hånden på dem som plaget deg, de som sa til din sjel: «Bøy deg ned, så vi kan gå over!» Du gjorde ryggen din til jord og som en gate for dem som gikk forbi.
  • Jer 2:2 : 2 Gå og rop ut for Jerusalem: Så sier Herren: Jeg minnes din ungdoms troskap, din brudekjærlighet, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
  • Jer 3:12-24 : 12 Gå og rop disse ordene mot nord og si: Vend tilbake, frafalne Israel, sier Herren. Jeg vil ikke se strengt på dere, for jeg er barmhjertig, sier Herren; jeg holder ikke vrede for alltid. 13 Bare erkjenn din skyld: at du har trosset Herren din Gud, at du spredte dine veier for fremmede under hvert grønt tre; men min røst hørte dere ikke, sier Herren. 14 Vend tilbake, frafalne barn, sier Herren. For jeg er herre over dere. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og føre dere til Sion. 15 Jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte; de skal gjete dere med kunnskap og forstand. 16 Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste». Den skal ikke komme opp i hjertet, de skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lages på nytt. 17 På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Alle folkeslag skal samle seg til den, til Herrens navn i Jerusalem, og de skal ikke lenger gå etter stivnakketheten i sitt onde hjerte. 18 I de dagene skal Judas hus gå sammen med Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det landet som jeg ga deres fedre i arv. 19 Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et herlig land, en vakker arv, en pryd blant folkeslagene? Jeg sa: Du skal kalle meg «Far» og ikke vende deg bort fra meg. 20 Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin mann, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren. 21 En røst høres på de bare haugene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud. 22 Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall. «Se, her er vi, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.» 23 Sannelig, det er bare løgn med haugene, larm fra fjellene. Sannelig, hos Herren vår Gud er Israels frelse. 24 Skammen har fortært våre fedres arbeid fra vår ungdom av: deres småfe og storfe, deres sønner og deres døtre.
  • Jer 16:14 : 14 Se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: «Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egypt.»
  • Jer 30:18-22 : 18 Så sier Herren: Se, jeg vender skjebnen for Jakobs telt og forbarmer meg over hans boliger. Byen skal bli bygd opp på sin ruinhaug, og palasset skal stå på sitt rette sted. 19 Fra dem skal det komme takk og lyden av dem som jubler. Jeg vil gjøre dem mange, og de skal ikke bli få. Jeg vil gjøre dem æret, og de skal ikke bli ringe. 20 Hans barn skal være som før, og hans menighet skal stå fast for mitt ansikt. Jeg vil straffe alle som undertrykker ham. 21 Hans fyrste skal være en av hans egne, hans hersker skal komme fra hans midte. Jeg vil la ham komme nær, og han skal tre fram for meg. For hvem er han som våger å binde sitt hjerte til å nærme seg meg? sier Herren. 22 Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
  • Jer 31:1-9 : 1 På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk. 2 Så sier Herren: Det folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen; da Israel gikk for å finne ro. 3 Fra det fjerne viste Herren seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg dratt deg med miskunn. 4 Igjen vil jeg bygge deg, og du skal bli bygd, jomfru Israel. Igjen skal du pynte deg med håndtrommene og gå ut i dans med dem som jubler. 5 Igjen skal du plante vinmarker på fjellene i Samaria; planterne skal plante og nyte frukten. 6 For det kommer en dag da vaktmenn roper på Efraims fjell: Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud! 7 For så sier Herren: Rop av glede for Jakob, juble i spissen for folkene! La det høres, pris og si: Frels, Herre, ditt folk, Israels rest! 8 Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ender. Blant dem er blind og lam, den gravide og den som føder, alle sammen. En stor skare skal vende tilbake hit. 9 Med gråt kommer de, med inderlige bønner leder jeg dem. Jeg fører dem til bekker med vann, på en jevn vei der de ikke snubler. For jeg er blitt en far for Israel, og Efraim er min førstefødte. 10 Hør Herrens ord, dere folkeslag! Forkynn på de fjerne øyene og si: Han som spredte Israel, skal også samle dem; han skal vokte dem som en hyrde sin flokk. 11 For Herren har frikjøpt Jakob og løst ham fra en som var sterkere enn ham. 12 De skal komme og juble på Sions høyde; de skal strømme til Herrens gode gaver, til korn, ny vin og fersk olje, til småfe og storfe. Deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal ikke lenger lide. 13 Da skal jomfruen glede seg i dans, og unge menn og gamle sammen. Jeg forvandler sorgen deres til jubel, jeg trøster dem og gjør dem glade etter deres sorg. 14 Jeg metter prestene med overflod, og mitt folk skal bli mette av min godhet, sier Herren. 15 Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over barna sine; hun vil ikke la seg trøste for barna sine, for de er ikke mer. 16 Så sier Herren: Hold stemmen din fra gråt og øynene dine fra tårer! For det er lønn for ditt arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land. 17 Det er håp for din framtid, sier Herren. Barna skal vende tilbake til sitt land. 18 Jeg har hørt, ja, jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en kalv som ikke er trent. Før meg tilbake, så skal jeg vende tilbake, for du er Herren, min Gud. 19 For etter at jeg vendte om, angret jeg; og etter at jeg fikk lære, slo jeg meg på hoften. Jeg ble skamfull, ja, jeg ble ydmyket, for jeg bar min ungdoms skam. 20 Er Efraim en dyrbar sønn for meg, et barn jeg har glede i? For hver gang jeg taler om ham, må jeg likevel huske ham. Derfor bruser mitt indre for ham; jeg vil vise ham barmhjertighet, sier Herren. 21 Sett deg veimerker, reis deg veiskilt! Legg hjertet til veien, den veien du gikk. Vend tilbake, jomfru Israel, vend tilbake til disse byene dine. 22 Hvor lenge vil du være på flukt, du troløse datter? For Herren har skapt noe nytt i landet: En kvinne skal verne en mann. 23 Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Enda en gang skal dette ordet sies i landet Juda og i byene der når jeg vender skjebnen deres: Herren velsigne deg, rettferds bolig, du hellige fjell! 24 Juda og alle byene skal bo der sammen, bønder og de som farer omkring med hjorden. 25 For jeg har gitt den trette sjel rikelig å drikke, og hver sjel som vansmekter, har jeg fylt. 26 Ved dette våknet jeg og så, og søvnen min var god for meg. 27 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil så Israels hus og Judas hus med både menneskers og dyrs ætt. 28 Som jeg holdt vakt over dem for å rykke opp og rive ned, for å ødelegge, utrydde og la det gå ille, slik vil jeg holde vakt over dem for å bygge og plante, sier Herren. 29 I de dagene skal de ikke lenger si: Fedrene åt sure druer, og barnas tenner blir sette på kant. 30 Nei, hver skal dø for sin egen synd. Hver som eter sure druer, hans tenner blir sette på kant. 31 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil slutte en ny pakt med Israels hus og Judas hus. 32 Ikke som den pakt jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt, den pakten som de brøt, selv om jeg var deres ektemann, sier Herren. 33 Men dette er den pakten jeg vil slutte med Israels hus etter de dagene, sier Herren: Jeg legger min lov i deres indre og skriver den på hjertene deres. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 34 Da skal de ikke lenger lære hverandre, hver og en sin neste og hver og en sin bror, og si: Kjenn Herren! For alle skal kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil tilgi deres skyld og ikke lenger huske synden deres. 35 Så sier Herren, han som gir solen til lys om dagen, som har fastsatt månen og stjernene til lys om natten, han som setter havet i opprør så bølgene bruser – Herren over hærskarene er hans navn. 36 Hvis disse ordningene viker bort fra mitt ansikt, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt ansikt alle dager. 37 Så sier Herren: Hvis himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvolder der nede kan utforskes, da vil også jeg forkaste hele Israels ætt for alt det de har gjort, sier Herren.
  • Jer 32:36-41 : 36 Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på kongen av Babel ved sverd, hungersnød og pest: 37 Se, jeg samler dem fra alle de landene som jeg drev dem bort til i min vrede og min harme og i stor harme. Jeg fører dem tilbake til dette stedet og lar dem bo trygt. 38 De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. 39 Jeg vil gi dem ett hjerte og én vei, så de kan frykte meg alle sine dager, til det beste for dem selv og for deres barn etter dem. 40 Jeg vil inngå en evig pakt med dem: Jeg vil ikke vende meg bort fra dem, men gjøre vel mot dem. Jeg vil legge min frykt i deres hjerte, så de ikke vender seg bort fra meg. 41 Jeg vil glede meg over dem og gjøre dem godt. Jeg vil plante dem i dette landet i troskap, av hele mitt hjerte og hele min sjel.
  • Jer 33:6-9 : 6 Se, jeg bringer henne legedom og helse; jeg vil lege dem og åpenbare for dem overflod av fred og sannhet. 7 Jeg vil vende Judas og Israels skjebne og bygge dem opp som før. 8 Jeg vil rense dem fra all deres skyld, den de har syndet mot meg; jeg vil tilgi alle deres skyld, den de har syndet mot meg, og deres opprør mot meg. 9 Denne byen skal bli for meg et navn til jubel, til pris og til ære for alle folk på jorden som hører om alt det gode jeg gjør mot dem. De skal frykte og skjelve over alt det gode og all den fred jeg gir den. 10 Så sier Herren: Det skal igjen høres på dette stedet, som dere sier er øde, uten mennesker og uten dyr – i Judas byer og på Jerusalems gater som er øde, uten mennesker, uten noen som bor der, og uten dyr – 11 lyd av jubel og lyd av glede, brudgommens røst og brudens røst, røst av dem som sier: "Takk Herren, hærskarenes Gud, for Herren er god, hans miskunn varer til evig tid", de som bærer fram takkoffer i Herrens hus. For jeg vil vende landets skjebne som før, sier Herren. 12 Så sier Herren, hærskarenes Gud: I dette stedet, som er øde, uten mennesker og uten dyr, og i alle byene, skal det igjen være beitemarker der gjetere lar småfeet hvile. 13 I byene i fjellandet, i lavlandet og i Negev, i Benjamins land, rundt Jerusalem og i Judas byer skal småfeet igjen gå forbi under hånden på den som teller dem, sier Herren. 14 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode ordet som jeg har talt over Israels hus og over Judas hus. 15 I de dagene og på den tiden lar jeg for David en rettferdig spire vokse fram; han skal gjøre rett og rettferd i landet. 16 I de dagene skal Juda bli frelst, og Jerusalem skal bo trygt. Dette er det hun skal kalles: "Herren, vår rettferdighet". 17 For så sier Herren: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som sitter på tronen for Israels hus. 18 Heller ikke skal de levittiske prestene mangle en mann som står for mitt ansikt og ofrer brennoffer, brenner grødeoffer og ofrer slaktoffer alle dager. 19 Herrens ord kom til Jeremia: 20 Så sier Herren: Dersom dere kan bryte min pakt med dagen og min pakt med natten, så dag og natt ikke kommer til sin tid, 21 da skal også min pakt med min tjener David brytes, så han ikke har en sønn som sitter på hans trone, og likeledes min pakt med de levittiske prestene, mine tjenere. 22 Som himmelens hær ikke kan telles og havets sand ikke kan måles, slik vil jeg gjøre Davids, min tjeners, ætt tallrik og de levittene som gjør tjeneste for meg. 23 Herrens ord kom til Jeremia: 24 Har du ikke sett hva dette folket sier: "De to slektene som Herren har valgt, dem har han forkastet"? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger er et folk for deres øyne. 25 Så sier Herren: Dersom ikke min pakt med dag og natt består, dersom jeg ikke har fastsatt himmelens og jordens ordninger, 26 da vil jeg også forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt, så jeg ikke tar noen av hans etterkommere til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil vende deres skjebne og vise dem barmhjertighet.
  • Esek 20:10 : 10 Så førte jeg dem ut av Egypts land og ledet dem inn i ørkenen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    15Jeg vil stille henne til regnskap for Baal-dagene, da hun tente røkelse for dem. Hun pyntet seg med neseringen og smykkene sine og gikk etter sine elskere, men meg glemte hun, sier Herren.

    16Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte.

  • 80%

    12Nå vil jeg avdekke hennes skam for øynene på hennes elskere, og ingen skal redde henne ut av min hånd.

    13Jeg gjør slutt på all hennes glede, hennes høytider, nymånedager og sabbater, alle hennes festtider.

  • Jer 2:1-2
    2 vers
    79%

    1Herrens ord kom til meg:

    2Gå og rop ut for Jerusalem: Så sier Herren: Jeg minnes din ungdoms troskap, din brudekjærlighet, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.

  • Hos 2:2-3
    2 vers
    78%

    2Juda og Israels barn skal samle seg, de skal sette én leder over seg, og de skal dra opp fra landet; for stor er Jisreels dag.

    3Si til brødrene deres: 'Mitt folk', og til søstrene deres: 'Har fått miskunn'.

  • 77%

    5Ellers vil jeg kle henne naken og stille henne fram som den dagen hun ble født. Jeg vil gjøre henne til en ørken, gjøre henne til et tørt land og la henne dø av tørst.

    6Hennes barn vil jeg ikke vise miskunn, for de er barn av utroskap.

    7For deres mor har drevet hor; hun som unnfanget dem, har handlet skammelig. For hun sa: 'Jeg vil gå etter mine elskere, de som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og mine drikker'.

    8Derfor, se, jeg setter torner i veien din og murer henne inne med et gjerde; stiene hennes skal hun ikke finne.

    9Hun skal jage etter sine elskere, men ikke nå dem; hun skal lete etter dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: 'Jeg vil gå og vende tilbake til min første mann, for det var bedre for meg da enn nå'.

    10Hun forsto ikke at det var jeg som gav henne kornet, den nye vinen og oljen. Jeg lot sølvet øke for henne og gullet – det brukte de til Baal.

  • 35Jeg vil føre dere inn i folkenes ørken, og der vil jeg gå i rette med dere, ansikt til ansikt.

  • 14Vend tilbake, frafalne barn, sier Herren. For jeg er herre over dere. Jeg vil ta dere, én fra en by og to fra en slekt, og føre dere til Sion.

  • 74%

    19Jeg vil ta Baalenes navn bort fra hennes munn; de skal ikke lenger nevnes ved navn.

    20Jeg slutter en pakt for dem den dagen med dyrene på marken, med fuglene under himmelen og med krypet på jorden. Bue og sverd og krig vil jeg bryte bort fra landet, og jeg lar dem bo trygt.

  • 73%

    7Jeg lot deg bli tallrik som markens vekster. Du vokste og ble stor, du nådde fram til full ungdomspryd. Brystene ble faste, håret vokste, men du var naken og bar.

    8Jeg gikk forbi deg igjen og så at din tid var kjærlighetens tid. Jeg bredte kappen min over deg og dekket din nakenhet. Jeg sverget deg troskap og gikk inn i en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.

  • 20For fra gammel tid brøt jeg ditt åk, jeg slet over dine bånd. Men du sa: «Jeg vil ikke tjene!» For på hver høy høyde og under hvert grønt tre la du deg ned og drev hor.

  • 37derfor, se, jeg samler alle dine elskere som du fant behag i, og alle som du elsket, ja, alle som du hatet; jeg samler dem mot deg fra alle kanter. Jeg vil blotte din nakenhet for dem, og de skal se all din nakenhet.

  • 22Derfor, Oholiba, så sier Herren Gud: Se, jeg hisser opp dine elskere mot deg, dem du fikk avsky for, og jeg lar dem komme mot deg fra alle kanter.

  • 1Herren sa til meg: Gå igjen og elsk en kvinne som er elsket av en annen og driver hor. Slik elsker Herren israelittene, selv om de vender seg til andre guder og elsker rosinkaker.

  • 14Jeg lar meg finnes av dere, sier Herren. Jeg vil vende deres skjebne og samle dere fra alle folkeslag og fra alle steder som jeg har drevet dere bort til, sier Herren. Jeg fører dere tilbake til det stedet jeg førte dere bort fra.

  • Jer 3:7-8
    2 vers
    72%

    7Jeg sa: Etter at hun har gjort alt dette, skal hun vende tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Det så hennes troløse søster Juda.

    8Jeg så at nettopp fordi frafalne Israel hadde drevet ekteskapsbrudd, sendte jeg henne bort og ga henne skilsmissebrev. Likevel ble ikke hennes søster, den troløse Juda, redd; hun gikk av sted og drev også hun hor.

  • 71%

    2Så sier Herren: Det folket som slapp unna sverdet, fant nåde i ørkenen; da Israel gikk for å finne ro.

    3Fra det fjerne viste Herren seg for meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg; derfor har jeg dratt deg med miskunn.

    4Igjen vil jeg bygge deg, og du skal bli bygd, jomfru Israel. Igjen skal du pynte deg med håndtrommene og gå ut i dans med dem som jubler.

  • 71%

    6For som en forlatt kvinne, sorgfull til sinns, kalte Herren deg; som en ungdoms hustru som blir forkastet, sier din Gud.

    7I et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.

  • 5Jeg tok meg av deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.

  • 5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin kjære? Under epletreet vekket jeg deg; der var din mor i rier med deg, der fødte hun som fødte deg.

  • 71%

    19Se, på den tiden vil jeg gjøre opp med alle som plager deg. Jeg frelser den halte og samler den bortdrevne; jeg vil gjøre dem til pris og til navn overalt på jorden der de ble til skamme.

    20På den tiden vil jeg føre dere hjem, på den tid da jeg samler dere. For jeg vil gjøre dere til navn og til lovsang blant alle jordens folk når jeg vender deres skjebne for øynene deres, sier Herren.

  • 15Hva har min kjære å gjøre i mitt hus, når hun utfører sine mange onde planer? Kan hellig offerkjøtt fjerne ulykken fra deg? Da kunne du juble.

  • 25Hold foten din fra å gå bar og halsen din fra tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»

  • 10Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!

  • 17Så kom Babylons sønner til henne og gikk inn til henne i kjærlig leie; de gjorde henne uren med sin utukt. Men hun ble uren ved dem, og hun fikk avsky for dem.

  • 19Jeg fører Israel tilbake til hans beitemark. Han skal beite på Karmel og Basan, og på Efraims fjell og i Gilead skal hans sjel bli mett.

  • 3For HERREN trøster Sion, han trøster alle hennes ruiner. Han gjør ørkenen hennes som Eden og ødemarken som HERRENS hage. Jubel og glede skal finnes der, takk og sang.

  • Jer 3:1-2
    2 vers
    70%

    1De sier: Hvis en mann sender sin kone bort, og hun går fra ham og blir en annen manns, kan han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke det landet da bli sterkt vanhelliget? Du har drevet hor med mange elskere – og nå vil du vende tilbake til meg? sier Herren.

    2Løft blikket mot de bare haugene og se! Hvor er det du ikke har ligget? Langs veiene satt du og ventet på dem, som en araber i ørkenen. Du vanhelliget landet med din hor og din ondskap.

  • 4Du skal ikke mer kalles Forlatt, og landet ditt skal ikke mer kalles Ødemark. Men du skal kalles: "Min lyst er i henne", og landet ditt: "Den som er tatt til ekte". For Herren har sin lyst i deg, og landet ditt blir tatt til ekte.

  • 20Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin mann, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren.

  • 9Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i assyrernes hender, dem hun hadde lystet etter.

  • 35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord!

  • 11Jeg er min elskedes, og mot meg står hans begjær.

  • 23Det skal skje den dagen, sier Herren: Jeg svarer himmelen, og den skal svare jorden.