Høysangen 7:11

Norsk lingvistic Aug 2025

Jeg er min elskedes, og mot meg står hans begjær.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Høys 4:8 : 8 Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehuler, fra leopardfjellene.
  • Høys 1:4 : 4 Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg, la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
  • Høys 2:10-13 : 10 Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom! 11 For se, vinteren er omme, regnet er forbi, det er borte. 12 Blomstene viser seg i landet, tiden for sang er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land. 13 Fikentreet setter sine tidlige frukter, og vintrærne står i blomst og dufter. Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.

    13La oss stå tidlig opp og gå til vinmarkene; la oss se om vinranken har blomstret, om drueblomsten har åpnet seg, om granateplene står i blomst. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.

  • 82%

    7Jeg byr dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hunnhjortene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.

    8Hør! Det er min kjæreste! Se, der kommer han, springende over fjellene, hoppende over haugene.

    9Min kjæreste ligner en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, ser inn gjennom vinduene, speider gjennom gitteret.

    10Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!

    11For se, vinteren er omme, regnet er forbi, det er borte.

  • 81%

    8Din skikkelse er lik en palme, og brystene dine som drueklaser.

    9Jeg sa: Jeg vil stige opp i palmen, la meg gripe tak i grenene. Må brystene dine være som vinrankens klaser, og duften av din pust som epler.

    10Din gane er som den beste vin – den går rett til min kjære, den flyter over leppene og lar de sovendes lepper tale.

  • 81%

    1Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor tok kjæresten din veien? Vi vil lete etter ham sammen med deg.

    2Min kjæreste gikk ned til hagen sin, til krydderbedene, for å gjete i hagene og plukke liljer.

    3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter mellom liljene.

  • 18Kom, la oss drikke oss mette av kjærlighet til morgenen; la oss nyte elskov.

  • 78%

    13En myrrapose er min kjære for meg; mellom brystene mine hviler han.

    14En hennaklase er min kjære for meg i vingårdene ved En-Gedi.

  • 78%

    13Fikentreet setter sine tidlige frukter, og vintrærne står i blomst og dufter. Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!

    14Min due, i klippens kløfter, i skjul på de bratte stedene, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og utseendet ditt er vakkert.

  • 78%

    16Min kjæreste er min, og jeg er hans, han som gjeter mellom liljene.

    17Til dagen blir sval og skyggene flyr, vend tilbake, min kjæreste, vær som en gasell eller som en ung hjort på fjellene som skiller.

  • 77%

    1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud; jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, og bli beruset av kjærlighet!

    2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Hør! Min kjæreste banker på: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fylt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»

  • 77%

    13Du som bor i hagene! Vennene lytter til din stemme; la meg få høre den.

    14Skynd deg, min kjære, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.

  • 77%

    15En hagenes kilde, en brønn med levende vann, som strømmer fra Libanon.

    16Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min så duftene strømmer. La min kjære komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.

  • 77%

    7Si meg, du som min sjel elsker: Hvor beiter du? Hvor lar du hjorden hvile midt på dagen? Hvorfor skulle jeg være som en som tilslører seg ved flokkene til dine venner?

    8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved gjeternes boliger.

  • 6Ditt hode er som Karmel, og håret på hodet er som purpur; i lokkene er en konge fanget.

  • 8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehuler, fra leopardfjellene.

  • 6Til dagen blåser svalt og skyggene forsvinner, går jeg til myrraberget og til røkelseshøyden.

  • 74%

    2Nå vil jeg stå opp og gå omkring i byen, på gatene og på torgene; jeg vil lete etter ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men fant ham ikke.

    3Vaktmennene som patruljerer i byen, fant meg. Jeg spurte: Har dere sett ham som min sjel elsker?

    4Knapt hadde jeg gått forbi dem før jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i kammeret hos henne som fødte meg.

    5Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, la den ikke våkne før den selv vil.

    6Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, av alle krydder fra kjøpmannen?

  • 1Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min elskedes vingård. Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde.

  • 16Se, du er vakker, min kjære, ja, herlig; også vårt leie er grønt.

  • 73%

    3Hans venstre arm er under hodet mitt, hans høyre omfavner meg.

    4Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyr den ikke før den selv vil!

    5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin kjære? Under epletreet vekket jeg deg; der var din mor i rier med deg, der fødte hun som fødte deg.

  • 4Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg, la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.

  • 11Jeg gikk ned til nøttehagen for å se på spirene i dalbunnen, for å se om vinranken hadde blomstret, om granateplene hadde satt knopper.

  • 6Jeg åpnet for min kjæreste, men min kjæreste hadde trukket seg bort, han var gått. Min sjel sviktet meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.

  • 73%

    3Som et epletre blant trær i skogen, slik er min kjæreste blant de unge mennene. Jeg lengtet etter å sitte i skyggen hans, og jeg satte meg; hans frukt er søt for min gane.

    4Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.

  • 8Han gikk forbi på gata ved hennes hjørne og styrte kursen mot huset hennes.

  • 9Hva er din kjæreste fremfor en annen kjæreste, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjæreste fremfor en annen, siden du ber oss så inntrengende?

  • 12En lukket hage er du, min søster, min brud, en lukket hage, en forseglet kilde.

  • 2Må han kysse meg med kyss av sin munn! For dine kjærtegn er bedre enn vin.