Høysangen 5:6
Jeg åpnet for min kjæreste, men min kjæreste hadde trukket seg bort, han var gått. Min sjel sviktet meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min kjæreste, men min kjæreste hadde trukket seg bort, han var gått. Min sjel sviktet meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg bort og var gått. Sjelen min sviktet da han talte. Jeg søkte ham, men jeg fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han gav meg ikke svar.
Jeg åpnet for min kjære, men min kjære hadde trukket seg bort, han var gått. Jeg ble fra meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg lukket opp for min elskede, men min elskede hadde vendt seg bort og gått. Min sjel svant da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men han var allerede borte; han hadde snudd seg bort. Hjertet mitt brast ved hans ord. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake og gått bort: sjelen min sviktet da han talte; jeg lette etter ham, men jeg kunne ikke finne ham; jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake og var gått: min sjel svant hen ved hans ord: Jeg søkte ham, men jeg kunne ikke finne ham; jeg ropte på ham, men han ga meg ingen svar.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde vendt seg bort, han var gått videre. Sjelen min svek meg da han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke, jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde vendt seg bort, han var gått. Min sjel svevde da han snakket. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake, og var borte: min sjel sviktet da han talte: jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men han hadde trukket seg tilbake og var forsvunnet; sjelen min sviktet da han talte, jeg søkte ham, men fant ham ikke, og da jeg ropte på ham, svarte han meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake, og var borte: min sjel sviktet da han talte: jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Min sjel gikk ut ved hans ord. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
I opened to my beloved, but he had withdrawn and was gone. My soul failed when he spoke. I sought him, but I could not find him; I called him, but he did not answer.
Jeg åpnet for min kjære, men han var gått bort og forsvunnet. Hjertet mitt sank da han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg, jeg lod op for min Kjæreste, men min Kjæreste havde vendt sig bort, han var gaaen forbi; (da) udgik min Sjæl ved det, han havde talet, jeg ledte efter ham, men fandt ham ikke, jeg kaldte ad ham, men han svarede mig ikke.
I opened to my beloved; but my beloved had withdrawn himself, and was gone: my soul failed when he spake: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Mitt hjerte sank da han snakket: Jeg søkte ham, men jeg kunne ikke finne ham; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
I opened to my beloved; but my beloved had withdrawn himself, and was gone. My soul failed when he spoke: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
I opened to my beloved; but my beloved had withdrawn himself, and was gone: my soul failed when he spake: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde forlatt, gått bort. Hjertet mitt sank når han talte. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte ikke.
Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde trukket seg tilbake – han hadde gått videre. Hjertet mitt sank når han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke. Jeg ropte ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet for min elskede; Men min elskede hadde trukket seg tilbake og var borte. Jeg ble motløs da han talte: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke; Jeg kalte på ham, men han svarte meg ikke.
Jeg åpnet døren for min elskede; men min elskede hadde dratt videre, og var borte, sjelen min ble svak da han vendte seg fra meg; jeg fulgte etter ham, men jeg kom ikke nær ham; jeg ropte navnet hans, men han svarte meg ikke.
Neuerthelesse wha I had opened vnto my beloued, he was departed, and gone his waye. Now like as afore tyme whan he spake, my hert coude no longer refrayne: Euen so now I sought hi, but I coude not fynde him: I cried vpon him, neuerthelesse he gaue me no answere.
I opened to my welbeloued: but my welbeloued was gone, and past: mine heart was gone when hee did speake: I sought him, but I coulde not finde him: I called him, but hee answered mee not.
I opened vnto my beloued, but he was departed and gone his way: Now whe he spake, my heart was gone: I sought him, but I coulde not finde him: I cryed vpon hym, neuerthelesse he gaue me no aunswere.
I opened to my beloved; but my beloved had withdrawn himself, [and] was gone: my soul failed when he spake: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
I opened to my beloved; But my beloved left; gone away. My heart went out when he spoke. I looked for him, but I didn't find him. I called him, but he didn't answer.
I opened to my beloved, But my beloved withdrew -- he passed on, My soul went forth when he spake, I sought him, and found him not. I called him, and he answered me not.
I opened to my beloved; But my beloved had withdrawn himself, `and' was gone. My soul had failed me when he spake: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
I opened to my beloved; But my beloved had withdrawn himself, [and] was gone. My soul had failed me when he spake: I sought him, but I could not find him; I called him, but he gave me no answer.
I made the door open to my loved one; but my loved one had taken himself away, and was gone, my soul was feeble when his back was turned on me; I went after him, but I did not come near him; I said his name, but he gave me no answer.
I opened to my beloved; but my beloved left; and had gone away. My heart went out when he spoke. I looked for him, but I didn't find him. I called him, but he didn't answer.
I opened for my beloved, but my lover had already turned and gone away. I fell into despair when he departed. I looked for him but did not find him; I called him but he did not answer me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor tok kjæresten din veien? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
2Min kjæreste gikk ned til hagen sin, til krydderbedene, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter mellom liljene.
1På mitt leie om nettene søkte jeg ham som min sjel elsker; jeg søkte ham, men fant ham ikke.
2Nå vil jeg stå opp og gå omkring i byen, på gatene og på torgene; jeg vil lete etter ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men fant ham ikke.
3Vaktmennene som patruljerer i byen, fant meg. Jeg spurte: Har dere sett ham som min sjel elsker?
4Knapt hadde jeg gått forbi dem før jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i kammeret hos henne som fødte meg.
5Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, la den ikke våkne før den selv vil.
6Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, av alle krydder fra kjøpmannen?
7Vaktmennene som patruljerer i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne av murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjæreste, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din kjæreste fremfor en annen kjæreste, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjæreste fremfor en annen, siden du ber oss så inntrengende?
1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud; jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, og bli beruset av kjærlighet!
2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Hør! Min kjæreste banker på: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fylt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
3Jeg har tatt av meg kjortelen – hvordan skulle jeg ta den på igjen? Jeg har vasket føttene – hvordan skulle jeg gjøre dem skitne?
4Min kjæreste rakte hånden inn gjennom hullet, og mitt indre rørte seg for ham.
5Jeg sto opp for å åpne for min kjæreste; hendene mine dryppet av myrra, fingrene av flytende myrra, på håndtakene på låsen.
6Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre omfavner meg.
7Jeg byr dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hunnhjortene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
8Hør! Det er min kjæreste! Se, der kommer han, springende over fjellene, hoppende over haugene.
9Min kjæreste ligner en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, ser inn gjennom vinduene, speider gjennom gitteret.
10Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
10Din gane er som den beste vin – den går rett til min kjære, den flyter over leppene og lar de sovendes lepper tale.
11Jeg er min elskedes, og mot meg står hans begjær.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
7Si meg, du som min sjel elsker: Hvor beiter du? Hvor lar du hjorden hvile midt på dagen? Hvorfor skulle jeg være som en som tilslører seg ved flokkene til dine venner?
16Min kjæreste er min, og jeg er hans, han som gjeter mellom liljene.
17Til dagen blir sval og skyggene flyr, vend tilbake, min kjæreste, vær som en gasell eller som en ung hjort på fjellene som skiller.
6Til dagen blåser svalt og skyggene forsvinner, går jeg til myrraberget og til røkelseshøyden.
13En myrrapose er min kjære for meg; mellom brystene mine hviler han.
14En hennaklase er min kjære for meg i vingårdene ved En-Gedi.
19Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg. Mine prester og mine eldste omkom i byen; de søkte mat for å holde livet oppe.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med et eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av kjedet om halsen din.
4Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg, la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
10Herre, all min lengsel ligger åpen for deg; mitt sukk er ikke skjult for deg.
14Min due, i klippens kløfter, i skjul på de bratte stedene, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og utseendet ditt er vakkert.
3Hans venstre arm er under hodet mitt, hans høyre omfavner meg.
4Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyr den ikke før den selv vil!
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin kjære? Under epletreet vekket jeg deg; der var din mor i rier med deg, der fødte hun som fødte deg.
1Å, om du var som min bror, en som fikk die ved min mors bryst! Fant jeg deg ute, skulle jeg kysse deg; ingen ville forakte meg.
16Jeg ropte på min tjener, men han svarer ikke; med min egen munn må jeg bønnfalle ham.
12En lukket hage er du, min søster, min brud, en lukket hage, en forseglet kilde.
16Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min så duftene strømmer. La min kjære komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
12Før jeg visste av det, satte min lengsel meg på mitt edle folks vogner.
16Ganen hans er sødme, og hele ham er herlig. Dette er min kjæreste, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
13Du som bor i hagene! Vennene lytter til din stemme; la meg få høre den.
14Skynd deg, min kjære, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
10Hvem er hun som trer fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærer med faner?
15Derfor gikk jeg ut for å møte deg, for ivrig å søke etter deg, og jeg fant deg.